Tromsø: Samferdsel

Beregningene i figurene under er basert på endelige tall innrapportert fra kommunene til SSB, i tillegg til noen manuelt innhentede tall.

Under tabellene og figurene kan du lese mer om

• prioriteringer
• behov/dekningsgrader

• produktivitet/enhetskostnader 
• kvalitet

Tallene i tabellen og tjenesteprofilen er hentet direkte fra SSB og oppdateres automatisk ved endringer hos SSB. Unntak er ressursbruksindikatoren og noen andre manuelt innhentende tall.

Du kan lese mer om KOSTRA-rapportering på SSB https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/kostrahoved/aar-forelopige 

Les mer om tjenesteprofilen og datagrunnlaget i ASSS under fanen «Om datagrunnlaget i ASSS» øverst på siden. 

Tabell 1. Nøkkeltall samferdsel. Tromsø

Figur 1. Tjenesteprofil samferdsel

Om samferdsel i Tromsø

De tendenser som beskrives i det følgende er knyttet til data fra treårsperioden 2018-2020. 

Prioriteringer ​ 

Indikatorene i denne kategorien viser hvordan de frie inntektene til kommunen fordeles på ulike formål.​ 

Samferdselsnettverket har pt ingen indikator som naturlig passer under gruppen prioritering. 

Dekningsgrader​ 

ASSS-indikatorene som tilhører denne kategorien viser tjenester som leveres på det aktuelle området, sett opp mot tjenestetilbudets målgruppe.​ 

Tromsø har hatt fallende veilengde pr innbygger i treårsperiden; fra 51,1 til 50,7 km/10 000 innbyggere. Antall km tilrettelagt for syklende steg i Tromsø; fra 2,2 til 4,3 km/10 000 innbyggere.  I nettverket steg veilengden fra 28,5 til 29,5 km/10 000 innbyggere og sykkelveilengden økte fra 5,7 til 6,1 km/10 000 innbyggere.  

Produktivitet/enhetskostnader​ 

Indikatorer i denne kategorien inneholder informasjon om kostnaden ved å produsere en enhet av den aktuelle tjenesten.​ 

Det overordnete kostnadsbildet for veidrift følges gjennom indikatoren «Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger pr km». Tromsø hadde økende kostnader i treårsperioden; fra 221 416 til 406 755 kr/km. I nettverket sank kostnadene fra 325 871 til 306 457 kr/km. 

Samferdselsnettverket har gjort et stort arbeid med å bryte ned driftskostnadene i ulike deler og formål, ut over Kostras rapporteringskrav. Dermed kan vi mer presist følge kostnadsfordeling innad i den enkelte kommune og utvikling over tid. 

Tromsø hadde stigende utgifter til gatebelysning pr lyspunkt; fra 725 til 795 kr/lyspunkt. I nettverket steg kostnadene fra 889 til 952 kr/lyspunkt. 

Kommunen hadde synkende utgifter til drenering/overvann; fra 4,5 til 3,2 kr/meter vei. I nettverket steg kostnaden fra 10,9 til 14,4 kr/meter. 

Utgiftene til trafikksikkerhet, skilting og veimerking er slått sammen. Tromsø hadde synkende ressursbruk i treårsperioden; fra 6,0 til 3,1 kr/meter vei. I nettverket steg ressursbruken fra 38,1 til 43,8 kr/meter. 

Veidekke er viktig for bl.a. opplevd kvalitet ved veien. I Tromsø sank kostnadene fra 5,2 til 3,6 kr/meter. I nettverket sank innsatsen fra 50,0 til 47,5 kr/m. 

Veinettet skal holdes reint og ryddig. Tromsø hadde synkende ressursbruk til renhold; fra 27,5 til 24,8 kr/m. I nettverket steg ressursbruken umerkelig fra 35,3 til 35,5 kr/m. 

Ressursbruk til vinterdrift svinger veldig mellom kommunene og med vekslende vintervær. For 2020 var laveste kostnad 12,8 og høyeste 148,6 kr/m. Tromsø har synkende tendens i treårsperioden; fra 141,2 til 130,4 kr/m. I nettverket sank gjennomsnittet fra 112,5 til 73,0 kr/m. 

Regnskapsregler beskriver forskjellene på vedlikeholdinnsats fra driftbudsjettet og investering i eksempelvis veidekke/asfalt. Nettverket følger derfor investeringsnivået på veidekke særskilt. Tromsø hadde synkende nivå; fra 89,3 til 70,0 kr/m. I nettverket steg investeringsnivået fra 61,7 til 72,6 kr/m. 

Kvalitet/utdypende tjenesteindikatorer​ 

Samferdselsnettverket i ASSS følger tilstandsutviklingen på veinettet gjennom to indikatorer. Kriteriene og metoden er innarbeidet i samarbeid med Multiconsult. Vi fokuserer på (a) adkomst/gang- og sykkelvei og (b) gate/samlevei. I tillegg vurderes bruer. For adkomst/GS er akseptabel standard satt til tilstandsgrad (TG) 2 eller bedre. For gate/samlevei er akseptabel standard satt til TG1 eller bedre. Kartleggingen gir en andel i prosent som oppfyller akseptabel standard. I 2021 var gjennomsnittlig andel blant de ti ASSS-kommunene 91 % (vektet tilstandsgrad 1,3) for adkomst/gang- og sykkelvei og 62 % (vektet tilstandsgrad 1,3) på gate/samlevei.

For adkomstvei og gang-/sykkelvei i Tromsø er vektet tilstandsgrad 1,7. Dette er svakere enn nettverkssnittet. For gater og samleveier er vektet tilstandsgrad 1,8. Dette er svakere enn nettverkssnittet. Oppgraderingsbehovet for veibane er beregnet til 3 290 kr/m. For bruer er vektet tilstandsgrad 1,7. Dette er svakere enn nettverkssnittet. Oppgradering bruer er beregnet til 45 929 kr/m.

Tromsø har hatt synkende tilstandsutvikling på veibane fra kartlegging i 2015, 2018 og til 2021. Tilstanden for bruer ligger relativt stabilt i perioden 2015-2021.

Les mer om denne tilstandskartleggingen her ASSS samferdsel: vedlikeholdsetterslepet vokser