Figuren over viser at i 2021 var ressursbruken innenfor tjenestesektorene som omfattes av inntektssystemet størst i Oslo og lavest i Drammen. Oslos netto driftsutgifter til disse sektorene var 4 775 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 4 426 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 2021 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor disse sektorene i gjennomsnitt 1 267 kroner over utgiftsbehovet per innbygger. Det var fem ASSS-kommuner som hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fem kommuner hadde høyere. Oslo og Bærum hadde sterkest vekst i netto driftsutgifter fra 2020 til 2021. Det må ses i sammenheng med betydelige utgifter forbundet til håndteringen av koronapandemien.  

Netto driftsutgifter til administrasjon 

Figuren viser at i 2021 var regnskapsførte utgifter på  administrasjon størst i Fredrikstad og lavest i Trondheim. Fredrikstads netto driftsutgifter til administrasjon var 800 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Trondheims netto driftsutgifter var 1 298 kroner lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2020 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til administrasjon i gjennomsnitt knapt 400 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Det var fem ASSS-kommuner som hadde netto driftsutgifter til administrasjon som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fem ASSS-kommuner hadde høyere. Kristiansand hadde sterkest nedgang i driftsutgiftene til administrasjon, mens Fredrikstad hadde størst økning fra 2020 til 2021.

Mens figur over viser summen av alle funksjonene som går inn under administrasjon[1], ser vi i figuren nedenfor kun på funksjon 120 Administrasjon.

[1] F100 Politisk styring, F110 Kontroll og revisjon, F120 Administrasjon, F121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, F130 Administrasjonslokaler, F180 Diverse fellesutgifter og F190 Diverse serviceenheter

Profilen mellom kommunene i de to figurene er om lag den samme. For de fleste kommunene er avvikene fra beregnet utgiftsbehov lavere regnet i kroner per innbygger figuren der en bare ser på funksjon 120. Dette er naturlig i og med at vi ser på en mindre del av utgiftene. Når vi bare ser på funksjon 120 er det her også Fredrikstad som kommer ut med høyest netto driftsutgifter.

Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet 

I figuren under ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på sektorene utenfor inntektssystemet sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Tallene er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Det må presiseres at vi her ser på netto driftsutgifter, det vil si forskjeller i hvor mye som finansieres gjennom de frie inntektene. Sektorer utenfor inntektssystemet er i stor grad finansiert av egenbetaling og gebyrer. Omfanget av slik finansiering kan variere mellom kommunene, og for den enkelte kommune vil det her også være store forskjeller mellom netto og brutto driftsutgifter. 

Figuren overfor viser at i 2021 var ressursbruken i sektorene utenfor inntektssystemet minst i Sandnes og høyest Bærum. I 2021 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet i gjennomsnitt 288 kroner over landsgjennomsnittet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere. Det var Bærum som hadde størst økning fra året før, mens Sandnes hadde størst nedgang.

Netto renteutgifter og avdrag 

Figuren over viser at i 2021 var netto renteutgifter og avdrag høyest i Tromsø og lavest i Stavanger. Tromsøs netto renteutgifter og avdrag var 627 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Stavangers netto renteutgifter og avdrag var 2 322 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2021 lå ASSS-kommunenes netto renteutgifter og avdrag i gjennomsnitt om lag 570 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto renteutgifter og avdrag som var lavere enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde høyere. Drammen og Oslo hadde sterkest økning i renteutgifter og avdrag, mens Tromsø og Trondheim hadde en reduksjon fra året før.

Netto driftsresultat 

Figuren viser at i 2021 var netto driftsresultat per innbygger høyest i Stavanger og lavest i Fredrikstad. I 2021 lå ASSS-kommunenes netto driftsresultat i gjennomsnitt 533 kroner over landsgjennomsnittet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsresultat som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere. Drammen og Fredrikstad hadde størst nedgang fra året før, mens det var størst økning i Stavanger og Sandnes.  

Forskjeller i produksjon og effektivitet i 2021

I figuren under viser vi hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2021.  

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive. 

Produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien.  Innenfor helsetjenester fanger ikke produksjonsindeksen opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel testing og smittesporing (TISK).  Det forklarer økning i ressursbruk og nedgangen i effektivitet.  Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage har kommunene hatt øke kostnader til smittevern i 2021 som ikke fanges opp i produksjonsindeksen.  Sum tjenester består av sektorene grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenestetjeneste, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. 

Figur over viser at produksjonen av sum tjenester i 2021 var størst i Tromsø og lavest i Stavanger. Tromsøs produksjon av sum tjenester var 11,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonene i Stavanger var 2,5 prosent lavere. De fleste kommunene avviker lite fra gjennomsnittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa. Figuren over viser at i 2021 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 10,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 1,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 10,7 prosent lavere.  Effektiviteten i Oslo var 6,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,9 prosent høyere enn ASSS-snittet.

I figur ovenfor har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Administrasjon inngår ikke i produksjonsindeksen da administrasjon ikke produserer tjenester direkte, men administrasjon vil likevel være en forutsetning for produksjon innenfor de ulike tjenesteområdene. Kommuner med høye administrasjonsutgifter vil således isolert sett ha dyrere tjenesteproduksjon enn kommuner med lave administrasjonsutgifter, og vil dermed isolert sett være mindre effektive.

Tabellen nedenfor viser hvordan effektiviteten varierer mellom ASSS-kommunene når vi også tar hensyn til forskjeller i netto administrasjonsutgifter fratrukket avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Kommuner med administrasjonsutgifter under ASSS-snittet får et bidrag fra administrasjon som er større enn 1 og vice versa. I 2021 hadde Oslo , Trondheim og Sandnes lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet.

Når vi inkluderer administrasjon var det fortsatt Drammen som hadde høyest effektivitet og Oslo som hadde lavest effektivitet. 

Endringer i produksjon og effektivitet fra 2020 til 2021 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet (eksklusiv sosialtjeneste og administrasjon) fra 2020 til 2021. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2020 til 2021.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2021-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune og sektor. Det er tatt hensyn til at lønnsandelen varierer mellom de ulike sektorene, mens det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene innenfor hver sektor. Det er brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester innenfor alle sektorer. Den sterke veksten for Kristiansand innen timer praktisk bistand i hjemmet skyldes feilrapportering i 2020.

Samlet sett gikk produksjonen i ASSS-kommunene opp med 2,1 prosent. Produksjonen økte mest i Kristiansand, men det skyldes i hovedsak en  feil i innrapporteringen av timer til pleie og omsorg i 2020. Det var også en betydelig vekst i produksjonen i Drammen. Alle ASSS. kommunene  hadde økning i utgiftsbehovet. Produksjonen økte mer enn utgiftsbehovet i sju av ASSS-kommunene.

Ressurbruken økte i gjennomsnitt med 2,7 prosent i ASSS- kommunene. Økningen var størst i Bærum. I Stavanger og Drammen var det en reduksjon i ressursbruken. I gjennomsnitt økte ressursbruken mer enn effektiviteten for ASSS- kommunene, og det var en nedgang i effektiviteten. Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2020 til 2021 på grunn av   håndteringen av koronapandemien begge årene. Indikatorene som produksjonsindeksen er bygget opp av vil i liten grad fange opp den økte aktiviteten i kommunene til vaksinering, smittevern, testing og smittesporing.  Dersom denne ekstraordinære innsatsen i kommunene har fortrengt annen aktivitet kan det også gi seg utslag i lavere produksjon målt med indeksen. Dersom det for eksempel er blitt gjennomført færre ordinære kontroller på helsestasjonen, vil det gi lavere produksjonsindeks for kommunene