Barnevern

Beregnet utgiftsbehov til barnevern

Figuren nedenfor viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnevern.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnevern per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2021 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 5,3 prosent over landsgjennomsnittet. Oslo og Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 14,3 og 10,9 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Trondheim og Tromsø med henholdsvis 5,5 og 5,4 prosent under landsgjennomsnittet.

Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00.

Vi ser at fra 2020 til 2021 var for ASSS-kommunene samlet en liten økning i indeksen for utgiftsbehov til barnevern sett i forhold til landsgjennomsnittet.

Netto driftsutgifter

Barnevern (”ressursbruk”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kroner per innbygger.

Figuren overfor viser at i 2021 var ressursbruken innenfor barnevern lavest i Sandnes og Bærum og høyest i Fredrikstad.

Sandnes netto driftsutgifter til barnevern var 690 kroner lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Fredrikstad netto driftsutgifter var 393 kroner høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2021 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnevern i gjennomsnitt 240 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Sju ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og tre ASSS-kommuner hadde høyere.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor barnvern på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor barnevern måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk. Avvik fra landsgjennomsnittet. Indeks 2020

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnevern enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet.

Figuren overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnevern enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnevern i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Barnevern (”prioritering”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kr per innbygger.

Figuren overfor viser at i 2021 var det Bærum, Oslo og Sandnes som brukte minst andel av inntektene på barnevern, mens andelen var høyest i Fredrikstad.

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2021 290 kroner mindre på barnevern per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fire av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på barnevern enn landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner brukte mindre. Fra 2020 til 2021 var det en nedgang i andelen av inntektene som ASSS- kommunene brukte på barnevern.

Produksjon og effektivitet i 2021

Figuren under viser tall for barnevern der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2021.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter

Figuren over viser at i 2021 var produksjonen innenfor barnevern størst i Drammen og lavest i Bærum. Drammens produksjon innenfor barnevern var 16,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 25,1 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2021 var det Sandnes som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern, mens Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Sandnes var 31,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Sandnes var 4,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter 20,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Fredrikstad var 12,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Fredrikstad var 8,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter 23,4 prosent høyere.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2020 til 2021

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnevern fra 2020 til 2021. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2020 til 2021 på grunn av håndteringen av koronapandemien begge årene. Aktiviteten i barnevernet er trolig påvirket både av koronapandemien, men også forberedelse til barnevernsreformen som ble innført fra 2022. Barnevernsreformen oppfordrer til å vri ressurser og aktivitet fra kommunalt barnevern til forebyggende arbeid.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2021-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnevern. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune.

Både produksjonen og behovet gikk ned i alle ASSS- kommunene. Produksjonen falt mer enn behovet skulle tilsi, men en slik nedgang er i tråd med intensjonen i barnevernsreformen. Det var også nedgang i ressurbruken, og for gjennomsnittet av ASSS- kommunene falt ressursbruken mer en produksonen slik at effektiviteten økte.