Beregnet utgiftsbehov 

Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune

Samlet sett har Kristiansand et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet. I 2019 var utgiftsbehovet i Kristiansand 1,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. 

Kristiansand har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste, barnevern og barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Kristiansand har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd og relativ stor opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.  

Kristiansand har relativt lavt utgiftsbehov til administrasjon, helsetjenester og pleie og omsorg. Det lave utgiftsbehovet innenfor helsetjenester skyldes at Kristiansand er en kommune med mange innbyggere og korte reiseavstander og at kommunen har relativt få innbyggere 67 år og over.  

Utgiftsbehovet fremover  

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Nedenfor ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.  

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2015 – 2027, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 20221. Oppdaterte befolkningstall for 2020 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2021 = 1.  I dette avsnittet er de historiske tallene den sammenslåtte tidsserier for kommunene som nå utgjør nye Kristiansand kommune. 

Kristiansand forventes å få litt høyere befolkningsvekst frem mot 2026 enn summen av de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2027på om lag 4,2 prosent, mens veksten i Kristiansand er anslått til 4,5 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,7 Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 840 personer per år. 

Dette er likevel lavere enn Kristiansands befolkningsvekst fra 2015 til 2021. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,2 prosent per år, noe som tilsvarte 1 300 personer per år. Også i denne perioden hadde Kristiansand noe høyere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.  

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst frem mot 2027. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra perioden 2015-2021.  Antallet ventes å stabilisere seg i 2023. Det forventes at antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år vil ligge relativt stabilt fram til 2025 for deretter å avta noe.     

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16,9 prosent frem mot 2027. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,6 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 440 personer per år frem mot 2027. Dette er litt mer enn i årene 2015 til 2021 da antall personer 67 år og over gikk opp med i underkant av 420 personer i gjennomsnitt per år.  

Fra 2021 til 2027 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå ned med 1,1 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,2 prosent. Antall innbyggere mellom 6 og 15 år ventes å aval med 2,9 prosent frem mot 2027.  

Det forventes forholdsvis sterk vekst innenfor alle de eldre aldersgruppene. Fra 2015 til 2021 har det vært lav vekst i antall innbyggere 80-89 år. Denne aldersgruppen vil ha den relativt sterkeste veksten frem mot 2027.   

Frem mot 2027 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år anslått til 1,9 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 230 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over vil øke med 2,0 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 80-89 år vil øke med 4,7 prosent per år. 

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Kristiansand frem mot 2027.  

Frem til 2027 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Kristiansand at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 4,5 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2021. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 14¼ prosent. Frem mot 2027 er det forventet en nedgang i utgiftsbehov innenfor grunnskole på om lag 3 prosent og innenfor barnehage på om lag 2¾ prosent.  

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2021-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 

Ifølge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 55 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2021. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 63 mill. kroner per år. Innen grunnskole og barnehage ventes en nedgang på henholdsvis 10  og 6 mill. kroner per år.  

Nedenfor vises en mer detaljert oppstilling for neste år. 

Samlet sett kan demografikostnadene i 2022 for disse sektorene anslås til om lag 50 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 51 mill. kroner.  

Ressursbruk  

Disponible inntekter og ressursbruk 

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Kristiansand har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2020 var inntektene i Kristiansand 2 737 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 305 mill. kroner.  

De øvrige søylene viser hvordan Kristiansand har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren. 

Målt i kroner per innbygger ligger Kristiansand lavest på driftsutgifter innenfor og utenfor inntektssystemet.  

Motsatt ligger Kristiansand over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgifter til administrasjon og netto driftsresultat.  

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet 

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Kristiansand utgjorde om lag 54 800 kroner per innbygger i 2019. Kristiansand kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 2 069 kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 231 mill. kroner.  

Figuren over viser hvordan Kristiansand har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor pleie og omsorg og grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor administrasjon og sosialtjenester.  

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene. 

Samlet sett lå Kristiansands utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 3,8 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern som lå lavest med 17,2 prosent fulgt av pleie og omsorg som lå 9,8 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til administrasjon 25,3 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov.   

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet 

Nedenfor ser vi på Kristiansand ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 95 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 5 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2020.    

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.  

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 300 kroner per innbygger i 2020. Kristiansands utgifter var 805 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 90 mill. kroner. 

Figuren over viser hvordan Kristiansand har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er i hovedsak samferdsel, bolig og fysisk planlegging som trekker utgiftene ned, mens Kristiansand har høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor VAR.   

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser 

Til nå har vi sett på hvordan Kristiansand prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. 

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet. 

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Kristiansand med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Kristiansand anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Kristiansand bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Kristiansand må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.  

Kristiansand skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt lave netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Det har sitt motstykke i relativt høye utgifter til administrasjon og netto driftsresultat. Dersom Kristiansand i 2020 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville driftsutgifter til pleie og omsorg vært 104 mill. kroner høyere og administrasjonskostnadene vært 140 millioner kroner lavere.  

Produksjon og effektivitet 

Nedenfor ser vi på Kristiandsands produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Kristiansands produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor

For Kristiansands del er den en feil i innrapporteringen av timer til hjelp i hjemmet i KOSTRA, og den beregnede produksjonen innen pleie og omsorg i 2020 er betydelig lavere enn faktisk produksjonen. Figuren over viser at i 2020 var Kristiansands produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 14,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor sosialtjenester som lå 1,7 prosent høyere enn ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.  

I 2020 var effektiviteten i Kristiansand 7,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 14,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,8 prosent lavere enn ASSS-snittet.  

Kristiansand hadde mest effektiv produksjon innenfor helsetjenester som lå 12,3 prosent over ASSS-snittet. Både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Innenfor helsetjenester fanger produksjonsindeksen for eksempel ikke opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel testing og smittesporing (TISK).   

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Kristiansand hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Kristiansand 8,6 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage har kommunene hatt øke kostnader til smittevern i 2020 som ikke fanges opp i produksjonsindeksen.