Beregnet utgiftsbehov 

Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune

Samlet sett har Tromsø et utgiftsbehov per innbygger som ligger klart under landsgjennomsnittet. I 2019 var utgiftsbehovet i Tromsø 9,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. 

Tromsø har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager. Det relativt høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes hovedsakelig at Tromsø har relativt mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte og relativt mange innbyggere med høy utdanning.  

Tromsø har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg og sosialtjeneste. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes i stor grad at Tromsø har relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over.  

Utgiftsbehovet fremover  

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Tromsø kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.  

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2015 – 2027, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 20221. Oppdaterte befolkningstall for 2020 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2021 = 1.   

Tromsø forventes å få svakere befolkningsvekst frem mot 2027 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2027 på om lag 4¼ prosent, mens veksten i Tromsø er anslått til 2¾ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,4 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 350 personer per år. 

Dette er klart lavere befolkningsvekst enn det Tromsø hadde fra 2015 til 2021. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,0 prosent per år, noe som tilsvarte 740 personer per år. I denne perioden hadde Tromsø om lag samme befolkningsvekst som de øvrige ASSS-kommunene.  

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha sterk vekst frem mot 2027. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2015 og det ventes en videre svak nedgang fra 2021 til 2023 før antall stiger svakt igjen. Det forventes at antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år også vil gå noe ned frem mot 2027.    

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 23¼ prosent frem mot 2027. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,5 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 370 personer per år frem mot 2027. Dette er om lag det samme som i årene 2015 til 2021 da antall personer 67 år og over økte med 360 personer i gjennomsnitt per år.  

Fra 2021 til 2027 forventes antall innbyggere 6-15 år å gå ned med 7,7 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 1,3 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 6-15 år på om lag 110 personer per år frem mot 2027. I årene 2015 til 2021 gikk antall personer 6-15 år opp med 20 personer i gjennomsnitt per år. 

Frem mot 2027 forventes det tiltagende vekst i antall innbyggere 80-89 år. Det vil også være vekst i antall innbyggere 67-79 år og 90 år og eldre frem mot 2027. Frem mot 2027 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 6,9 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 160 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år og innbygger over 90 år vil øke med henholdsvis 2,5 og 3,3 prosent i gjennomsnitt per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Fredrikstad frem mot 2027.  

Frem til 2027 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Tromsø at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 3,8 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2021. Det er forventet en sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 18,0 prosent. Frem mot 2027 er det forventet en nedgang i utgiftsbehov innenfor grunnskole på om lag 7,7 prosent og innenfor barnehager er det forventet en nedgang på 3,8 prosent.  

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2021-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 

Ifølge disse beregningene vil Tromsø de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 29 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2021. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 48 mill. kroner per år, øvrige sektorer er antatt å øke med 3 mill. kroner per år, mens det er forventet nedgang i grunnskole og barnehager på henholdsvis 17 og 5 mill.  kroner i gjennomsnitt per år. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til grunnskole.   

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år. 

Samlet sett kan demografikostnadene i 2022 for disse sektorene anslås til om lag 8 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 40 mill. kroner, mens barnehager og grunnskole reduseres med henholdsvis 26 og 6 mill. kroner hver.    

Ressursbruk  

Disponible inntekter og ressursbruk 

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Tromsø har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2020 var inntektene i Tromsø om lag 4 152 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 320 mill. kroner.  

De øvrige søylene viser hvordan Tromsø har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren. 

Målt i kroner per innbygger har Tromsø høyest netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet og netto renteutgifter og avdrag. Motsatt ligger Tromsø under landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Tromsø ned med om lag 55 kroner per innbygger fra 2019 til 2020. Netto driftsresultat økte med om lag 2 640 kroner per innbygger. Samtidig gikk driftsutgifter til sektorer innenfor inntektssystemet ned med om lag 730 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet, og netto rente og avdrag opp med om lag 1 340 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. 

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet 

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Tromsø utgjorde om lag 48 500 kroner per innbygger i 2020. Tromsø kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 3 436 kroner høyere per innbygger enn dette. Tromsø hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 265 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Tromsø har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. Tromsø har relativt høye utgiftene innenfor pleie og omsorg og barnehager. Motsatt har Tromsø utgifter under landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskole.  

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Tromsøs utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med 1 139 kroner per innbygger fra 2019 til 2020. Det var størst nedgang innenfor sosialtjenester. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2019 til 2020 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst).       

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene. 

Samlet sett lå Tromsøs utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 7,0 prosent over beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til pleie og omsorg som lå høyest med 23,1 prosent fulgt av helsetjeneste som lå 17,3 prosent over beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til grunnskole 3,8 prosent lavere enn beregnet utgiftsbehov.  

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet 

Nedenfor ser vi på Tromsøs ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet knappe 96 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet vel 4 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2019.  

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.  

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 300 kroner per innbygger i 2020. Tromsøs utgifter var 147 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 11 mill. kroner.  

Figuren over viser hvordan Tromsø har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig bolig og næring som trekker nettoutgiftene opp, mens Tromsø har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett, kirker og samferdsel.   

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø en nedgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på 130 kroner per innbygger fra 2019 til 2020. Det var størst nedgang innen kultur og idrett.  

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser 

Til nå har vi sett på hvordan Tromsø prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. 

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet. 

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Tromsø med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Tromsø anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Tromsø bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Tromsø må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Tromsø og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.  

Tromsø skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye netto driftsutgifter til pleie og omsorg og høye netto renteutgifter og avdrag. Dette har sitt motstykke i relativt lavt netto driftsresultat og relativt lave netto driftsutgifter til grunnskole. Dersom Tromsø i 2020 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 170 mill. kroner lavere og netto driftsresultat vært 80 mill. kroner høyere.  

I Tromsø har netto driftsutgifter til netto driftsresultatet økt fra 2019 til 2020 sammenliknet med landsgjennomsnittet. Dette har blant annet sitt motstykke i relativt sett lavere avvik til gjennomsnittet for netto rente og avdrag.  

Produksjon og effektivitet 

Nedenfor ser vi på Tromsøs produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Tromsøs produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.  

Figuren over viser at i 2020 var Tromsøs produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 13,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg og sosialtjenester som var henholdsvis 23,2 og 28,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen lavest innenfor grunnskole som lå 1,0 prosent under ASSS-snittet.    

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.  

I 2020 var effektiviteten i Tromsø 5,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 13,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,0 prosent høyere enn ASSS-snittet.  

Tromsø hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjenester som lå 42,0 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor grunnskole med 1,2 prosent under ASSS-snittet.    

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Tromsø hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Tromsø 4,2 prosent over enn ASSS-gjennomsnittet. 

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, er endringen i produksjon beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for hver kommune for seg, og så vekte sammen disse endringene. Tabellen over viser at produksjonen innenfor disse sektorene samlet gikk ned med 1,6 prosent i Tromsø fra 2019 til 2020. Produksjonen gikk mest opp innenfor helsetjenester med 4,3 prosent og gikk mest ned innen barnevern med 4,7 prosent.  

Fra 2019 til 2020 økte beregnet utgiftsbehov i Tromsø med 0,7 prosent. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 3,2 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 1,7 prosent innenfor grunnskole.  

Produksjonen i Tromsø gikk dermed ned med 2,4 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Det var innenfor pleie og omsorg at produksjonen gikk mest ned i forhold til utgiftsbehovet, mens produksjonen økte mer enn utgiftsbehovet innenfor helsetjenester. 

Mens produksjonen i Tromsø avtok med 1,6 gikk brutto driftsutgifter1 reelt sett økte med 1,3 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2019 til 2020 på 2,9 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjeneste. Motsatt gikk effektiviteten opp innenfor barnevern. Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien.  Innenfor helsetjenester fanger ikke produksjonsindeksen opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel testing og smittesporing (TISK).  Det forklarer økning i ressursbruk og nedgangen i effektivitet. Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage har kommunene hatt øke kostnader til smittevern i 2020 som ikke fanges opp i produksjonsindeksen.