Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk, produksjon og effektivitet

Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune

Samlet sett har Trondheim et utgiftsbehov per innbygger som ligger klart under landsgjennomsnittet. I 2019 var utgiftsbehovet i Trondheim 9,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Trondheim har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes hovedsakelig at Trondheim har relativt mange innbyggere med høy utdanning og mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte.

Trondheim har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg, helsetjenester og grunnskole. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Trondheim har relativt få innbyggere 67 år og over, relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over og relativt få ikke-gifte 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Trondheim kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2014-2026, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2020. Mens de øvrige tallene i rapporten er basert på tall for Trondheim kommune før sammenslåingen per 1.januar 2020 er tallene i dette avsnittet for nye sammenslåtte Trondheim. For de historiske tallene er det sammenslåtte tidsserier for kommunene som nå utgjør nye Trondheim kommune. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2020 = 1. 

Trondheim forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2026 på om lag 5¼ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,9 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 1 900 personer per år. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en vekst på 4¼ prosent. Det tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,7 prosent.

Veksten fra 2020 til 2026 er lavere enn Trondheims befolkningsvekst fra 2014 til 2020. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,5 prosent per år, noe som tilsvarte 2 860 personer per år. Også i denne perioden hadde Trondheim høyere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.  

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst frem mot 2026. Men det forventes at veksten i antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år vil stoppe opp og avta mot slutten av perioden. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2015 til 2020, men antas å antas å holde seg relativt stabilt framover.  

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 18 ½ prosent frem mot 2026. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,9 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 820 personer per år frem mot 2026. Dette er litt mer enn i årene 2014 til 2020 da antall personer 67 år og over gikk opp med om lag 770 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2020 til 2026 forventes antall innbyggere 0-5 år å avta med 0,7 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,1 prosent, mens antall innbygger 6-15 år ventes å avta med 0,2 prosent i gjennomsnitt per år.

Når det gjelder utviklingen i antall innbyggerne 67 år og over frem mot 2026, så er det den økte veksten i antall innbyggere 80-89 år og den reduserte veksten i antall innbyggere 90 år og over som utgjør den største forskjellen i forhold tidligere år.  

Frem mot 2026 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 5,6 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 360 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år vil øke med 2,2 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over vil øke med 0,5 prosent per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Trondheim frem mot 2026.

Frem til 2026 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Trondheim at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 5½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2020. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 14,8 prosent. Frem mot 2026 er forventet nedgang i utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 2,3 prosent og nedgang innenfor grunnskole på om lag 2,2 prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2020-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Trondheim de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 104 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2020. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 109 mill. kroner per år, øvrige sektorer antas å øke med 20 mill. kroner per år. Utgiftsbehovet til barnehage og grunnskole ventes å gå ned med henholdsvis 10 og 6 mill. kroner per år.

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2021 for disse sektorene anslås til om lag 82 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 78 mill. kroner og grunnskole med 13 mill. kroner, mens barnehagesektoren trekker ned kostnadene med 32 mill. kroner.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Trondheim har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Trondheim anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. 

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Trondheim har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2019 var inntektene i Trondheim per innbygger om lag som landsgjennomsnittet.

De øvrige søylene viser hvordan Trondheim har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mer/mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Trondheim høyest på netto driftsresultat og på netto driftsutgifter utenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Trondheim under landsgjennomsnittet når det gjelder administrasjon og netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Trondheim opp med om lag 20 kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Samtidig gikk driftsutgifter til sektorer innenfor inntektssystemet ned med om lag 1 440 per innbygger og netto rente og avdrag gikk ned med om lag 700 kroner per innbygger. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med 2 150 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Trondheim utgjorde om lag 50 700 kroner per innbygger i 2019. Trondheim kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 1 940 kroner lavere per innbygger enn dette. Trondheim hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på knappe 382 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Trondheim har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor administrasjon, pleie og omsorg og grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor barnevern, helsetjeneste og sosialtjeneste.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Trondheims utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 1 687 kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Det var stor nedgang innenfor pleie og omsorg og grunnskole etter oppgang året før og videre nedgang innen barnevern og administrasjon. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2018 til 2019 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). 

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett var Trondheims utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 3,8 prosent lavere enn beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til administrasjon som lå lavest med 28,8 prosent fulgt av pleie og omsorg og grunnskole som lå henholdsvis 5,8 og 5,0 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til barnevern og helsetjeneste henholdsvis 20,9 og 11,6 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Trondheim ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2019.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 500 kroner per innbygger i 2019. Trondheims utgifter var om lag 540 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 106 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Trondheim har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er næring, kultur og idrett og VAR som trekker utgiftene opp, mens Trondheim har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor samferdsel. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk Trondheims netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag 250 kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Samtidig gikk Trondheims utgifter til bolig og næring opp med henholdsvis 158 og 146 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. I motsatt retning trakk en nedgang innen idrett og kultur på om lag 200 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.    

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Trondheim prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Trondheim med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Trondheim anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Trondheim bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Trondheim må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Trondheim og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Trondheim skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høyt netto driftsresultat, høye utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og høye netto driftsutgifter til barnevern. Dette har sitt motstykke i relativt lave utgifter til administrasjon og lave utgifter til pleie og omsorg. Dersom Trondheim i 2019 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 270 mill. kroner lavere og netto driftsutgifter til administrasjon om lag 250 mill. kroner høyere.

Trondheims netto driftsresultat har økt klart i forhold til landsgjennomsnittet, men netto driftsutgifter til administrasjon har avtatt.

Produksjon og effektivitet

Nedenfor ser vi på Trondheims produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Trondheims produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2019 var Trondheims produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 3,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 13,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor grunnskole som var 0,5 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2019 var effektiviteten i Trondheim 3,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 3,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Trondheim hadde mest effektiv produksjon innenfor pleie og omsorg som lå 9,1 over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern med 11,8 prosent lavere effektivitet enn ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Trondheim hadde lavere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Trondheim 4,3 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Tabellen over viser at produksjonen i Trondheim gikk opp med 2,3 prosent fra 2018 til 2019. Produksjonen gikk mest opp innenfor helsetjenester med 6,9 prosent.

 Fra 2018 til 2019 økte beregnet utgiftsbehov i Trondheim med 1,3 prosent. Det vil si at produksjonen i Trondheim gikk opp med 0,9 prosent utover beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg og helsetjenester.

Mens produksjonen i Trondheim gikk opp med 2,3 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 0,2 prosent. Dette gir en oppgang i effektivitet fra 2018 til 2019 på 2,1 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor barnevern med 8,1 prosent. Motsatt gikk effektiviteten ned med 1,6 prosent innenfor barnehage.