Publisert: 18.09.2020

Endret: 27.04.2023

Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk, produksjon og effektivitet

Nærmere om beregnet utgiftsbehov

Les mer

Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.

Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.

I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I disse analysene korrigeres det for faktiske smådriftsulemper uavhengig av om de er «frivillige» eller ikke. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.

Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2018 er basert på data i Grønt hefte for 2019 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det blir imidlertid mer komplisert å bruke Grønt hefte et år frem i tid når det gjennomføres kommunesammenslåinger. For 2019 har vi fått tall fra Grønt hefte 2020, men basert på kommunestrukturen slik den var i 2019.

Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.

Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune

Figur 1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger

Samlet sett har Tromsø et utgiftsbehov per innbygger som ligger klart under landsgjennomsnittet. I 2019 var utgiftsbehovet i Tromsø 10,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Tromsø har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager. Det relativt høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes hovedsakelig at Tromsø har relativt mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte og relativt mange innbyggere med høy utdanning.

Tromsø har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg og sosialtjeneste. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes i stor grad at Tromsø har relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Nedenfor ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Tromsø kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2014-2026, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2020. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2020=1.

Figur 2 Utvikling i folketall

Tromsø forventes å få svakere befolkningsvekst frem mot 2026 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 4½ prosent, mens veksten i Tromsø er anslått til 2¾ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,5 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 350 personer per år.

Dette er klart lavere befolkningsvekst enn det Tromsø hadde fra 2014 til 2020. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,2 prosent per år, noe som tilsvarte 900 personer per år. I denne perioden hadde Tromsø om lag samme befolkningsvekst som de øvrige ASSS-kommunene.

Figur 3 Utvikling i folketallet i Tromsø innenfor ulike aldersgrupper

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha sterk vekst frem mot 2026. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2014 og det ventes en videre svak nedgang fra 2020 til 2026. Det forventes at antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år også vil gå noe ned frem mot 2026.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 24 ½ prosent frem mot 2026. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,7 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 380 personer per år frem mot 2026. Dette er om lag det samme som i årene 2014 til 2020 da antall personer 67 år og over økte med 360 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2020 til 2026 forventes antall innbyggere 6-15 år å gå ned med 6¼ prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 1,1 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 6-15 år på om lag 90 personer per år frem mot 2026. I årene 2014 til 2020 gikk antall personer 6-15 år opp med 50 personer i gjennomsnitt per år.

Figur 4 Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene

Frem mot 2026 forventes det tiltagende vekst i antall innbyggere 80-89 år. Det vil fortsatt være vekst i antall innbyggere 67-79 år frem mot 2026. Frem mot 2026 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 6,8 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 150 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år vil øke med 2,9 prosent i gjennomsnitt per år.

Om beregningsopplegget

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2018, og forutsatt at produktiviteten er konstant.

Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 402 700 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 17 700 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Tromsø frem mot 2026

Figur 5 Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 2020 = 1

Frem til 2026 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Tromsø at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 3,6 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2020. Det er forventet en sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 17,1 prosent. Frem mot 2026 er det forventet en nedgang i utgiftsbehov innenfor grunnskole på om lag 6½ prosent og innenfor barnehager er det forventet en nedgang på 4½ prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2020-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Figur 6 Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2021-2026

Ifølge disse beregningene vil Tromsø de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 28 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2020. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 44 mill. kroner per år, øvrige sektorer er antatt å øke med 3 mill. kroner per år, mens det er forventet nedgang i grunnskole og barnehager på henholdsvis 14 og 6 mill. kroner i gjennomsnitt per år. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til grunnskole.

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Tabell 1 Merutgifter som følge av befolkningsendringer fordelt på sektorer. 2019

Samlet sett kan demografikostnadene i 2021 for disse sektorene anslås til om lag 25 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 36 mill. kroner, mens barnehager og grunnskole reduseres med 6 mill. kroner hver.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Tromsø har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Tromsø anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Nærmere om ressursbruk

Ulik befolkningssammensetning, sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster gjør at kommuner har ulikt utgiftsbehov for å gi et likeverdig tjenestetilbud. Kommunene kompenseres/trekkes for slike kostnadsforskjeller gjennom inntektssystemets kostnadsnøkler. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i den aktuelle kommunen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Dette er gjort ved å bruke kostnadsnøklene. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom den aktuelle kommunen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune.

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i den aktuelle kommunen og beregnet utgiftsbehov for kommunen korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern for å få best mulig grunnlag til å sammenlikn mellom kommuner uavhengig av hvordan kommunen har organisert driften.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc.

Disponible inntekter og ressursbruk

Figur 7 Forskjeller i inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Tromsø har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2019 var inntektene i Tromsø om lag 4 200 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 322 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Tromsø har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger har Tromsø høyest netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet og netto renteutgifter og avdrag. Motsatt ligger Tromsø under landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Tromsø ned med om lag 410 kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Samtidig gikk driftsutgifter til sektorer innenfor inntektssystemet ned med om lag 1 000 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto rente og avdrag opp med om lag 1 300 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Figuren over viser hvordan Tromsø har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. Tromsø har relativt høye utgiftene innenfor pleie og omsorg, sosialtjenester og barnehager. Motsatt har Tromsø utgifter under landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskole.

Figur 8 Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Kroner per innbygger

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Tromsøs utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med 1 139 kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Det var størst nedgang innenfor pleie og omsorg etter om lag tilsvarende økning året før. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2018 til 2019 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst).

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Figur 9 Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Prosent

Samlet sett lå Tromsøs utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 9,4 prosent over beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til pleie og omsorg som lå høyest med 26,4 prosent fulgt av sosialtjeneste som lå 13,4 prosent over beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til grunnskole 2,9 prosent lavere enn beregnet utgiftsbehov.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Tromsøs ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2019.

Korrigeringer i datagrunnlaget

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 500 kroner per innbygger i 2019. Tromsøs utgifter var 276 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 21 mill. kroner.

Figur 10 Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Kroner per innbygger

Figuren over viser hvordan Tromsø har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig bolig og næring som trekker nettoutgiftene opp, mens Tromsø har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor samferdsel, kirker og kultur og idrett.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø en økning i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på 183 kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Det bolig som hadde størst økning. Motsatt var nedgangen størst innenfor VAR.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Tromsø prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Tromsø med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Tromsø anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Tromsø bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Tromsø må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Tromsø og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Figur 11 Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger

Tromsø skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye netto driftsutgifter til pleie og omsorg og høye netto renteutgifter og avdrag. Dette har sitt motstykke i relativt lavt netto driftsresultat og relativt lave netto driftsutgifter til grunnskole. Dersom Tromsø i 2019 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 196 mill. kroner lavere og netto driftsresultat vært 278 mill. kroner høyere.

I Tromsø har netto driftsutgifter til pleie og omsorg avtatt i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har blant annet sitt motstykke i relativt sett høyere netto rente og avdrag.

Produksjon og effektivitet

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)
I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon/-effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter
Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer i analysene av produksjon/effektivitet
Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon/effektivitet.

Nedenfor ser vi på Tromsøs produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Tromsøs produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figur 12 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2019

Figuren over viser at i 2019 var Tromsø produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 12,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg og barnevern som var henholdsvis 24,9 og 15,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen lavest innenfor grunnskole som lå 0,9 prosent under ASSS-snittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2019 var effektiviteten i Tromsø 1,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 12,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 10,7 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Tromsø hadde mest effektiv produksjon innenfor helsetjeneste som lå 10,9 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor grunnskole med 4,7 prosent under ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Tromsø hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Tromsø 0,4 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Tabell 2 Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2018 til 2019

Tabellen over viser at produksjonen innenfor disse sektorene samlet økte med 0,5 prosent i Tromsø fra 2018 til 2019. Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 4,5 prosent og gikk mest ned innen grunnskole med 1,5 prosent.

Fra 2018 til 2019 økte beregnet utgiftsbehov i Tromsø med 1,0 prosent. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,9 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 1,1 prosent innenfor grunnskole.

Produksjonen i Tromsø gikk dermed ned med 0,6 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Det var innenfor pleie og omsorg at produksjonen gikk mest ned i forhold til utgiftsbehovet, mens produksjonen økte mer enn utgiftsbehovet innenfor barnevern.

Mens produksjonen i Tromsø økte med 0,5 gikk brutto driftsutgifter reelt sett ned med 1,1 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2018 til 2019 på 1,5 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjeneste. Motsatt gikk effektiviteten opp innenfor barnevern.

Om beregning av brutto driftsutgifter

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,4 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.