Publisert: 18.09.2020

Endret: 27.04.2023

Hva er en produksjonsindeks?

En produksjonsindeks er et samlemål for kommunenes tjenestetilbud basert på produksjonsindikatorer for utvalgte sektorer og sier noe om nivået på produksjonen i forhold til størrelsen på målgruppen for tjenestene. Indeksen er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som blir gitt til innbyggerne i ulike målgrupper.

Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene

I produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Beregningen av korrigert innbyggertall som indikatorene i produksjonsindeksen måles opp mot, tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen.

Produksjonsindeks grunnskole

Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene:

Tabell 1 Produksjonsindeks grunnskole 

Figur nedenfor viser kommunens score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Skolebidragsindikatorene på 1.-4. trinn og 5.-7. trinn sier noe om skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning slik disse måles ved nasjonale prøver. Skolebidragsindikatorene på 8.-10. trinn er et mål på skolens bidrag til elevenes læring i det skriftlige eksamensfaget eleven kommer opp i på 10. trinn.  Indikatorer over null tilsier et skolebidrag over landsgjennomsnittet. I produksjonsindeksen er dette teknisk innarbeidet slik at kommunens resultat er landgjennomsnittet +/- kommunens skolebidrag. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent.

Figur 1 Produksjonsindeks grunnskole 2019

Trykk på kommunene for å velge hvilke tall du vil se

I 2019 var Tromsøs produksjon innenfor grunnskole 0,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 1,3 prosent over ASSS-snittet. Motsatt scoret Tromsø lavest på indikatoren skolebidrag 1.-4-trinn som lå 2,8 prosent under ASSS-snittet.

Tabellen nedenfor viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Tromsø har endret seg fra 2018 til 2019. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel innbyggere 6-9 år som har plass i SFO, bruker vi veksten i antall innbyggere 6-9 år som har plass i SFO når vi beregner endringstallene. Og siden skalaene for nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng og læringsmiljø ikke endrer seg over tid, har vi i tillegg lagt inn endringer i elevtall når vi beregner hvor mye produksjonen endrer seg over tid. For eksempel vil en økning i elevtallet isolert sett gi økt produksjon, men dersom kommunen samtidig har en nedgang i resultatene, vil dette redusere økningen. Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø ned med 1,5 prosent, mens ASSS-snittet økte med 0,2 prosent.

I Tromsø gikk indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO mest ned med 5,9 prosent og indikatoren antall elever og skolebidrag 5.-7. trinn gikk ned med 1,8 prosent.  

Tabell 2 Prosentvis endring i produksjon grunnskole fra 2018 til 2019

Produksjonsindeks barnehage

Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene:

Tabell 3 Produksjonsindeks barnehage

Figuren under viser kommunens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager.

Figur 2 Produksjonsindeks barnehage 2019

I 2019 var Tromsøs produksjon innenfor barnehager 6,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning og korrigerte oppholdstimer som lå henholdsvis 13,3 og 6,3 prosent over ASSS-snittet.  

Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Tromsø har endret seg fra 2018 til 2019. Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø ned med 0,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,1 prosent.

Indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning gikk mest opp med 5,8 prosent, mens korrigert oppholdstimer gikk med 1,5 prosent.

Tabell 4 Endring i produksjon barnehager fra 2018 til 2019

Produksjonsindeks barnevern

Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene

Tabell 5 Produksjonsindeks barnevern

Figuren under viser kommunens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern.

Figur 3 Produksjonsindeks barnevern 2019

I 2018 var Tromsøs produksjon innenfor barnevern 15,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 30,1 prosent over ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet lå 28,4 prosent under ASSS-snittet.

Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Tromsø har endret seg fra 2018 til 2019. Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 4,5 prosent, mens produksjonene i ASSS-kommunene i gjennomsnitt gikk ned med 4,0 prosent.  

I Tromsø gikk indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet og barn omfattet av undersøkelser opp med henholdsvis 11,5 og 8,7 prosent. Det var en nedgang for de øvrige indikatorene.

Tabell 6 Endring i produksjon barnevern fra 2018 til 2019

Produksjonsindeks helsetjenester

Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene

Tabell 7 Produksjonsindeks kommunehelse

Figuren under viser kommunens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste.

Figur 4 Produksjonsindeks kommunehelse 2019

I 2019 var Tromsøs produksjon innenfor kommunehelse 8,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på legetimer per uke som lå 18,1 prosent over ASSS-snittet. Tromsø hadde lavest score på indikatoren reservekapasitet fastlege som lå 2,2 prosent under ASSS-snittet.

Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Tromsø har endret seg fra 2018 til 2019. Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 2,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 2,6 prosent.

I Tromsø gikk indikatoren svangerskapskontroll mest opp med 5,6 prosent, mens indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk ned med 5,3 prosent.

Tabell 8 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2018 til 2019

Produksjonsindeks pleie og omsorg

Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene

Tabell 9 Produksjonsindeks pleie og omsorg

Figuren under viser kommunens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg.

Figur 5 Produksjonsindeks pleie og omsorg 2019

I 2019 var Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg 24,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 184,4 prosent over ASSS-snittet. I tillegg lå indikatoren timer helsetjenester i hjemmet 104,5 prosent over ASSS-snittet. Tromsø hadde lavest score på indikatoren tidsbegrenset opphold i institusjon som lå 31,6 prosent under ASSS-snittet og indikatoren langtidsopphold i institusjon lå 7,8 prosent under.  

Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Tromsø har endret seg fra 2018 til 2019. Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 1,3 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,6 prosent.

I Tromsø gikk indikatoren timer dagsenter opp med 11,8 prosent og timer omsorgslønn gikk opp med 8,4 prosent. Motsatt gikk indikatoren tidsbegrenset opphold på institusjon ned med 6,5 prosent.

Tabell 10 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2018 til 2019

Produksjonsindeks sosiale tjenester

Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene

Tabell 11 Produksjonsindeks sosiale tjenester

Figuren under viser kommunens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester.

Figur 6 Produksjonsindeks sosiale tjenester  2019 

I 2019 var Tromsøs produksjon innenfor sosiale tjenester 1,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 73,8 prosent over ASSS-snittet. Høy score på denne indikatoren viser at Tromsø hadde relativt få sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer. Tromsø hadde lavest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 33,7 prosent under ASSS-snittet.