Publisert: 15.03.2021
Endret: 27.04.2023
Beregningene i figurene under er basert på endelige tall innrapportert fra kommunene til SSB, i tillegg til noen manuelt innhentede tall.
Under tabellene og figurene kan du lese mer utdypende om kommunens resultater
- prioriteringer
- behov/dekningsgrader
- produktivitet/enhetskostnader
- kvalitet
Tallene i tabellen og tjenesteprofilen er hentet direkte fra SSB og oppdateres automatisk ved endringer hos SSB. Unntak er ressursbruksindikatoren og noen andre manuelt innhentende tall.
Du kan lese mer om KOSTRA-rapportering på SSB https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/kostrahoved/aar-forelopige
Les mer om tjenesteprofilen og datagrunnlaget i ASSS under fanen «Om datagrunnlaget i ASSS» øverst på siden.
Tabell 1. Nøkkeltall sosiale tjenester. Tromsø
Figur 1. Tjenesteprofil sosiale tjenester
Om sosiale tjenester i Tromsø
Prioritering og behov
Tromsø kommune har en ressursbruk som ligger under snittet i nettverket, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidergiveravgift og pensjonsutgifter. Ressursbruken reduseres siden forrige rapportering. Kommunen bruker 44 % mindre enn ASSS-snittet på netto driftsutgifter til hele sosialtjenesten, og ligger lavest i nettverket på utgifter til tilbud til personer med rusproblemer. Begge er redusert siden forrige måling. Netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold pr innbygger øker, men ender allikevel 44% under ASSS-snittet.
Dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader
Tromsøs dekningsgrader ligger under snittet i ASSS, og andelene er nedadgående sammenlignet med forrige rapporteringsår. Det gjelder både unge mottakere, og de mellom 25-66 år. Tromsø har lavest andel mottakere av kvalifiseringsstønad per 1 000 innbyggere i ASSS, tallet er redusert siden forrige måling. Kommunens enhetskostnader målt i stønad per sosialhjelpsmottaker reduseres siden forrige måling, 37 % under snittet, og lavest i ASSS.
Kvalitet
Tromsø har de laveste og mest stabile stønadslengder i ASSS. Andelen langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt er 60 % lavere enn ASSS snittet. Kommunens andel som går til aktivitet, arbeid og utdanning etter endt KVP program er 60 %, en kraftig økning siden forrige måling. ASSS snittet for denne indikatoren kan ikke benyttes som følge av en feil i rapporteringsgrunnlaget.