Publisert: 20.09.2021
Endret: 21.09.2022
Beregnet utgiftsbehov
Beregnet utgiftsbehov i Bærum kommune
Beregnet utgiftsbehov per innbygger. Landsgjennomsnittet = 1
Samlet sett har Bærum et utgiftsbehov per innbygger som ligger litt over landsgjennomsnittet og det har vært små endringer de siste tre årene. I 2020 var utgiftsbehovet i Bærum 0,8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet
Bærum har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager og grunnskole. Dette har sin motvekt i et relativt lavt utgiftsbehov til sosialtjeneste, kommunehelse og pleie og omsorg. Dette viser at Bærum har en forholdsvis ung befolkning. Bærum ligger også relativt lavt på kriterier som ligger til grunn for utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste. Det betyr at Bærum har relativt få aleneboende, uføre 18-49 år og har relativt lav opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.
Utgiftsbehovet fremover
Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bærum kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.
Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2015 – 2027, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 20221. Oppdaterte befolkningstall for 2020 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2021 = 1.
Bærum forventes å få noe om lag samme befolkningsvekst frem mot 2027 som gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene. Veksten i Bærum og for de øvrige ASSS- kommunene er anslått til 4,2 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,7 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 900 personer per år i Bærum.
Dette er noe lavere enn Bærums befolkningsvekst fra 2015 til 2020. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,0 prosent per år, noe som tilsvarte 1 358 personer per år. I denne perioden hadde Bærum også en noe sterkere befolkningsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene.
Utvikling i folketallet i Bærum innenfor ulike aldersgrupper
Det anslås at antall personer aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst, mens veksten i aldersgruppen 6-15 år vil bremse opp og antallet i denne aldersgruppen vil avta mot slutten av perioden. Antall innbyggere 0-5 år har avtatt noe de siste årene, og det antas at antall innbyggere i denne aldersgruppen vil gå videre ned frem mot 2024 for deretter å øke svakt.
Antall personer 67 år og over forventes å øke med vel 19 prosent frem mot 2027. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,0 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på vel 600 personer per år frem mot 2027. Fra 2015 til 2021 gikk antall personer 67 år og over opp med 435 personer per år.
Fra 2021 til 2027 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå ned med 3,8 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,6 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 0-5 år på om lag 60 personer per år frem mot 2027. Det ventes imidlertid en svak vekst fra 2024 til 2027 i antall innbyggere mellom 0-5 år.
Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene
Det ventes sterk vekst i aldersgruppen 67 til 79 år i årene frem mot 2027. Over perioden er økningen denne aldersgruppen på 16,6 pst. Det tilsvarer en årlig vekst på 2,6 pst.
Både aldergruppen 90 år og over og 67-79 år viste sterk vekst fra 2015 til 2021, men veksten i antall innbyggere 90 år og over er anslått å flate ut fram mot 2027. De ventes svært sterk vekst i antall innbyggere 80-89 år fra 2021 til 2027 på 31,3 prosent som tilsvarer 4,6 prosent per år eller om lag 1 500 personer per år. Det er klart høyere enn den årlige veksten i perioden 2015 til 2027 på 145 personer per år.
I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Bærum frem mot 2027.
Om beregningsopplegget
Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 2021 = 100
Frem til 2027 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Bærum at brutto driftsutgifter må øke med om lag 3,7 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2021. Den relative sterke veksten i forventet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg på om lag 9,7 prosent frem mot 2027 blir motvirket av en nedgang i forventet utgiftsbehov innenfor barnehager og grunnskole på henholdsvis om lag 5,7 og 2,8 prosent.
I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2021-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.
Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2020-2025
Ifølge disse beregningene vil Bærum de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 56 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2021. Det er pleie og omsorg som bidrar til økt utgiftsbehov, mens utgiftsbehovet innenfor barnehager og grunnskole antas å gå ned. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 74 mill. kroner per år, mens det er anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på 14 mill. kroner innenfor barnehager og en årlig nedgang innenfor grunnskole på 12 mill. kroner.
Dersom utviklingen i utgiftsbehov blir som anslått, vil kommunen i årene fremover være avhengig av å kunne redusere utgiftene til barnehager og grunnskole for å kunne finansiere det økte utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg.
Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.
Samlet sett kan demografikostnadene i 2022 for disse sektorene anslås til om lag 4 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 34mill. kroner, mens det er en nedgang i barnehager om lag 42 mill. kroner.
Ressursbruk
Nærmere om ressursbruk
Disponible inntekter og ressursbruk
Forskjeller i frie inntekter og ressursbruk
Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Bærum har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2020 var inntektene i Bærum 2041 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 260 mill. kroner.
De øvrige søylene viser hvordan Bærum har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.
Vi ser at Bærum ligger særlig høyt når det gjelder netto driftsresultat. Motsatt lå Bærum under landsgjennomsnittet når det gjelder nette rente og avdrag.
Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Bærum ned med om lag 1 120 kroner per innbygger fra 2019 til 20201. Samtidig gikk netto driftsresultat ned med om lag 1 860 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. I motsatt retning gikk netto driftsutgifter innenfor inntektssystemet opp
Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet
Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bærum utgjorde om lag 56 900 kroner per innbygger i 2020. Bærum kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 322 kroner lavere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 41 mill. kroner.
Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innb.
Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og barnevern gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg.
Fra 2019 til 2020 gikk Bærums utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 900 kroner per innbygger sammenliknet med beregnet utgiftsbehov. Oppgangen kom særlig innenfor innen pleie og omsorg og helsetjenester. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2019 til 2020 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). For 2020 vil særlig håndteringen av koronapandemien påvirke resultatene.
I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.
Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Prosent
Samlet sett var Bærums utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,6 prosent lavere enn beregnet utgiftsbehov. Utgifter til barnevern lå 19,6 prosent under beregnet utgiftsbehov, og grunnskole var 10,1 prosent lavere. Motsatt var utgiftene til helsetjenester og pleie og omsorg henholdsvis 11,5 og 6,3 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov.
Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet
Nedenfor ser vi på Bærums ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 95 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 5 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2020.
Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.
For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 300 kroner per innbygger i 2020. Bærums utgifter var 485 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 62 mill. kroner.
Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Kr per innb.
Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig fysisk planlegging og næring som trekker utgiftene opp, mens Bærum har forholdsvis lave netto driftsutgifter innenfor brann- og ulykkesvern og kultur og idrett.
Fra 2019 til 2020 gikk Bærums utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet ned med om lag 600 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Nedgangen kom hovedsakelig innenfor kultur og idrett, VAR og samferdsel.
Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser
Til nå har vi sett på hvordan Bærum prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.
For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.
Nedenfor sammenlignes Bærums ressursbruk med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Bærum anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.
Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger
Bærum skiller seg særlig fra landsgjennomsnittet gjennom et høyt netto driftsresultat, lave utgifter til grunnskole. Dersom Bærum i 2020 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 376 mill. kroner lavere, mens netto driftsutgifter til grunnskole om lag 240 mill. kroner høyere.
Bærums netto driftsresultat avtok fra 2019 til 2020, og samtidig økte renteutgifter og avdrag. Fra 2019 til 2020 har også utgiftene til pleie og omsorg, grunnskole og grunnskole gått klart opp. Endringene må trolig ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien.
Produksjon og effektivitet
Nedenfor ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.
Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2020
Figuren over viser at i 2020 var Bærums produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 0,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor grunnskole som var 1,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor barnevern med 20,5 prosent under ASSS-snittet.
Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.
I 2020 var effektiviteten i Bærum 0,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet.
Bærum hadde mest effektiv produksjon innenfor grunnskole med 10,4 prosent over ASSS-snittet, mens produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern som lå 9,2 under ASSS-snittet.
I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bærum hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bærum 1,3 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet.
Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2019 til 2020
I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, er endringen i produksjon beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for hver kommune for seg, og så vekte sammen disse endringene. Tabellen over viser at produksjonen i Bærum var uendret fra 2019 til 2020. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern med 2,5 prosent.
Fra 2019 til 2020 økte beregnet utgiftsbehov i Bærum med 0,6 prosent. Det vil si at produksjonen i Bærum gikk ned med 0,6 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg, mens utgiftsbehovet gikk ned innenfor barnevern. Innenfor barnevern økte dermed produksjonen mer enn utgiftsbehovet.
Mens produksjonen i Bærum var uendret, gikk brutto driftsutgifter2 reelt sett opp med 3,2 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2019 til 2020 på 3,2 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjenester. Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Innenfor helsetjenester fanger ikke produksjonsindeksen opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel testing og smittesporing (TISK). Det forklarer økning i ressursbruk og nedgangen i effektivitet. Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage har kommunene hatt øke kostnader til smittevern i 2020 som ikke fanges opp i produksjonsindeksen.