Beregnet utgiftsbehov 

Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune

Samlet sett har Drammen et utgiftsbehov per innbygger som ligger litt under landsgjennomsnittet. I 2020 var utgiftsbehovet i Drammen 1,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I figuren sammenliknes kostnadsnøklene for nye Drammen etter kommunesammenslåingene med gamle Drammen kommune.  

Drammen har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjenester og barnevern. Drammen har relativt lavt utgiftsbehov til helsetjenester.  

Utgiftsbehovet fremover  

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Drammen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.  

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2015 – 2027, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 20221. Oppdaterte befolkningstall for 2020 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2021 = 1.  I dette avsnittet er de historiske tallene den sammenslåtte tidsserier for kommunene som nå utgjør nye Drammen kommune.  

Drammen forventes å få svakere befolkningsvekst frem mot 2027 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2027 på 4,2 prosent, mens veksten i Drammen er anslått til 3,0 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,5 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 510 personer per år. Dette er svakere befolkningsvekst en det Drammen hadde fra 2015 til 2021. Da var den årlige veksten 0,7 pst. I denne perioden hadde Drammen klart lavere befolkningsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene.  

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha sterk vekst frem mot 2027. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2015 til 2021, og antas å avta fram mot 2024 for deretter å holde seg flate ut fram til 2027. Det forventes at antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år vil avta noe framover.     

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 14,0 prosent frem mot 2027. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,2 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig årlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 350 personer per år frem mot 2027. Dette er om lag samme vekst som i årene 2015 til 2021.  

Fra 2021 til 2027 forventes antall innbyggere 0-5 år å avta med 5,5 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,9 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 0-5 år på om lag 60 personer per år frem mot 2027. I årene 2015 til 2021 gikk antall personer 0-5 år ned med 105 personer i gjennomsnitt per år. 

Frem mot 2027 forventes det tiltagende vekst i antall innbyggere 80-89 år. Vekst i antall innbyggere 67-79 år vil fortsette fram mot 2024 for deretter å flate noe ut. Veksten i antall innbyggere 90 år og over antas å tilta fra 2024.    

Frem mot 2027 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 6,2 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 260 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år vil øke med 0,8 prosent i gjennomsnitt per år. 

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Drammen frem mot 2027.  

Frem til 2027 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Drammen at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 3,5 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2021. Det er forventet en sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 15 prosent. Frem mot 2027 er forventet en nedgang i utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 6,1 prosent og innenfor grunnskole er det forventet en nedgang på 6,0 prosent.  

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2021-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 

Ifølge disse beregningene vil Drammen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 38 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2021. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 64 mill. kroner per år, men utgiftsbehovet ventes å gå ned med i gjennomsnitt 18 millioner per år innen grunnskole og 10 millioner kroner innen barnehager. Drammen må finansiere økning i utgiftsbehovet innen pleie og omsorg med lavere utgifter innen skole og barnehage.  

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år. 

Samlet sett kan demografikostnadene i 2022 for disse sektorene anslås til om lag -4 mill. kroner. Det er nedgang både innen barnehage og grunnskole.   

Ressursbruk  

Disponible inntekter og ressursbruk 

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Drammen har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2020 var inntektene i Drammen 4 732 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 480 mill. kroner. 

De øvrige søylene viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren. 

Målt i kroner per innbygger ligger Drammen lavest på netto driftsutgifter til sektorene innenfor og utenfor inntektssystemet. 

Motsatt ligger Drammen over landsgjennomsnittet når det gjelder nett driftsresultat. På grunn av kommunesammenslåing er det brudd i serien for Drammen fra 2019 til 2020. Endringer fra tidligere år omtales derfor ikke her. 

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet 

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Drammen utgjorde om lag 55 600 kroner per innbygger i 2020. Drammen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 3 186 kroner lavere per innbygger enn dette. Drammen hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 324 mill. kroner.  

Figuren over viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og pleie og omsorg gjør det mulig å ha relativt høyere utgifter innenfor helsetjeneste.  

I figuren overfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene. 

Samlet sett lå Drammens utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 5,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til grunnskole som lå lavest med 16,6 prosent fulgt av pleie og omsorg som lå 7,0 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til helsetjenester 19,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet 

Nedenfor ser vi på Drammens ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 95 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 5 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2020.  

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.  

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 300 kroner per innbygger i 2020. Drammens utgifter var om lag 480 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 50 mill. kroner.  

Figuren over viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig VAR og samferdsel og som trekker nettoutgiftene ned, mens Drammen har høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor bolig og næring.   

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser 

il nå har vi sett på hvordan Drammen prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. 

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet. 

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Drammen med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Drammen anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Drammen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Drammen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Drammen og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.  

Drammen skiller seg fra landsgjennomsnittet relativt lave rente og avdrag og netto driftsutgifter til grunnskole. Det motsvares av høye netto driftsutgifter til helsetjenester. Dersom Drammen i 2020 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville utgiftene til grunnskole 130 mill. kroner høyere og utgiftene til helsetjenester 90 mill. kroner lavere.  

Produksjon og effektivitet 

Nedenfor ser vi på Drammens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Drammens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor

Figuren over viser at i 2020 var Drammen produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 4,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 17,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor helsetjenester som lå 6,6 prosent under ASSS-snittet.    

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.  

I 2020 var effektiviteten i Drammen 4,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 4,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,1 prosent lavere enn ASSS-snittet.  

Drammen hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjenester og grunnskole med henholdsvis 36,1 og 10,5 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor helsetjeneste med 16,5 prosent under ASSS-snittet. Både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Innenfor helsetjenester fanger produksjonsindeksen for eksempel ikke opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel testing og smittesporing (TISK).  Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage har kommunene hatt øke kostnader til smittevern i 2020 som ikke fanges opp i produksjonsindeksen.   

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Drammen hadde om lag samme utgifter til administrasjon som enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Drammen 2,1 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet.  

På grunn av kommunesammenslåing er det brudd i serien for Drammen fra 2019 til 2020. Endringer fra tidligere år omtales derfor ikke her.