Publisert: 20.09.2021
Endret: 27.04.2023
Sosialtjenester
Beregnet utgiftsbehov til sosialtjenester
Figuren nedenfor viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosialtjeneste.
Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde klart høyere utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2020 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 16,7 prosent over landsgjennomsnittet. Oslo og Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 41,0 og 29,4 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Tromsø og Bærum med henholdsvis 16,7 og 16,5 prosent under landsgjennomsnittet.
Sosialtjeneste. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00.
Vi ser at fra 2019 til 2019 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet.
Netto driftsutgifter
Sosialtjeneste (”ressursbruk”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kroner per innbygger.
Figuren overfor viser at i 2020 var ressursbruken innenfor sosialtjeneste høyest i Oslo og lavest i Drammen.
I 2020 var Oslos netto driftsutgifter til sosialtjeneste 967 kroner (20,0 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 640 kroner (14,6 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2020 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor sosialtjeneste i gjennomsnitt 524 kroner over utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov og fire ASSS-kommuner hadde lavere.
Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosialtjeneste opp med om lag 175 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet.
Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk
Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor sosialtjenester på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor sosialtjenester måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.
Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk. Avvik fra landsgjennomsnittet. Indeks 2020
Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til sosialtjenester enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figur 3 viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur 2. Forskjellen er at figur 3 viser avvikene på indeksform, mens figur 2 viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet.
Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til sosialtjenester enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer sosialtjenester i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.
Sosialtjeneste (”prioritering”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kr per innbygger.
Figuren viser at i 2020 var det Bergen, Oslo og Kristiansand, som brukte størst andel av inntektene på sosialtjeneste, mens andelen var lavest i Drammen og Tromsø.
I 2020 brukte ASSS-kommunene samlet sett 515 kroner mer på sosialtjeneste per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Sju av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på sosialtjeneste enn landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner brukte mindre.
Produksjon og effektivitet i 2020
Figuren under viser tall for sosialtjeneste der det fremgår hvor stor produksjon10, hvor høye brutto driftsutgifter11 og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2020.
Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.
Sosialtjeneste. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2020
Figuren overfor viser at i 2020 var produksjonen innenfor sosialtjeneste størst i Tromsø og lavest i Fredrikstad. Tromsøs produksjon innenfor sosialtjeneste var 28,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Fredrikstads produksjon var 14,5 prosent lavere enn ASSS-snittet.
Figuren viser videre at i 2020 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor sosialtjeneste, mens Bergen hadde minst effektiv produksjon.
Effektiviteten i Tromsø var 42,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Tromsø var 28,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter var 9,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Bergen var 4,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Bergen var 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,9 prosent høyere enn ASSS-snittet.