Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2019

I figuren under viser vi hvordan Trondheims inntekter i 2019 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Trondheim kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Trondheim 68,5 prosent i 2019. Dette var litt lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn  kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,7 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,4 prosent.

Vi ser ellers at Trondheim og de øvrige ASSS-kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Vi ser at andel frie inntekter totalt varierer klart mindre mellom ASSS-kommunene og landets øvrige kommuner enn andel skatt. Det er rammetilskuddet som gjør at andel frie inntekter utgjør om lag like stor andel i kommunene i resten av landet som i ASSS-kommunene. I tillegg til utgiftsutjevningen og skatteutjevningen består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionale tilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i mindre grad tilfaller ASSS-kommunene, med unntak av storbytilskudd til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og Tromsø som får distriktstilskudd for Nord-Norge.

Eiendomsskatten i Trondheim sto for 4,3 prosent av driftsinntektene og 9,8 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,5 prosent av driftsinntektene og 5,6 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende andeler for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,3 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Vekst i frie inntekter 2017-2019

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Trondheim i 2018 og 2019 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2017 til 2019.

Trondheim hadde noe sterkere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, men like sterk vekst med 5,0 pst i 2019. Veksten i kommunene i resten av landet var noe svakere enn ASSS-kommunene begge år. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2017 til 2019 under ett, hadde Trondheim en vekst på 9,6 prosent og de øvrige ASSS-kommunene 9,0 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 7,6 prosent fra 2017 til 2019.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Trondheim, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2019. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Trondheim forskjellig fra de andre kommunene.

Vi ser at Trondheim hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 4,6 prosent fra 2018 til 2019, noe som var svakere enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene, men noe sterkere enn  kommunene i resten av landet. Trondheim hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 3,4 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 4,4 prosent. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Trondheim svakere vekst i skatteinntekter i alt, men sterkere vekst i rammetilskuddet fra 2018 til 2019.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Trondheim påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Trondheim hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,4 prosent fra 2017 til 2018 og 5,0 prosent fra 2018 til 2019. Veksten i 2019 blir redusert til 1,7 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2019 redusert til 0,3 prosent.  

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2018 og 2019

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2017-2019. Vi ser at i 2019 økte utgiftene til lønn og sosiale utgifter noe svakere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene, men noe sterkere enn i kommunene i resten av landet.

I 2019 hadde Trondheim svakere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var motsatt i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (ekskl. bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,9 prosent i 2018. For 2019 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,5 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Trondheim hadde en årsverksvekst på om lag 2½ prosent i 2018 og 1½ prosent i 2019. De øvrige ASSS-kommunene hadde noe lavere lønnsvekst begge år, med om lag 1½ prosent i 2018 og 1 prosent i 2019.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren over viser at Trondheim hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2019. Vi ser også at Trondheims brutto driftsresultat økte fra 2018 til 2019, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene gikk noe ned. Kommunene i resten av landet hadde sterkere nedgang i brutto driftsresultat fra 2018 til 2019.  

Økningen i Trondheims brutto driftsresultat fra 2018 til 2019 må ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Trondheim hadde en økning i driftsinntektene på 3,3 prosent, mens økningen i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,6 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 2,7 prosent i Trondheim og 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Trondheim sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Trondheim hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene de to siste årene. I 2019 utgjorde Trondheims netto finansutgifter 3,8 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde netto finansutgifter på henholdsvis 3,2 prosent og 4,0 prosent. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, gikk Trondheims netto finansutgifter ned fra 2018 til 2019.   

Tabellen under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier.

Tabellen viser at økte finansielle gevinster er den viktigste faktoren for å forklare reduksjonen i Trondheims netto finansutgifter fra 2018 til 2019. Mesteparten av den økte gevinsten kan tilskrives avkastningen fra kommunenes investeringsfond (Trondheim kommunes kraftfond). Også reduksjon i finansielle tap bidro positivt, mens økte netto avdragsutgifter og økte renteutgifter trakk i motsatt retning.

Også i de øvrige ASSS-kommunene var økte finansielle gevinster den viktigste forklaringen på reduksjonen i netto finansutgifter fra 2018 til 2019. Reduserte finansielle tap bidro positivt også for disse kommunene.  

For kommunene i resten av landet bidro økte finansielle gevinster og økte renteinntekter mest til å redusere netto finansutgifter, mens økte renteutgifter trakk i motsatt retning.   

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2017-2019.

Figuren viser at Trondheim hadde netto driftsresultat tilsvarende 3,7 prosent av driftsinntektene i 2019, og at dette var litt høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde vesentlig lavere netto driftsresultat enn ASSS-kommunene i 2019.

Trondheims netto driftsresultat økte med 1,9 prosentenheter fra 2017 til 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,3 prosentenheter. For Trondheim bidro både reduserte netto finansutgifter og økt brutto driftsresultat til et bedre netto driftsresultat i 2019 enn i 2018. For de øvrige ASSS-kommunene bidro reduksjonen i netto finansutgifter til å trekke netto driftsresultatet for 2019  opp, mens lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning.      

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Beregningene av handlefrihet som gjøres her, vil være mindre entydige på kommunekonsern-nivå enn på kommunekasse-nivå, noe som er viktig å være oppmerksom på dersom en kommune har mange foretak og selskaper. Kompleksiteten i selskapsstrukturen påvirker kommunestyrets myndighet og styring på kortere sikt. På lengre sikt kan kommunestyret vedta en eierstrategi for foretakene som regulerer økonomiske forhold som f.eks. eieruttak/tilbakeføring av midler til kommunekassen.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Trondheim hadde et handlingsrom på 3,5 prosent av driftsinntektene i 2019, og at  handlingsrommet økte med 2 prosentenheter i forhold til 2018. Dette kan i hovedsak tilskrives høyere netto driftsresultat i 2019.  

Figuren over viser at Trondheim hadde et handlingsrom i 2019 som var klart høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, og en sterkere økning sammenliknet med 2018. Handlingsrommet økte noe også i de øvrige ASSS-kommunene, noe som kan forklares med økt driftsresultat.  Kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom på 0,4 prosent i 2019, og hovedforklaringen på nedgangen i forhold til 2018 er et svekket netto driftsresultat.  

Investeringer og finansiering

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2017 til 2019.

Vi ser at investeringsutgiftene var høyere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2017-2019. Trondheims investeringsutgifter økte klart fra 2018 til 2019, mens investeringsutgiftene i de øvrige ASSS-kommunene gikk noe ned som andel av driftsinntektene.  Fra 2018 til 2019 økte Trondheims investeringsutgifter i forhold til inntektene med 3,5 prosentenheter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 0,8 prosentenheter. De største andelene av investeringsutgiftene i Trondheim i 2019 gikk til samferdsel og VAR.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I figuren under ser vi på netto bruk av lån i finansieringen av investeringene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler.  Jo lavere netto bruk av lån er i forhold til investeringsutgiftene, jo mer er finansiert ved overføringer fra driftsregnskapet, bruk av fond og investeringsinntekter som bl.a. tilskudd til investeringer, mva-kompensasjon og salg av driftsmidler og fast eiendom.

Figuren viser at Trondheim hadde høyere bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene de to siste årene, spesielt i 2019. Vi ser også at netto bruk av lån økte klart mer i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet fra 2018 til 2019. 

Gjeld og disposisjonsfond

Til slutt ser vi på utviklingen i kommunenes gjeld og disposisjonsfond. Også disse størrelsene ses i forhold til brutto driftsinntekter.

Indikatoren netto lånegjeld viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, hvor også utlån og ubrukte lånemidler er trukket fra. Figuren under viser at Trondheim hadde høyere netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2017-2019. Trondheim hadde også noe sterkere økning i netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene fra 2018 til 2019.

For å få et mer utfyllende bilde av gjeldsforpliktelsene, bør en korrigere netto lånegjeld for udekket finansiering i investeringsregnskapet og for midler i ubundne investeringsfond. Når Trondheims netto lånegjeld korrigeres for disse postene, går gjeldsgraden i 2019 betydelig ned, til 59,6 prosent av driftsinntektene. Tilsvarende korrigeringer gjør at gjeldsgraden i 2019 for de øvrige ASSS-kommunene går ned til 79,9 prosent, mens gjeldsgraden for kommunene i resten av landet går ned til 88,9 prosent.  

Konsekvensene av lånegjelden for kommunens driftsutgifter avhenger av hvordan lånegjelden er sammensatt. I Kostra beregnes et anslag for renteeksponert gjeld som er netto lånegjeld fratrukket et anslag for gjeld der renteutgiftene (og delvis avdragene) ikke belaster kommunebudsjettet, men finansieres av andre gjennom gebyrer eller rentekompensasjonsordninger fra staten. I overkant av 60 prosent av Trondheims langsiktige lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser har i perioden 2017-2019 vært renteeksponert. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet har andelen renteeksponert gjeld vært noe lavere alle tre årene.

I en samlet vurdering av kommunens handlingsrom bør en se på hvorvidt kommunen har tilstrekkelige reserver til å møte uforutsette hendelser. Netto driftsresultat (som er omtalt over) og disposisjonsfond er størrelser som kan si noe om dette. I beregningen av størrelsen på disposisjonsfondet er årets mer-eller mindreforbruk lagt til, da dette henholdsvis reduserer og øker disposisjonsfondet. Trondheim har hatt lavere disposisjonsfond enn de øvrige ASSS-kommunene i perioden 2017-2019. Det er store forskjeller i størrelsen på disposisjonsfondet mellom de øvrige ASSS-kommunene, men fire av de åtte øvrige kommunene, hadde et disposisjonsfond på mellom 8 og 15 prosent av driftsinntektene i 2019. Trondheims disposisjonsfond økte klart fra 2018 til 2019, og bidrar til å styrke handlingsrommet for kommunen.  En vesentlig årsak til økningen har sammenheng med at bufferfondet til Trondheim kommunale kraftfond ble omdefinert fra å være et ubundet investeringsfond til et disposisjonsfond fra og med 2019.