Figuren nedenfor viser forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til helsetjeneste.  

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til helsetjenester per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2021 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 11,7 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 15,9 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 6,1 prosent under landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2020 til 2021 var det for ASSS-kommunene samlet en økning  i indeksen for utgiftsbehov til helsetjeneste per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet

Netto driftsutgifter 

Figuren ovenfor viser at i 2021 var ressursbruken innenfor helsetjeneste lavest i Sandnes og Stavanger og høyest i Oslo, Bærum og Drammen.

Sandnes netto driftsutgifter til helsetjeneste var 682 kroner lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var 1 500 kroner høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2021 var ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor helsetjeneste i gjennomsnitt 638 kroner høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til helsetjeneste opp med 450 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Driftsutgiftene økte fra året før i åtte av kommunene. Det kan ses i sammenheng med at de største kommunene har hatt høyere koronarelaterte kostnader innen helse enn resten av landet.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor kommunehelse på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor kommunehelse måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til kommunehelse enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i  figuren over hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet. 

Figuren overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter helsetjenester enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer helsetjenester i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren over viser at i 2021 var det Oslo og Drammen som brukte størst andel av inntektene på helsetjeneste, mens andelen var lavest i Sandnes og Stavanger.

I 2021 brukte ASSS-kommunene samlet sett 540  kroner mer på helsetjenester per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på helsetjeneste enn landsgjennomsnittet, mens fire  ASSS-kommuner brukte mindre. Fra 2020 til 2021 var det en økning i andelen av inntektene som ASSS- kommunene brukte på helsetjenester. Økningen var særlig sterk i Oslo noe som må ses i sammenheng med at Oslo har prioritert økte ressurser  til helsetjenester som følge av koronapandemien.

Produksjon og effektivitet i 2021

Figuren nedenfor viser tall for helsetjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2021.  

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.  

Figuren over viser at i 2021 var produksjonen innenfor helsetjeneste størst i Tromsø og Trondheim og lavest i Sandnes. Tromsøs og Trondheims produksjon innenfor helsetjeneste var henholdsvis 23,6 og 17,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 9,9 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2021 var det Bergen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor helsetjeneste, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Bergen var 19,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Bergen var  0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Oslo var 16,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Oslo var 1,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 17,1 prosent høyere. Effektiviteten må sesi sammenheng med håndteringen av koronapandemien.

 Endring i produksjon og effektivitet fra 2020 til 2021 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor helsetjeneste fra 2020 til 2021. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2020 til 2021 på grunn av håndteringen av koronapandemien. Indikatorene som produksjonsindeksen er bygget opp av vil i liten grad fange opp den økte aktiviteten i kommunene til vaksinering, smittevern, testing og smittesporing.  Dersom denne ekstraordinære innsatsen i kommunene har fortrengt annen aktivitet kan det gi seg utslag i lavere produksjon målt med indeksen. Dersom det for eksempel er blitt gjennomført færre ordinære kontroller på helsestasjonen, vil det gi lavere produksjonsindeks for kommunene.  

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflatering av 2021-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor helsetjeneste. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

For ASSS-kommunene var det i snitt oppgang i produksjonen og en oppgang i behovet. Sandnes og Tromsø hadde den største økningen i produksjonen. Fra 2020 til 2021 var det en kraftig økning i ressursbruken noe som må tilskrives håndteringen av koronapandemien i kommunene blant annet vaksinering. Siden denne aktiviteten ikke fanges opp i de kommunenes ordinære aktivitet som inngår i produksjonsindeksen, vises det i disse beregningene som en kraftig nedgang i effektivitet. I gjennomsnitt økte ressurbruken med 35,3 prosent fra 2020 til 2021 for ASSS-kommunene. Oslo hadde den største økningen i ressursinnsatsen med nesten 50 prosent.