Figuren nedenfor viser forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til helsetjeneste.  

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til helsetjeneste per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2020 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 11,7 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 16,0 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 5,8 prosent under landsgjennomsnittet. 

Vi ser at fra 2019 til 2020 var det for ASSS-kommunene samlet en økning  i indeksen for utgiftsbehov til helsetjeneste per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet.  

Netto driftsutgifter 

Figuren ovenfor viser at i 2020 var ressursbruken innenfor helsetjeneste lavest i Fredrikstad, Sandnes og Bergen og høyest i Drammen og Tromsø.  

Fredrikstad netto driftsutgifter til helsetjeneste var 240 kroner (7,3 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var 620 kroner (19,3 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2020 var ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor helsetjeneste i gjennomsnitt 190 kroner per innbygger høyere enn utgiftsbehovet. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere. 

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til helsetjeneste opp med 185 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Alle de fem kommunene som ikke har brudd i tidsserien som følge av kommunesammenslåing har økte netto driftsutgifter til helsetjenester. Det kan ses i sammenheng med at de største kommunene har hatt høyere koronarelaterte kostander innen helse enn resten av landet.  

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor kommunehelse på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor grunnskole måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.  

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til kommunehelse enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i  figuren over hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet. 

Figuren overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter helsetjenester enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer helsetjenester i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren over viser at i 2020 var det Drammen og Tromsø som brukte størst andel av inntektene på helsetjeneste, mens andelen var lavest i Fredrikstad og Bergen.  

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2020 en større andel av inntektene på helsetjeneste enn landsgjennomsnittet. Sju av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på helsetjeneste enn landsgjennomsnittet, mens to ASSS-kommuner brukte mindre og en av kommunene lå om lag på gjennomsnittet. 

Produksjon og effektivitet i 2020 

Figuren nedenfor viser tall for helsetjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2020.  

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.  

Figuren over viser at i 2020 var produksjonen innenfor helsetjeneste størst i Tromsø og Trondheim og lavest i Sandnes. Tromsøs og Trondheims produksjon innenfor helsetjeneste var henholdsvis 15,1 og 12,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 11,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. 

Figuren viser videre at i 2020 var det Bergen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor helsetjeneste, mens Drammen hadde minst effektiv produksjon.  

Effektiviteten i Bergen var 14,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Bergen var  1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 10,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Drammen var 16,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 6,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,8 prosent høyere. 

Endring i produksjon og effektivitet fra 2019 til 2020 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor helsetjeneste fra 2019 til 2020. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov. Det oppgis derfor ikke tall for endringer fra 2019 til 2020 for ASSS-samlet eller for kommuner som har slått seg sammen.  

Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2019 til 2020 på grunn av  håndteringen av koronapandemien. Indikatorene som produksjonsindeksen er bygget opp av vil i liten grad fange opp den økte aktiviteten i kommunene til smittevern, testing og smittesporing.  Dersom denne ekstraordinære innsatsen i kommunene har fortrengt annen aktivitet kan det gi seg utslag i lavere produksjon målt med indeksen. Dersom det for eksempel er blitt gjennomført færre ordinære kontroller på helsestasjonen, vil det gi lavere produksjonsindeks for kommunene.    

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflatering av 2020-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor helsetjeneste. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.  

Blant de fem ASSS-kommunene som ikke har slått seg sammen med en eller flere nabokommuner og som dermed har sammenliknbare tall fra 2019 til 2020, økte produksjonen mest i Tromsø. Nedgangen var størst i Oslo. Fra 2019 til 2020 var det en kraftig økning i ressursbruken noe som trolig må tilskrives håndteringen av koronapandemien i kommunene. Siden denne aktiviteten ikke fanges opp i de kommunenes ordinære aktivitet som inngår i produksjonsindeksen, vises det i disse beregningene som en kraftig nedgang i effektivitet.