Beregnet utgiftsbehov 

Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune

Samlet sett har Sandnes et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet. I 2020 var utgiftsbehovet i Sandnes 2,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I figuren sammenliknes kostnadsnøklene for nye Sandnes etter kommunesammenslåingene med gamle Sandnes kommune. 

Sandnes har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager og grunnskole. Det relativt høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes hovedsakelig at Sandnes har relativt mange innbyggere 2-5 år og relativt mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte.  

Sandnes har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg, helsetjenester og administrasjon. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Sandnes har relativt få innbyggere 67 år og over, relativt få ikke-gifte innbyggere 67 år og over og at kommunen har relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over.  

Utgiftsbehovet fremover  

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Nedenfor ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Sandnes kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.  

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2015 – 2027, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 20221. Oppdaterte befolkningstall for 2020 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2021 = 1.  I dette avsnittet er de historiske tallene den sammenslåtte tidsserier for kommunene som nå utgjør nye Sandnes kommune. 

Sandnes forventes å få klart sterkere befolkningsvekst frem mot 2027 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2027 på om lag 4,1 prosent, mens veksten i Sandnes er anslått til 6,1 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 1,0 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 820 personer per år. 

Dette er lavere enn Sandnes befolkningsvekst fra 2015 til 2021. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,2 prosent per år, noe som tilsvarte om lag 940 personer per år. Også i denne perioden hadde Sandnes høyere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene.  

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over vil ha sterk vekst frem mot 2027. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2016 til 2021 og nedgangen antas å fortsette frem mot 2027. Det forventes antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år vil holde seg rimelig stabilt frem mot 2027.    

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 25 prosent frem mot 2027. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3¾ prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 380 personer per år frem mot 2027. Dette er mer enn i årene 2015 til 2021 da antall personer 67 år og over økte med vel 295 personer i gjennomsnitt per år.  

Fra 2021 til 2027 forventes antall innbyggere 6-15 år å gå opp med 0,6 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,0,1 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall innbyggere 6-15 år på 10 personer per år frem mot 2027. Antall innbyggere 0-5 år ventes å avta 7,3 prosent fram mot 2027. Det tilsvarer en årlig nedgang på 1,3 prosent.  

Det forventes sterk vekst innenfor alle de eldre aldersgruppene frem mot 2027. Antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år og 90 år og over vil ha klart sterkere vekst frem mot 2026 enn i perioden 2015 til 2021.   

Frem mot 2027 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år anslått til 3,3 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 240 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 5,8 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over vil øke med 2,3 prosent per år. 

I figuren nedenfor ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Sandnes frem mot 2027.  

Frem til 2027 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Sandnes at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 4,6 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2021. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 17,7 prosent. Frem mot 2027 er det forventet en nedgang i utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 9,0 prosent. Innenfor grunnskole er det forventet en økning i utgiftsbehov frem mot 2027 på om lag 0,6 prosent.  

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2020-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 

Ifølge disse beregningene vil Sandnes de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 41 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2021. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 48 mill. kroner per år, grunnskole er antatt å øke med 2 mill. kroner per år og øvrige sektorer er antatt å øke med i gjennomsnitt 7 mill. kroner per år. Det er antatt at utgiftsbehovet til barnehager vil gå ned med 16 mill. kroner i gjennomsnitt per år. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til barnehager.  

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år. 

Samlet sett kan demografikostnadene i 2022 for disse sektorene anslås til om lag 60 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 37 mill. kroner og grunnskole med 15 mill. kroner.

Ressursbruk  

Disponible inntekter og ressursbruk 

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Sandnes har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2020 var inntektene i Sandnes 4 480 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på om lag 366 mill. kroner. 

De øvrige søylene viser hvordan Sandnes har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren. 

Målt i kroner per innbygger ligger Sandnes lavest på netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet og på administrasjon. 

Motsatt ligger Sandnes over landsgjennomsnittet når det gjelder netto premieavvik. 

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet 

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Sandnes utgjorde om lag 53 300 kroner per innbygger i 2020. Sandnes kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 3 404 kroner lavere per innbygger enn dette. Sandnes hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 272 mill. kroner.  

Figuren over viser hvordan Sandnes har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet har Sandnes lavere driftsutgifter til grunnskole og administrasjon. På grunn av kommunesammenslåing er det brudd i serien for Sandnes fra 2019 til 2020. Endringer fra tidligere år omtales derfor ikke her. 

I figuren overfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene. 

Samlet sett lå Sandnes utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet -6,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern som lå lavest med 30,6 prosent fulgt av administrasjon som lå 22,7 prosent under beregnet utgiftsbehov.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet 

Nedenfor ser vi på Sandnes ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 95 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 5 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2020.  

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.  

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 300 kroner per innbygger i 2020. Sandnes utgifter var nesten 300 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på nesten 23 mill. kroner.  

Figuren over viser hvordan Kristiansand har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er i hovedsak samferdsel, bolig og fysisk planlegging som trekker utgiftene ned, mens Kristiansand har høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor VAR.   

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser 

Til nå har vi sett på hvordan Sandnes prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. 

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet. 

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Sandnes med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Sandnes anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Sandnes bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Sandnes må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Sandnes og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.  

Sandnes skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Dette har sitt motstykke i relativt lave administrasjonskostnader. Dersom Sandnes i 2020 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 114 mill. kroner lavere og administrasjonskostnader vært 50 mill. kroner høyere.  

Produksjon og effektivitet 

Nedenfor ser vi på Sandnes produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Sandnes produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.  

Figuren over viser at i 2020 var Sandnes produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 1,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 6,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor helsetjeneste som lå 11,3 prosent under ASSS-snittet.   

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.  

I 2020 var effektiviteten i Sandnes 4,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,8 prosent lavere enn ASSS-snittet.  

Sandnes hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern og barnehager med henholdsvis 31,0 og 11,0 prosent over ASSS-snittet.  

Både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Innenfor helsetjenester fanger produksjonsindeksen for eksempel ikke opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel testing og smittesporing (TISK).  Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage har kommunene hatt øke kostnader til smittevern i 2020 som ikke fanges opp i produksjonsindeksen.   

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Sandnes hadde lavere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Sandnes 5,1 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet.  

På grunn av kommunesammenslåing er det brudd i serien for Sandnes fra 2019 til 2020. Endringer fra tidligere år omtales derfor ikke her.