Fremtidig utvikling i utgiftsbehov

Prosentvis vekst

Beregningene i dette kapitlet bygger på MMMM-alternativet i SSBs befolkningsfremskrivning som ble publisert i august 2020.

I figur 1 nedenfor ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2027 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene samlet sett. Det er ikke tatt med den delen av demografikostnadene som berører Oslos fylkeskommunale oppgaver.

Frem til 2027 tilsier forventet befolkningsutvikling i ASSS-kommunene at brutto driftsutgifter må øke med om lag 4,3 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2021. Veksten i utgiftsbehov kommer innenfor pleie og omsorg der det er forventet en økning på om lag 13¾ prosent. Innen barnehage er det ventet nedgang frem mot 2027. For grunnskole er det ventet en svak vekst fram mot 2024 før kostnadene forventes å avta. For  perioden er den ventet en nedgang på  2¼ prosent i kostnadene. 

Figuren under viser hvordan samlet vekst i utgiftsbehov varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. 

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2027 kan forvente en vekst i demografikostnadene i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet på om lag 4,3 prosent. Dette er klart sterkere vekst enn resten av landet. Trondheim og Oslo er de av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst på henholdsvis 5¾ og 5 prosent  

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor grunnskole varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. 

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2027 kan forvente en nedgang i demografikostnadene innenfor grunnskole på 2,2 prosent. Dette er klart mindre nedgang enn i resten av landet som kan forvente en nedgang på i underkant av 8 prosent. Tromsø er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest nedgang med om lag 7¾ prosent. Deretter følger Drammen og Fredrikstad som kan også forvente nedgang på henholdsvis om lag 6 og 4½ prosent. Det er bare for Sandnes det forventes en økning med om lag 0,6 prosent. 

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. 

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2027 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor pleie og omsorg på om lag 13¾ prosent . Dette er noe lavere enn veksten i resten av landet der veksten forventes å bli 15 prosent. Tromsø er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 18 prosent og Sandnes kan forvente en vekst på om lag 17,7 prosent. Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Bergen med om lag 11¾ prosent. 

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor barnehager varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. 

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2027 kan forvente en nedgang i demografikostnadene innenfor barnehager på 4¼ prosent. Kommunene i resten av landet kan forvente en nedgang på om lag 6 prosent. Blant ASSS-kommunene er det forventet sterkest nedgang i Stavanger og Sandnes  med henholdsvis 10 og 9 prosent.   

Vekst i kronebeløp 

I dette kapitlet ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2027 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene og i resten av landet. Beregningene omfatter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet i kommunene, det vil si at Oslos fylkeskommunale oppgaver er holdt utenfor.  

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2021-kroner for ASSS-kommunene samlet sett, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter helsetjenesten, sosialtjeneste og barnevern. 

Ifølge disse beregningene vil ASSS-kommunene de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 850 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2021. Av dette kan i gjennomsnitt i underkant av 1 mrd. kroner årlig henføres til pleie og omsorg og 120 mill. kroner henføres til øvrige sektorer. Innenfor barnehage og grunnskole er det anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på henholdsvis om lag 150 og 120 mill. kroner. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter innen barnehage og grunnskole. 

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2021- kroner for samlet sett for kommunene i resten av landet. 

I følge disse beregningene vil kommunene i resten av landet de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 1,2 mrd. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2021. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 2,3 mrd. kroner årlig henføres til pleie og omsorg og om lag 60 mill. kroner til øvrige sektorer. Innenfor grunnskole og barnehage er det anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på henholdsvis 830 og 350 mill. kroner. 

Tabellen under viser vi hvordan demografikostnadene fordeler seg mellom ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. 

Frem mot 2027 vil demografikostnadene i norske kommuner i gjennomsnitt utgjøre vel 2 mrd. kroner 2021-kroner per år. Av dette kommer 850 mill. kroner i ASSS-kommunene. Det betyr at ASSS-kommunene som utgjør 36 prosent av antall innbygger i Norge har ventes å få om lag 42 prosent av økte kostnader knyttet til den demografiske utviklingen. Det må ses i sammenheng med at ASSS- kommunene ikke venter å få like sterk nedgang i antall innbyggere 6-15 år som resten av landet.   

Samlet sett er demografikostnadene i 2022 for ASSS-kommunene anslått til 576 mill. kroner. Av dette står pleie og omsorg for 607 mill. kroner, grunnskole for 126 mill. kroner, mens det er forventet en nedgang innenfor barnehager på 287 mill. kroner.  

For ASSS-kommunene tilsier befolkningsfremskrivningen for 2022 en utgiftsvekst 0,5 prosent, mens den for resten av landet tilsvarer 0,1 prosent.