Figuren over viser at i 2020 var ressursbruken innenfor barnehager lavest i Sandnes og Kristiansand og høyest i Tromsø. 

Sandnes hadde netto driftsutgifter til barnehager som var 455 kroner (4,3 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Tromsøs netto driftsutgifter var 129 kroner (1,4 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2020 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i gjennomsnitt 175 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Åtte ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og en ASSS-kommuner hadde høyere og en kommune hadde netto driftsutgifter om lag på samme nivå som landsgjennomsnittet. 

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor kommunehelse på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor kommunehelse måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.  

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnehage enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur 3 overfor viser avvikene på indeksform, mens  figur 2 viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i figur 3 hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet. 

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnehager enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnehager i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.  

Figuren over viser at i 2020 var det Drammen som brukte størst andel av inntektene på barnehager blant ASSS-kommunene, mens andelen var lavest i Oslo og Bærum.  

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2020 om lag 200 kroner mindre på barnehager per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mer. 

Produksjon og effektivitet i 2020 

Figuren under viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon13, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2020.  

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive. 

Figuren over viser at i 2020 var produksjonen innenfor barnehager størst i Tromsø og Bergen, og lavest i Drammen. Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 7,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Drammens produksjon var 11,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. 

Figuren viser videre at i 2020 var det Sandnes og Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnehager, mens Drammen hadde minst effektiv produksjon.  

Effektiviteten i Sandnes var 11,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Sandnes var 3,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,1 prosent lavere. Effektiviteten i Drammen var 9,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 11,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,8 prosent lavere. 

Endring i produksjon og effektivitet fra 2019 til 2020 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra 2019 til 2019. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov. Det oppgis derfor ikke tall for endringer fra 2019 til 2020 for ASSS-samlet eller for kommuner som har slått seg sammen.  

Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2019 til 2020 på grunn av  håndteringen av koronapandemien. Indikatorene som produksjonsindeksen er bygget opp av vil i liten grad fange opp den økte aktiviteten i kommunene til smittevern i barnehager.   

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2020- tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnehager. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. 

Blant de fem ASSS-kommunene som ikke har slått seg sammen med en eller flere nabokommuner og som dermed har sammenliknbare tall fra 2019 til 2020, økte produksjonen mest i Bærum og hadde størst nedgang i Bergen. Fra 2019 til 2020 gikk beregnet utgiftsbehov innenfor barnehager mest opp i Oslo og mest ned i Bærum. Det var en økning i ressursbruken i tre av de fem kommunene. Effektiviteten gikk ned i Oslo, mens de øvrige fire kommunene hadde enten en økning i effektiviteten eller undret effektivitet fra året før.