Publisert: 18.09.2022

Endret: 26.09.2022

Sosialtjenester

 

Beregnet utgiftsbehov til sosialtjenester

Figuren nedenfor viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosialtjeneste.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde klart høyere utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2021 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 16,4 prosent over landsgjennomsnittet. Oslo og Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 39,9 og 30,3 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Bærum og Tromsø med henholdsvis 15,8 og 12,4 prosent under landsgjennomsnittet.

Sosialtjeneste. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00.

Vi ser at fra 2020 til 2021 var det for ASSS-kommunene samlet en liten nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet.

 Netto driftsutgifter 

Sosialtjeneste (”ressursbruk”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kroner per innbygger.

Figuren overfor viser at i 2021 var ressursbruken innenfor sosialtjeneste høyest i Oslo og lavest i Drammen.

I 2021 var Oslos netto driftsutgifter til sosialtjeneste 1 230 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 514 kroner lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2021 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor sosialtjeneste i gjennomsnitt 660 kroner over utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov og fire ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosialtjeneste opp med om lag 135 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Driftsutgiftene økte fra året før i seks av kommunene.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor sosialtjenester på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor sosialtjenester måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.  

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk. Avvik fra landsgjennomsnittet. Indeks 2021

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til sosialtjenester enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figur 3 viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur 2. Forskjellen er at figur 3 viser avvikene på indeksform, mens figur 2 viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i  figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet. 

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til sosialtjenester enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer sosialtjenester i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Sosialtjeneste (”prioritering”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kr per innbygger.

Figuren viser at i 2021 var det Bergen og Oslo , som brukte størst andel av inntektene på sosialtjeneste, mens andelen var lavest i Drammen og Bærum.

I 2021 brukte ASSS-kommunene samlet sett om lag 580 kroner mer på sosialtjeneste per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Sju av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på sosialtjeneste enn landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner brukte mindre.

 

Produksjon og effektivitet i 2021

Figuren under viser tall for sosialtjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter11 og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2021. 

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive. 

Sosialtjeneste. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter

Figuren overfor viser at i 2021 var produksjonen innenfor sosialtjeneste størst i Tromsø og lavest i Fredrikstad. Tromsøs produksjon innenfor sosialtjeneste var 25,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Fredrikstads produksjon var 13,5 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2021 var det Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor sosialtjeneste, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Tromsø var 37,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Tromsø var 25,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter var 8,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Oslo var 12,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Oslo  var 1,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,8 prosent høyere enn ASSS-snittet.