Bergen: Kommunehelse

Under tabellene og figurene kan du lese mer om kommunehelsetjenesten i Bergen

• prioriteringer,
• behov/dekningsgrader
• produktivitet/enhetskostnader og kvalitet

Tallene i tabellen og tjenesteprofilen er hentet direkte fra SSB og oppdateres automatisk ved endringer hos SSB. Unntak er ressursbruksindikatoren og noen andre manuelt innhentende tall.

Du kan lese mer om KOSTRA-rapportering på SSB https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/kostrahoved/aar-forelopige 

Les mer om tjenesteprofilen og datagrunnlaget i ASSS under fanen «Om datagrunnlaget i ASSS» øverst på siden. 

Tabell 1. Nøkkeltall kommunehelse. Bergen

Tabell 2. Nøkkeltall kommunehelse 2. Bergen

Figur 1. Tjenesteprofil kommunehelse 1

Figur 2. Tjenesteprofil kommunehelse 2

Om kommunehelse i Bergen

Prioritering og behov  

Bergen prioriterer fortsatt kommunehelsetjenester lavere enn ASSS-kommunene. Kommunens ressursbruk er 11 % lavere enn snittet i 2020, og det er lavest av kommunene.  

Tallene viser at netto driftsutgifter til kommunehelsetjenester er 10 % lavere enn ASSS-snitt i 2020, og enda lavere enn i fjor da kommunen var 7 % under snittet. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for kommunehelsetjenester i Bergen var lavere enn ASSS-snittet i 2020. Netto driftsutgifter totalt økte med 17,3 %, mens ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde en økning på 26,5 %.  

Kommunehelsetjenesten er sterkt påvirket av koronapandemien, og vi ser at det er store ulikheter i forhold til hvordan den enkelte kommune har ført utgifter knyttet til pandemien. KOSTRA-tallene viser at Bergen har redusert sine utgifter til Forebygging, helsestasjons- og skolehelse-tjenesten (F232) siste år, men samtidig er det en stor økning i utgiftene til Annet forebyggende arbeid (F233).  

Ifølge kommunen er utgiftene større enn tallene viser. For det første, i den hektiske første fasen av smittevernarbeidet våren 2020, ble ikke alt smittevern ført på korrekt funksjon, som er 233. Videre har Bergen en satsing på forebyggende og lavterskel psykisk helsetilbud i Barne- og familiehjelpen i forlengelsen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Den har i for stor grad, vært ført på funksjon 254. De mener at halvparten av 254-aktiviteten skulle vært ført på en funksjon som viser forebygging og tidlig hjelp til barn og unge. Her har ASSS-kommunene ulik føringspraksis. Bergen mener det er behov for en sentral nasjonal avklaring på hva som er beste føring for forebyggende og lavterskel psykisk helsearbeid for barn og unge (232 eller 233). På lengre sikt etterspørres at KOSTRA videreutvikles i tråd med utvikling i praksis.  

Dekningsgrader 

Årsverk totalt på helsestasjonen pr. 10000 innbyggere (KOSTRA) viser at Bergen har 3 % høyere årsverksinnsats enn ASSS-kommunene i 2020.  Årsverksinnsatsen på helsestasjonen totalt økte med 5,1 årsverk fra 2018 til 2019, og fra 2019 til 2020 er det en ytterligere økning på 2,2 årsverk. Årsverk av helsesykepleiere isolert, har økt med 1,9 fra 2018 til 2020. Alt dette er KOSTRA-tall og årsverk pr. 10000 innbyggere. 

Den manuelle rapporteringen viser at årsverksinnsatsen totalt på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år, har økt i 2020 med nære 10 årsverk. På indikatoren årsverk pr. 1000 innbyggere 0-5 år slår dette ut med økning på 0,5 fra 2019 til 2020. Bergen har nå nøyaktig samme nivå på årsverksinnsatsen som ASSS-snittet. Kommunen var 9 % lavere enn ASSS-snittet i fjor.   

Indikatoren årsverk jordmor per 10 000 fødte hentes fra KOSTRA. Tallene viser en betydelig økning i perioden fra 2018 til 2020 fra 64,1 og til 89,2. Økningen er på 25,2 årsverk pr. 10000 fødte. Forklaringen på dette utslaget på indikatoren, er kombinasjonen av flere faste jordmorstillinger og færre nyfødte.  Nivået på årsverksinnsatsen i Bergen er 4 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 2020.  

Andel familier som fikk hjemmebesøk av helsesykepleier 7-10 dager etter fødselen var 79 % i 2020. Dette er en høyere gjennomføringsgrad under pandemien enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kommunen har høy gjennomføringsgrad på de andre undersøkelsene på helsestasjonen.  

Årsverk i skolehelsetjenesten pr 1000 innb. 6-20 år har samme nivå i 2020 som i 2019. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapporterte tall til KS. Bergen har samme årsverksinnsats i 2020 som i 2019, og gjennomsnittet for ASSS er også det samme som året før. Bergen er 9 % lavere enn ASSS-snittet i 2020. På grunn av vanskeligheter med å rekruttere helsesykepleiere i Bergen, stod stillinger vakant ved årsskiftet. Kommunen overfører nå ressurser fra helsetjenester 0-5 år til skolehelsetjenesten i lys av lavere fødselstall. 

Den samlede årsverksinnsatsen til fysio- og ergoterapeuter er stabil i perioden 2018 til 2020. KOSTRA-tallene viser at årsverksinnsatsen til avtalefysioterapeuter er redusert med 0,5, mens årsverk til kommunale fysioterapeuter er økt med 0,4 fra 2019 til 2020. Kommunen opplyser at antall årsverk av avtalefysioterapeuter, har vært tilnærmet stabilt de siste årene. De har ikke redusert antall årsverk fra 2019 til 2020. At det framkommer slik, skyldes trolig en unøyaktighet i innrapporterte timeverkstall for 2019. Kommunen har kontrollert regnskapsførte driftstilskudd fysioterapi for perioden. Når det gjelder ergoterapeuter, er årsverksinnsatsen i Bergen 19 % lavere enn ASSS-snittet. 

Innsatsen av legeårsverk i Bergen er 9 % høyere enn ASSS-gjennomsnitt. Liste-kapasiteten er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Imidlertid har antall konsultasjoner og sykebesøk per 1000 innbyggere vært stabil i treårsperioden. Det ser ikke ut til at pandemien har gjort nevneverdig utslag. ASSS har ikke en tilsvarende indikator for legevaktkonsultasjoner på nåværende tidspunkt.  

Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet 

Tall for sykefravær ble til og med 2019 hentet fra PAI-registeret.  Fra og med i år brukes SSB som kilde Imidlertid mangler vi tall for sykefravær pr. 30.06.2021. Nye data kommer tidligst høsten 2021. Dette skyldes forsinkelser i dataleveransen fra SSB. 

Målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen 0-5 år er 10 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 2020.  

Helsestasjonstjenesten, jordmortjenesten, skolehelsetjenesten og ergo– og fysioterapitjenesten for barn og unge har deltatt i SKO-undersøkelsen Samhandling og kvalitet i kommunale tjenester for barn og unge og deres familier, sammen med Barne- og familiehjelpen, barnevern og PPT. SKO–undersøkelsen er en nasjonal forsknings-studie ledet av Universitetet i Tromsø, der en rekke norske kommuner deltar. Som en del av dette er det gjennomført bruker/foreldre-undersøkelser i 2019 og 2020. Resultat fra bruker/foreldreundersøkelsen følges opp av lederne i de respektive tjenestene.