Beregnet utgiftsbehov til grunnskole

Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole.  

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til grunnskole per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2020 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 7,6 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 16,4 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Sandnes og Bærum med henholdsvis 13,8 og 8,0 prosent over landsgjennomsnittet. 

Vi ser at fra 2019 til 2020 økte indeksen for utgiftsbehovet til grunnskole per innbygger for ASSS-kommunene sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene som hadde størst økning var  Drammen, Kristiansand og Trondheim som alle slo seg sammen med en eller to nabokommuner i 2020, mens Bergen og Fredrikstad hadde en liten nedgang i indeksen.  

Netto driftsutgifter 

Figur over viser at i 2020 var ressursbruken innenfor grunnskole lavest i Drammen og Bærum. Det var bare Oslo og Bergen som hadde høyere ressursbruk enn landsgjennomsnittet. Drammens netto driftsutgifter til grunnskole var om lag 2 240kroner (16,6 prosent) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 1 370 kroner (12,1 prosent) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet.  

I 2020 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor grunnskole i gjennomsnitt om lag 15 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til grunnskole opp med om lag 200 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Oppgangen var størst i Oslo og Bærum, mens Kristiansand og Trondheim hadde størst nedgang.  

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor grunnskole på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor grunnskole måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.  

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til grunnskole enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viser avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i  figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet. 

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer grunnskole i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.  

Figuren overfor viser at i 2020 var det Bærum, Stavanger, Tromsø og Drammen som brukte minst andel av inntektene på grunnskole, mens andelen var høyest i Oslo og Bergen.  

I 2020 brukte ASSS-kommunene samlet sett om lag 50 kroner mindre på grunnskole per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Åtte av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på grunnskole enn landsgjennomsnittet og to ASSS-kommune brukte en større andel enn landsgjennomsnittet. 

Samlet sett har ASSS-kommunene en økning på om lag 300 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av grunnskole sammenliknet med landsgjennomsnittet.  

Produksjon og effektivitet i 2020 

Figur nedenfor viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon7, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2020.  

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.  

Figur over viser at i 2020 var produksjonen innenfor grunnskole størst i Oslo og Bærum og lavest i Drammen. Oslos produksjon innenfor grunnskole var 1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjon i Drammen var 3,2 prosent lavere enn snittet for ASSS- kommunene. 

Figuren over viser videre at i 2020 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor grunnskole, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon.  

Effektiviteten i Drammen var 10,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Drammen var 3,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter 12,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Oslo var 6,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Oslo var 1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter 9,5 prosent høyere.  

Endring i produksjon og effektivitet fra 2019 til 2020 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor grunnskole fra 2019 til 2020. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov. På grunn av kommunesammenslåinger er det brudd i tidsserien for mange ASSS-kommuner. Det oppgis derfor ikke tall for endringer fra 2019 til 2020 for ASSS-samlet eller for kommuner som har slått seg sammen.  

Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2019 til 2020 på grunn av  håndteringen av koronapandemien.  Indikatorene som  produksjonsindeksen er bygget opp av vil ikke fange opp den økte aktiviteten i kommunene til smittevern i grunnskole. 

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2020-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor grunnskole. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. 

Blant de fem ASSS-kommunene som ikke har slått seg sammen med en eller flere nabokommuner og som dermed har sammenliknbare tall fra 2019 til 2020, økte produksjonen bare i Oslo. For de øvrige kommunene gikk produksjonen ned. Det var også bare Oslo som hadde økning i behovet innen grunnskole. Oslo hadde også høyest vekst i ressursinnsatsen og dermed en nedgang i effektiviteten, mens effektiviteten økte for de øvrige kommunene.