Beregnet utgiftsbehov 

Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune

Samlet sett har Stavanger et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet. I 2020 var utgiftsbehovet i Stavanger 5,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I figuren sammenliknes kostnadsnøklene for nye Stavanger etter kommunesammenslåingene med gamle Stavanger kommune. 

Stavanger har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste og barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Stavanger har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt. Utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste har gått betydelig ned siden 2018. 

Stavanger har et relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg og helsetjenester. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Stavanger har relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over, relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få ikke-gifte 67 år og over.  

Utgiftsbehovet fremover  

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Nedenfor ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stavanger kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.  

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2015 – 2027, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 20221. Oppdaterte befolkningstall for 2020 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2021 = 1.  I dette avsnittet er de historiske tallene den sammenslåtte tidsserier for kommunene som nå utgjør nye Stavanger kommune. 

Stavanger forventes å få en litt svakere befolkningsøkning frem mot 2027 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2027 på om lag 4,3 prosent, mens det er en økning i Stavanger på 2,5 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på om lag 0,4 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 600 personer per år. 

Dette er noe høyere vekst enn det Stavangers hadde fra 2015 til 2021. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 0,5 prosent per år, noe som tilsvarte 680 personer per år. Også dette var lavere enn befolkningsveksten i de øvrige ASSS-kommunene.  

Det anslås at antall personer aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst. Men det forventes at antall innbyggere i aldersgruppene 0-5 år vil avta fram mot 2027. Antall innbyggere 6-15 år ventes å stabiliseres og avta mot slutten av perioden. Antall innbyggere 0-5 år har også gått ned fra 2015 til 2021.  

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 21,3 prosent frem mot 2027. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,3 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 660 personer per år frem mot 2026.  

Fra 2020 til 2027 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå ned med 8,7 prosent og antall innbyggere 6-15 år å gå ned med 3,8 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på henholdsvis 1,5 og 0,7 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 0-5 år på om lag 150 personer per år frem mot 2027 og en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 6-15 år på om lag 115 personer per år.  

Når det gjelder utviklingen i antall innbyggerne 67 år og over, så er det den økte veksten i antall innbyggere 80-89 år frem mot 2027som utgjør den største forskjellen i forhold tidligere år. Dette vil gi sterkere vekst i utgiftsbehovet for pleie og omsorg.  

Frem mot 2027 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 5,8 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 260 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år vil øke med 2,8 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over reduseres med 0,5 prosent per år. 

I figuren nedenfor ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Stavanger frem mot 2027.  

Frem til 2027 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Stavanger at brutto driftsutgifter vil øke med 2,0 prosent for at Stavanger skal kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2021. Den relative sterke veksten i forventet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg på om lag 13½ prosent frem mot 2027 blir i stor grad motvirket av en nedgang i forventet utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 10 prosent og innenfor grunnskole på om lag 3¾ prosent.  

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre i årlig i 2021-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 

Ifølge disse beregningene vil Stavanger de neste 6 årene i gjennomsnitt øke brutto driftsutgifter med om lag 30 mill. kroner årlig for å videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2021. Pleie og omsorg bidrar til økt utgiftsbehov, mens utgiftsbehovet innenfor grunnskole og barnehager antas å gå ned. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 72 mill. kroner per år, mens det er anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på 17 mill. kroner innenfor grunnskole og en årlig nedgang innenfor barnehager på 27 mill. kroner. 

Dersom utviklingen i utgiftsbehov blir som anslått, vil kommunen i årene fremover være avhengig av å kunne redusere utgiftene til barnehager og grunnskole for å kunne finansiere det økte utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg.   

Tabellen nedenfor viser en mer detaljert oppstilling for neste år. 

Samlet sett kan demografikostnadene i 2021 for disse sektorene anslås til om lag 30 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg isolert sett øker utgiftsbehovet med om lag 48 mill. kroner.

Ressursbruk  

Disponible inntekter og ressursbruk 

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Stavanger har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2020 var inntektene i Stavanger 669 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 96 mill. kroner. 

De øvrige søylene viser hvordan Stavanger har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren. 

Målt i kroner per innbygger ligger Stavanger høyest på netto driftsresultat. Motsatt ligger Stavanger under landsgjennomsnittet når det gjelder netto rente og avdrag.   

På grunn av kommunesammenslåing er det brudd i serien for Stavanger fra 2019 til 2020. Endringer fra tidligere år omtales derfor ikke her.  

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet 

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag 52 800 kroner per innbygger i 2020. Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 228 kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 33 mill. kroner.  

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor sosialtjenester og administrasjon.  

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene. 

Samlet sett lå Stavangers utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,4 prosent over beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til sosialtjenester og administrasjon som lå høyest med henholdsvis 18,1 og 15,4 prosent over beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til grunnskole 7,8 prosent lavere enn beregnet utgiftsbehov.  

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet 

Nedenfor ser vi på Stavanger ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 95prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 5 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2020.  

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.  

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 300 kroner per innbygger i 2020. Stavangers utgifter var om lag 627 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på om lag 90 mill. kroner.  

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig kultur og idrett som trekker utgiftene opp, mens Stavanger har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor samferdsel.   

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser 

Til nå har vi sett på hvordan Stavanger prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. 

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet. 

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Stavanger med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Stavanger anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Stavanger bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Stavanger må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Stavanger og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.  

Stavanger skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høyt netto driftsresultat, noe som har sitt motstykke i relativt lave utgifter til rente og avdrag og relativt lave driftsutgifter innen grunnskole. Dersom Stavanger i 2020 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til netto driftsresultatet vært om lag 177 mill. kroner lavere og utgiftene til grunnskole vært 172 mill. kroner høyere.  

Produksjon og effektivitet 

Nedenfor ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.  

Figuren over viser at i 2020 var Stavangers produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 0,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 11,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor helsetjeneste som lå 3,5 prosent under ASSS-snittet.   

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.  

I 2020 var effektiviteten i Stavanger 3,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde mest effektiv produksjon innenfor grunnskole som var 9,9 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor helsetjenester som var 5,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Innenfor helsetjenester fanger produksjonsindeksen for eksempel ikke opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel testing og smittesporing (TISK).  Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage har kommunene hatt øke kostnader til smittevern i 2020 som ikke fanges opp i produksjonsindeksen.   

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Stavanger hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Stavanger 1,6 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet.  

På grunn av kommunesammenslåing er det brudd i serien for Stavanger fra 2019 til 2020. Endringer fra tidligere år omtales derfor ikke her.