Fremtidig utvikling i utgiftsbehov

Prosentvis vekst

Beregningene i dette kapitlet bygger på MMMM-alternativet i SSBs befolkningsfremskrivning som ble publisert i juli 2022.  

I figur 1 nedenfor ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2028 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene samlet sett. Det er ikke tatt med den delen av demografikostnadene som berører Oslos fylkeskommunale oppgaver.

Frem til 2028 tilsier forventet befolkningsutvikling i ASSS-kommunene at brutto driftsutgifter må øke med om lag 4,3 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2021. Veksten i utgiftsbehov kommer innenfor pleie og omsorg der det er forventet en økning på om lag 15 prosent. Innen barnehage er det ventet nedgang fra 2022 til 2023 før utgiftene stabiliseres og øker noe mot slutten av perioden. For grunnskole er det ventet om lag uendrede kostnader frem til  2024 før kostnadene forventes å avta. For  perioden er den ventet en nedgang på  3,8 prosent.

Figuren under viser hvordan samlet vekst i utgiftsbehov varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2028 kan forvente en vekst i demografikostnadene i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet på om lag 5,3 prosent. Dette er sterkere vekst enn resten av landet. Trondheim den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med 7,6 prosent.

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor grunnskole varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem til 2028 kan forvente en nedgang i demografikostnadene innenfor grunnskole på 4,8 prosent. Dette er klart mindre nedgang enn i resten av landet som kan forvente en nedgang på i underkant av 7,6 prosent. Tromsø er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest nedgang med om lag 10,0 prosent. Deretter følger Drammen og Stavanger som kan også forvente nedgang på henholdsvis om lag 6,2 og 5,5 prosent.

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem til 2028 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor pleie og omsorg på om lag 15 prosent . Dette er noe lavere enn veksten i resten av landet der veksten forventes å bli 15,5 prosent. Tromsø og Trondheim er de av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 17,5 rosent. Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Bergen med 13,4 prosent.

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor barnehager varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem til 2028 kan forvente en nedgang i demografikostnadene innenfor barnehager på 1,3 prosent. Kommunene i resten av landet kan forvente en nendgang på 2,6 prosent.  Blant ASSS-kommunene er det forventet sterkest nedgang i Sandnes og Stavanger med henholdsvis 12 og 7 prosent.  

Vekst i kronebeløp 

I dette kapitlet ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2028 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene og i resten av landet. Beregningene omfatter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet i kommunene, det vil si at Oslos fylkeskommunale oppgaver er holdt utenfor.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2022-kroner for ASSS-kommunene samlet sett, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter helsetjenesten, sosialtjeneste og barnevern.

I følge disse beregningene vil ASSS-kommunene de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 980 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2022. Av dette kan i gjennomsnitt i underkant av 1,1 mrd. kroner årlig henføres til pleie og omsorg og 140 mill. kroner henføres til øvrige sektorer. Innenfor grunnskole og barnehage er det anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på henholdsvis om lag 210 og 50 mill. kroner. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter innen barnehage og grunnskole.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2021- kroner for samlet sett for kommunene i resten av landet.

I følge disse beregningene vil kommunene i resten av landet de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 1,6 mrd. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2022. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 2,5 mrd. kroner årlig henføres til pleie og omsorg og 125 mill. kroner til øvrige sektorer. Innenfor grunnskole er det anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på 850 mill. kroner. Innenfor barnehager det det ventet en nedgang på 165.

Tabellen under viser vi hvordan demografikostnadene fordeler seg mellom ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Frem til 2028 vil demografikostnadene i norske kommuner i gjennomsnitt utgjøre vel 2,8 mrd. kroner 2022-kroner per år. Av dette kommer 980 mill. kroner i ASSS-kommunene. Det betyr at ASSS-kommunene som utgjør 36 prosent av antall innbygger i Norge har ventes å få om lag 35 prosent av økte kostnader knyttet til den demografiske utviklingen.

Samlet sett er demografikostnadene i 2023 for ASSS-kommunene anslått til 871 mill. kroner. Av dette står pleie og omsorg for 853 mill. kroner, grunnskole for 125 mill. kroner, mens det er forventet en nedgang innenfor barnehager på 330 mill. kroner.

For ASSS-kommunene tilsier befolkningsfremskrivningen for 2022 en utgiftsvekst 0,7 prosent, mens den for resten av landet tilsvarer 0,5 prosent.