Beregnet utgiftsbehov 

Beregnet utgiftsbehov i Bergen kommune

Samlet sett har Bergen et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet.  I 2020 var utgiftsbehovet i Bergen 4,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. 

 Bergen har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager og sosialtjenester. Det relativt høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Bergen har relativt mange aleneboende.  

Bergen har relativt lavt utgiftsbehov til grunnskole, helsetjenester og administrasjon. Det lave utgiftsbehovet innenfor helsetjenester skyldes at Bergen er uten smådriftsulemper og at kommunen har relativt få innbyggere 67 år og over. 

Utgiftsbehovet fremover  

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bergen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.  

 Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2015 – 2027, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 20221. Oppdaterte befolkningstall for 2020 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2021 = 1.   

Bergen forventes å få klart svakere befolkningsvekst frem mot 2027 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på 4½ prosent, mens veksten i Bergen er anslått til 3,1 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,5 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 1 500 personer per år. 

Dette er lavere enn Bergens befolkningsvekst fra 2015 til 2021. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 0,6 prosent per år, noe som tilsvarte 1 750 personer per år. Også i denne perioden hadde Bergen lavere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.  

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst frem mot 2027. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned og antas å avta videre fram til 2023 for deretter å holde seg stabil.  Det forventes at antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år vil gå litt ned fra 2023 til 2027.    

Antall personer 67 år og over forventes å øke med over 15 prosent frem mot 2027. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,4 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på 1 010 personer per år frem mot 2027. Dette er mer enn i årene 2015 til 2021 da antall personer 67 år og over gikk opp med 780 personer i gjennomsnitt per år.  

Det forventes forholdsvis sterk vekst innenfor alle de eldre aldersgruppene frem mot 2027. Fra 2015 til 2021 har det vært små endringer i antall innbyggere 80-89 år, men denne aldersgruppen vil ha den høyeste veksten frem mot 2027.   

 Frem mot 2027 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år anslått til 1,8 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 530 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 4,1 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over vil øke med 1,3 prosent per år. 

Frem til 2027 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Bergen at brutto driftsutgifter må gå opp med 3,6 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2021. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med nesten 12 prosent. Utgiftsbehovet innenfor barnehage forventes å avta med om lag 5 pst. fram til 2027. Største delen av nedgangen ventes å komme i den første perioden. Innenfor grunnskole er det forventet først en liten økning fram mort 2023 før utgiftsbehovet ventes å avta. 

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2021-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 

ifølge disse beregningene vil Bergen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 106 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2021. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 136 mill. kroner per år, øvrige sektorer er antatt å øke med 12mill. kroner per år.. Det er antatt at utgiftsbehovet innen barnehage og grunnskole vil gå ned med henholdsvis 27 og 16 mill. kroner i gjennomsnitt per år. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til grunnskole.  

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år. 

Samlet sett kan demografikostnadene i 2022 for disse sektorene anslås til om lag 67 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 83 mill. kroner og grunnskole med 23 mill. kroner.  

Ressursbruk  

Disponible inntekter og ressursbruk 

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Bergen har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2020 var inntektene i Bergen 591 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet.  

 De øvrige søylene viser hvordan Bergen har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren. 

Målt i kroner per innbygger ligger Bergen lavest på netto renteutgifter og avdrag. Motsatt ligger Bergen over landsgjennomsnittet når det gjelder driftsutgifter utenfor og innenfor inntektssystemet.   

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet 

Utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bergen utgjorde om lag 53 100 kroner per innbygger i 2020. Bergen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 312 kroner høyere per innbygger enn dette. Bergen hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 88 mill. kroner.  

Figuren over viser hvordan Bergen har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor helsetjeneste og barnehage gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor sosialtjeneste og barnevern.  

 Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Bergens utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med 460 kroner per innbygger fra 2019 til 2020. Det var størst oppgang innenfor sosialtjenester og administrasjon.  Motsatt var det nedgang innenfor pleie og omsorg. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2019 til 2020 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). For 2020 vil særlig håndteringen av koronapandemien påvirke resultatene.  

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene. 

Samlet sett lå Bergens utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,6 prosent over beregnet utgiftsbehov i 2020. Det var utgifter til helsetjeneste som lå lavest med 6,7 prosent fulgt av administrasjon som lå 4,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til sosialtjeneste og barnevern henholdsvis 22,9 og 5,0 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet 

Nedenfor ser vi på Bergens ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 95 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 5 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2020.  

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.  

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 300 kroner per innbygger i 2020. Bergens utgifter var 1130 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 320 mill. kroner.  

Figuren over viser hvordan Bergen har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig kultur og idrett og næring og VAR som trekker utgiftene opp. Bergen har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor brann- og ulykkesvern, bolig og samferdsel.   

 Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen en økning i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 1 200 kroner per innbygger fra 2019 til 2020. Økningen kom særlig innenfor kultur og idrett som gikk opp med om lag 340 kroner per innbygger, mens bolig hadde en nedgang på om lag 200 kroner per innbygger.   

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser 

Til nå har vi sett på hvordan Bergen prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. 

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet. 

Nedenfor sammenlignes Bergens ressursbruk med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Bergen anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Bergen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bergen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bergen og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.  

Bergen skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye utgifter sektorer utenfor inntektssystemet og til sosialtjenester. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto renteutgifter og avdrag og relativt lave utgifter til administrasjon. Dersom Bergen i 2020 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto renteutgifter og avdrag vært 460 mill. kroner høyere, og utgiftene til sektorer utenfor inntektssystemet vært 330 mill. kroner lavere.  

Bergens netto driftsutgifter til sektorer utenfor inntektssystemet har økt i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har blant annet sitt motstykke i relativt sett nedgang i netto driftsresultat.  

Produksjon og effektivitet 

Nedenfor ser vi på Bergens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bergens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.  

Figuren over viser at i 2020 var Bergens produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 3,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern, barnehager og pleie og omsorg som var henholdsvis 9,6, 5,7 og 5,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor sosialtjenester som lå 3,9 prosent under ASSS-snittet.    

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.  

I 2020 var effektiviteten i Bergen 4,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 3,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter 0,8 prosent lavere enn ASSS-snittet.  

Bergen hadde mest effektiv produksjon av helsetjenester som lå 14,0 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor sosialtjenester som lå 4,7 prosent under ASSS-snittet.  

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bergen hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bergen 3,2 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet.  

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, er endringen i produksjon beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for hver kommune for seg, og så vekte sammen disse endringene. Tabellen over viser at produksjonen i Bergen gikk ned med 0,7 prosent fra 2019 til 2020. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern. Produksjonene gikk opp innen helsetjenester. 

Fra 2019 til 2020 økte beregnet utgiftsbehov i Bergen med 0,8 prosent. Det vil si at produksjonen i Bergen gikk ned med 1,5 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,7 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,3 prosent innenfor grunnskole.  

Mens produksjonen i Bergen gikk ned med 0,7 prosent gikk brutto driftsutgifter1 reelt sett opp med 1,8 prosent. Dette gir nedgang i effektivitet fra 2019 til 2020 på 2,5 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjenester. Motsatt gikk effektiviteten opp innen barnevern.  Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien.  Innenfor helsetjenester fanger ikke produksjonsindeksen opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel testing og smittesporing (TISK).  Det forklarer økning i ressursbruk og nedgangen i effektivitet.  Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage har kommunene hatt øke kostnader til smittevern i 2020 som ikke fanges opp i produksjonsindeksen.