Publisert: 15.03.2022
Endret: 27.04.2023
Innsatsen til vedlikehold av veidekke er relativt høy, men øvrige innsats og særlig ressursbruk til trafikksikkerhet/veimerking er lav. Investeringsinnsatsen er lav.
De tendenser som beskrives i det følgende er knyttet til data fra treårsperioden 2019-2021.
Presentasjonen av utviklingen i tilstandsvurdering for veinettet for årene 2015, 2018 og 2021 er fortsatt under arbeid.
Prioriteringer
Indikatorene i denne kategorien viser hvordan de frie inntektene til kommunen fordeles på ulike formål.
Samferdselsnettverket har pt ingen indikator som naturlig passer under gruppen prioritering.
Dekningsgrader
ASSS-indikatorene som tilhører denne kategorien viser tjenester som leveres på det aktuelle området, sett opp mot tjenestetilbudets målgruppe.
Kristiansand har hatt stigende veilengde pr innbygger i treårsperiden; fra 44,6 til 48,1 km/10 000 innbyggere. Antall km tilrettelagt for syklende steg fra 5,2 til 5,4 km/10 000 innbyggere. I nettverket steg veilengden fra 28,2 til 29,3 km/10 000 innbyggere og sykkelveilengden lå stabilt på 5,8 km/10 000 innbyggere i treårsperioden.
Produktivitet/enhetskostnader
Indikatorer i denne kategorien inneholder informasjon om kostnaden ved å produsere en enhet av den aktuelle tjenesten.
Det overordnete kostnadsbildet for veidrift følges gjennom indikatoren «Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger pr km». Kristiansand hadde økende kostnader i treårsperioden; fra 221 075 til 245 461 kr/km. Kommunen bemerker selv at et føringsteknisk forhold gjør at tallet i realiteten er 226 913 kr/km. I nettverket steg kostnadene fra 288 677 til 319 495 kr/km.
Samferdselsnettverket har gjort et stort arbeid med å bryte ned driftskostnadene i ulike deler og formål, ut over Kostras rapporteringskrav. Dermed kan vi mer presist følge kostnadsfordeling innad i den enkelte kommune og utvikling over tid.
Kristiansand hadde stigende utgifter til gatebelysning pr lyspunkt; fra 747 til 944 kr/lyspunkt. I nettverket steg kostnadene fra 831 til 1048 kr/lyspunkt.
Kommunen hadde synkende utgifter til drenering/overvann; fra 14,5 til 7,6 kr/meter vei. I nettverket sank kostnaden fra 11,2 til 8,8 kr/meter.
Utgiftene til trafikksikkerhet, skilting og veimerking er slått sammen. Kristiansand hadde synkende ressursbruk i treårsperioden; fra 24,4 til 19,5 kr/meter vei. I nettverket sank ressursbruken fra 34,5 til 31,8 kr/meter.
Veidekke er viktig for bl.a. opplevd kvalitet ved veien. I Kristiansand økte kostnadene fra 36,2 til 40,1 kr/meter. I nettverket sank innsatsen ubetydelig fra 34,7 til 34,6 kr/m. For Kristiansand påvirkes tallene av oppdatering av føringspraksis på reasfaltering etter kommunesammenslåing og av noe ekstra «coronamidler» for 2021.
Veinettet skal holdes reint og ryddig. Kristiansand hadde økende ressursbruk til renhold; fra 31,4 til 31,9 kr/m. I nettverket steg ressursbruken fra 29,3 til 31,9 kr/m.
Ressursbruk til vinterdrift svinger veldig mellom kommunene og med vekslende vintervær. For 2021 var laveste kostnad 31,0 og høyeste 171,2 kr/m. Kristiansand har økende tendens i treårsperioden; fra 73,8 til 85,6 kr/m. I nettverket sank gjennomsnittet fra 105,2 til 99,9 kr/m.
Regnskapsregler beskriver forskjellene på vedlikeholdinnsats fra driftbudsjettet og fra investering i eksempelvis veidekke/asfalt. Nettverket følger derfor investeringsnivået på veidekke særskilt. Kristiansand hadde synkende nivå; til 1,0 kr/m. I nettverket sank investeringsnivået fra 86,9 til 59,1 kr/m.
Kvalitet/utdypende tjenesteindikatorer
De utdypende tjenesteindikatorene supplerer indikatorene som viser prioritering, dekningsgrader og produktivitet, men kan ikke plasseres i noen av disse tre kategoriene.
Samferdselsnettverket følger tilstandsutviklingen på veinettet gjennom to indikatorer. Kriteriene og metoden er innarbeidet i samarbeid med Multiconsult. Vi fokuserer på adkomst/gang- og sykkelvei og på gate/samlevei. For adkomst/GS er akseptabel standard satt til tilstandsgrad (TG) 2 eller bedre. For gate/samlevei er akseptabel standard satt til TG1 eller bedre. Kartleggingen gir en andel i prosent som oppfyller akseptabel standard. Kartleggingen er til nå gjennomført i 2015, 2018 og 2021. Tilstanden på tilførselsvei/gang- og sykkelsti – beregnet som vanlig gjennomsnitt mellom nettverkskommunene – har falt fra 94 til 91 % i nettverket. For gater og samleveier har andelen av veinettet som har akseptabelt tilstand falt fra 64 til 62 % i gjennomsnitt i nettverket. Kartleggingen har en viss usikkerhet og vil være viktigst for å vurdere utvikling over tid i den enkelte kommune.
For Kristiansand har andel tilførselsvei/gang- og sykkelsti med akseptabel tilstand økt fra 96 til 99 % fra 2015 til 2021. Kommunen ligger over snitt i nettverket. For gater og samleveier har andelen med akseptabel tilstand sunket fra 96 til 90 % i seksårsperioden. Kommunen ligger over snitt i nettverket.
Tallene i tabellen og tjenesteprofilen er hentet direkte fra SSB og oppdateres automatisk ved endringer hos SSB. Unntak er ressursbruksindikatoren og noen andre manuelt innhentende tall. Disse vil oppdateres senere.
Om tallene
Du kan lese mer om KOSTRA-rapportering på SSB https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/kostrahoved/aar-forelopige
Les mer om tjenesteprofilen og datagrunnlaget i ASSS under fanen «Om datagrunnlaget i ASSS» øverst på siden.