Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2019

I figuren under viser vi hvordan Tromsøs inntekter i 2019 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Tromsø kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Tromsø 68,8 prosent i 2019. Dette var nær det samme som de øvrige ASSS-kommunene, og litt høyere enn kommunene i resten av landet, hvor andelen frie inntekter utgjorde henholdsvis 69,5 prosent og 67,4 prosent.

Vi ser ellers at Tromsø hadde lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.  

Vi ser at andel frie inntekter totalt varierer mindre mellom ASSS-kommunene og landets øvrige kommuner enn andel skatt. Det er rammetilskuddet som gjør at andel frie inntekter utgjør om lag like stor andel i kommunene i resten av landet som i ASSS-kommunene. I tillegg til utgiftsutjevningen og skatteutjevningen består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionale tilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i mindre grad tilfaller ASSS-kommunene, med unntak av storbytilskudd til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og Tromsø som får distriktstilskudd for Nord-Norge.

Eiendomsskatt utgjorde 3,1 prosent av Tromsøs samlede inntekter og 7,6 prosent av skatteinntektene i 2019. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,2 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende andeler for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,3 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Vekst i frie inntekter 2017-2019

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Tromsø i 2018 og 2019 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2017 til 2019.

Tromsø hadde noe sterkere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i 2018, men svakere vekst i 2019. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2017 til 2019 under ett, hadde Tromsø en vekst på 8,1 prosent og de øvrige ASSS-kommunene 9,2 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 7,6 prosent fra 2017 til 2019.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2019. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Tromsø forskjellig fra de andre kommunene.

*Andre skatteinntekter i de øvrige ASSS-kommunene økte fra 289 000 kroner i 2018 til 339 000 kroner i 2019. Denne økningen utgjør 17,3 pst.

Vi ser at Tromsø hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 3,8 prosent fra 2018 til 2019, noe som var svakere enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Tromsø hadde også en nedgang i inntekter fra eiendomsskatt i 2019 på 6,5 prosent, slik at økningen i skatter i alt ble på 2,9 prosent.  Rammetilskuddet økte derimot sterkere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. En fjerdedel av veksten i Tromsøs rammetilskudd kan forklares med økt tilskudd gjennom skatteutjevningen.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Tromsø påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Tromsø hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,3 prosent fra 2017 til 2018 og 3,7 prosent fra 2018 til 2019. Veksten i 2019 blir redusert til 0,4 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten fikk Tromsø en reduksjon i frie inntekter på 0,3 prosent fra 2018 til 2019.  

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2018 og 2019

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2017-2019. Vi ser at i 2019 økte utgiftene til lønn og sosiale utgifter svakere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I 2019 hadde Tromsø sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det var også tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,9 prosent i 2018. For 2019 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,5 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Tromsø hadde en årsverksvekst på om lag 3 prosent i 2018 og mindre enn ½ prosent i 2019. De øvrige ASSS-kommunene hadde en årsverksvekst på om lag 1½ prosent i 2018 og om lag 1 pst i 2019, men svakere årsverksvekst enn Tromsø når vi ser de to årene under ett.   

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Tromsø hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2017-2019, og en svak nedgang fra 2018 til 2019 i likhet med de øvrige ASSS-kommunene.

Når Tromsøs brutto driftsresultat gikk ned fra 2018 til 2019 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte noe mer driftsinntektene. Tromsø hadde en økning i driftsinntektene på  3,3 prosent, mens økningen i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,4 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 3,5 prosent i Tromsø og 4,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Tromsø hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2017-2019. I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, økte Tromsøs netto finansutgifter fra 2018 til 2019. I 2019 utgjorde Tromsøs netto finansutgifter 7,6 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 3,0 prosent og 4,0 prosent av driftsinntektene.  

Tabellen under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier.

Tabellen viser at økte renteutgifter og netto avdragsutgifter forklarer økningen i Tromsøs netto finansutgifter fra 2018 til 2019, mens noe økte renteinntekter og utbytte trakk i motsatt retning.  

I de øvrige ASSS-kommunene bidro økte finansielle gevinster, reduserte finansielle tap og økte renteinntekter til å redusere netto finansutgifter fra 2018 til 2019. En svak økning i renteutgiftene trakk i motsatt retning.

For kommunene i resten av landet bidro økte finansielle gevinster og økte renteinntekter mest til å redusere netto finansutgifter, mens økte renteutgifter trakk i motsatt retning.   

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2017-2019.

Figuren viser at Tromsø hadde negativt netto driftsresultat både 2018 og 2019, og at driftsresultatet i 2019 var lavere enn året før.  De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning av netto driftsresultat fra 2018 til 2019, mens netto driftsresultat gikk ned i kommunene i resten av landet.

Tromsøs netto driftsresultat gikk ned med 1,2 prosentenheter fra 2018 til 2019. Dette kan fordeles på økte netto finansutgifter med 1,0 prosentenheter og redusert brutto driftsresultat med 0,2 prosentenheter.       

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Beregningene av handlefrihet som gjøres her, vil være mindre entydige på kommunekonsern-nivå enn på kommunekasse-nivå, noe som er viktig å være oppmerksom på dersom en kommune har mange foretak og selskaper. Kompleksiteten i selskapsstrukturen påvirker kommunestyrets myndighet og styring på kortere sikt. På lengre sikt kan kommunestyret vedta en eierstrategi for foretakene som regulerer økonomiske forhold som f.eks. eieruttak/tilbakeføring av midler til kommunekassen.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Tromsø hadde et negativt handlingsrom på 3,1 prosent av driftsinntektene i 2019. Fra 2018 til 2019 ble handlingsrommet redusert med 1,2 prosentenheter. Dette kan forklares med redusert netto driftsresultat og høyere netto avsetning til bundne fond, mens redusert negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning.    

Figuren over viser at Tromsø hadde klart mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2017-2019.  Mens Tromsøs handlingsrom ble redusert, økte handlingsrommet i de øvrige ASSS-kommunene fra 2018 til 2019. For de øvrige ASSS-kommunene kom økningen i handlingsrom fra 2018 til 2019 som resultat av økt netto driftsresultat.  Kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom på 0,4 prosent i 2019, og hovedforklaringen på nedgangen i forhold til 2018 er et svekket netto driftsresultat.  

Investeringer og finansiering

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2017 til 2019.

Vi ser at Tromsø har redusert sine investeringsutgifter betydelig de to siste årene, og i 2019 utgjorde investeringsutgiftene 16,8 prosent av driftsinntektene. Dette var fortsatt høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, men om lag samme andel av driftsinntektene som i kommunene i resten av landet. Mens Tromsø hadde en klar reduksjon av investeringsutgiftene, økte investeringsutgiftene noe i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet fra 2018 til 2019. I 2019 ble den største andelen av investeringsutgiftene i Tromsø (25 prosent) brukt på samferdselssektoren.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I figuren under ser vi på netto bruk av lån i finansieringen av investeringene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler.  Jo lavere netto bruk av lån er i forhold til investeringsutgiftene, jo mer er finansiert ved overføringer fra driftsregnskapet, bruk av fond og investeringsinntekter som bl.a. tilskudd til investeringer, mva-kompensasjon og salg av driftsmidler og fast eiendom.

Figuren viser at Tromsøs netto bruk av lån utgjorde 10,6 prosent av driftsinntektene i 2019, noe som var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, men om lag det samme som kommunene i resten av landet.  Vi ser også at netto bruk av lån økte både i Tromsø og i de øvrige kommunegruppene fra 2018 til 2019.   

Gjeld og disposisjonsfond

Til slutt ser vi på utviklingen i kommunenes gjeld og disposisjonsfond. Også disse størrelsene ses i forhold til brutto driftsinntekter.

Indikatoren netto lånegjeld viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, hvor også utlån og ubrukte lånemidler er trukket fra. Figuren under viser at Tromsø har et vesentlig høyere nivå på netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Videre ser vi at Tromsøs netto lånegjeld gikk noe opp fra 2018 til 2019, noe den også gjorde i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kommunene i resten av landet har det vært en noe sterkere økning av netto lånegjeld i perioden 2017-2019 enn i ASSS-kommunene.

For å få et mer utfyllende bilde av gjeldsforpliktelsene, bør en korrigere netto lånegjeld for udekket finansiering i investeringsregnskapet og for midler i ubundne investeringsfond. Når Tromsøs netto lånegjeld korrigeres for disse postene, går gjeldsgraden i 2019 svakt ned, til 123,5 prosent av driftsinntektene. Tilsvarende korrigeringer gjør at gjeldsgraden i 2019 for de øvrige ASSS-kommunene går ned til 73,2 prosent, mens gjeldsgraden for kommunene i resten av landet går ned til 88,9 prosent.  

Konsekvensene av lånegjelden for kommunens driftsutgifter avhenger av hvordan lånegjelden er sammensatt. I Kostra beregnes et anslag for renteeksponert gjeld som er netto lånegjeld fratrukket et anslag for gjeld der renteutgiftene (og delvis avdragene) ikke belaster kommunebudsjettet, men finansieres av andre gjennom gebyrer eller rentekompensasjonsordninger fra staten. I overkant av 60 prosent av Tromsøs langsiktige lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser har i perioden 2017-2019 vært renteeksponert. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet har andelen renteeksponert gjeld ligget noe under 60 prosent alle tre årene.

I en samlet vurdering av kommunens handlingsrom bør en se på hvorvidt kommunen har tilstrekkelige reserver til å møte uforutsette hendelser. Netto driftsresultat (som er omtalt over) og disposisjonsfond er størrelser som kan si noe om dette. I beregningen av størrelsen på disposisjonsfondet er årets mer-eller mindreforbruk lagt til, da dette henholdsvis reduserer og øker disposisjonsfondet. Tromsø hadde betydelig lavere disposisjonsfond enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hele perioden 2017-2019. Tromsøs disposisjonsfond ble også redusert fra 2018 til 2019, mens det økte i de øvrige ASSS-kommunene. Sett i sammenheng med negativt netto driftsresultat som vist over, gir dette et svært begrenset handlingsrom for Tromsø kommune.