Publisert: 15.03.2022
Endret: 27.04.2023
Særlig er ressursbruk til renhold og vinterdrift høy. Oslo har en relativt høy investeringsinnsats i veidekke, gjennom sin satsing på utbygging av sykkelveinettet og gate- og kollektivoppgraderingstiltak.
De tendenser som beskrives i det følgende er knyttet til data fra treårsperioden 2019-2021.
Presentasjonen av utviklingen i tilstandsvurdering for veinettet for årene 2015, 2018 og 2021 er fortsatt under arbeid.
Prioriteringer
Indikatorene i denne kategorien viser hvordan de frie inntektene til kommunen fordeles på ulike formål.
Samferdselsnettverket har pt ingen indikator som naturlig passer under gruppen prioritering.
Dekningsgrader
ASSS-indikatorene som tilhører denne kategorien viser tjenester som leveres på det aktuelle området, sett opp mot tjenestetilbudets målgruppe.
Oslo har hatt fallende veilengde pr innbygger i treårsperiden; fra 16,8 til 16,6 km/10 000 innbyggere. Antall km tilrettelagt for syklende økte fra 2,2 til 2,5 km/10 000 innbyggere. I nettverket steg veilengden fra 28,2 til 29,3 km/10 000 innbyggere og sykkelveilengden lå stabilt på 5,8 km/10 000 innbyggere i treårsperioden. Kommunens mål er å bygge 100 km ny og oppgradert sykkelinfrastruktur i perioden 2019-2023.
Produktivitet/enhetskostnader
Indikatorer i denne kategorien inneholder informasjon om kostnaden ved å produsere en enhet av den aktuelle tjenesten.
Det overordnete kostnadsbildet for veidrift følges gjennom indikatoren «Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger pr km». Oslo hadde økende kostnader i treårsperioden; fra 477 054 til 573 297 kr/km. I nettverket steg kostnadene fra 288 677 til 319 495 kr/km.
Samferdselsnettverket har gjort et stort arbeid med å bryte ned driftskostnadene i ulike deler og formål, ut over Kostras rapporteringskrav. Dermed kan vi mer presist følge kostnadsfordeling innad i den enkelte kommune og utvikling over tid.
Oslo hadde stigende utgifter til gatebelysning pr lyspunkt; fra 1000 til 1486 kr/lyspunkt. I nettverket steg kostnadene fra 831 til 1048 kr/lyspunkt.
Kommunen hadde synkende utgifter til drenering/overvann; fra 12,4 til 11,3 kr/meter vei. I nettverket sank kostnaden fra 11,2 til 8,8 kr/meter.
Utgiftene til trafikksikkerhet, skilting og veimerking er slått sammen. Oslo hadde synkende ressursbruk i treårsperioden; fra 50,9 til 42,2 kr/meter vei. I nettverket sank ressursbruken fra 34,5 til 31,8 kr/meter. Når Oslo ligger relativ høyt på dette feltet er det bl.a. begrunnet i sterkt fokus på myke trafikanter.
Veidekke er viktig for bl.a. opplevd kvalitet ved veien. I Oslo sank kostnadene fra 50,8 til 47,3 kr/meter. I nettverket sank innsatsen ubetydelig fra 34,7 til 34,6 kr/m.
Veinettet skal holdes reint og ryddig. Oslo hadde stigende ressursbruk til renhold; fra 48,8 til 61,3 kr/m. I nettverket steg ressursbruken fra 29,3 til 31,9 kr/m. Oslos prioritering knytter seg bl.a. til et sterkt miljøfokus.
Ressursbruk til vinterdrift svinger veldig mellom kommunene og med vekslende vintervær. For 2021 var laveste kostnad 31,0 og høyeste 171,2 kr/m. Oslo har synkende tendens i treårsperioden; fra 181,7 til 171,2 kr/m. I nettverket sank gjennomsnittet fra 105,2 til 99,9 kr/m. Kostnadsnivået for Oslo må forstås på bakgrunn av bl.a. høye krav om fremkommelighet og et høyt miljøfokus.
Regnskapsregler beskriver forskjellene på vedlikeholdinnsats fra driftbudsjettet og fra investering i eksempelvis veidekke/asfalt. Nettverket følger derfor investeringsnivået på veidekke særskilt. Oslo hadde synkende nivå; fra 223,2 til 156,4 kr/m. I nettverket sank investeringsnivået fra 86,9 til 59,1 kr/m. Kommunen beskriver høyt kostnadsnivå ved tiltak i en befolkningstett by, der midlene oftere brukes til oppgradering av sykkelveier og gate- og kollektivoppgraderingstiltak enn til vedlikeholdsetterslepet.
Kvalitet/utdypende tjenesteindikatorer
De utdypende tjenesteindikatorene supplerer indikatorene som viser prioritering, dekningsgrader og produktivitet, men kan ikke plasseres i noen av disse tre kategoriene.
Samferdselsnettverket følger tilstandsutviklingen på veinettet gjennom to indikatorer. Kriteriene og metoden er innarbeidet i samarbeid med Multiconsult. Vi fokuserer på adkomst/gang- og sykkelvei og på gate/samlevei. For adkomst/GS er akseptabel standard satt til tilstandsgrad (TG) 2 eller bedre. For gate/samlevei er akseptabel standard satt til TG1 eller bedre. Kartleggingen gir en andel i prosent som oppfyller akseptabel standard. Kartleggingen er til nå gjennomført i 2015, 2018 og 2021. Tilstanden på tilførselsvei/gang- og sykkelsti – beregnet som vanlig gjennomsnitt mellom nettverkskommunene – har falt fra 94 til 91 % i nettverket. For gater og samleveier har andelen av veinettet som har akseptabelt tilstand falt fra 64 til 62 % i gjennomsnitt i nettverket. Kartleggingen har en viss usikkerhet og vil være viktigst for å vurdere utvikling over tid i den enkelte kommune.
For Oslo har andel tilførselsvei/gang- og sykkelsti med akseptabel tilstand sunket fra 82 til 81 % fra 2015 til 2021. Kommunen ligger under snitt i nettverket. For gater og samleveier har andelen med akseptabel tilstand sunket fra 51 til 48 % i seksårsperioden. Kommunen ligger under snitt i nettverket.
Om tallene
Tallene i tabellen og tjenesteprofilen er hentet direkte fra SSB og oppdateres automatisk ved endringer hos SSB. Unntak er ressursbruksindikatoren og noen andre manuelt innhentende tall. Disse vil oppdateres senere.
Du kan lese mer om KOSTRA-rapportering på SSB https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/kostrahoved/aar-forelopige
Les mer om tjenesteprofilen og datagrunnlaget i ASSS under fanen «Om datagrunnlaget i ASSS» øverst på siden.