Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk, produksjon og effektivitet

Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune

Samlet sett har Stavanger et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet, men det har vært en tendens til økning de siste tre årene. I 2019 var utgiftsbehovet i Stavanger 5,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet

Stavanger har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste og barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Stavanger har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt. Utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste har gått betydelig ned siden 2017. Økningen skyldes at opphopningen av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt har gått kraftig opp sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Stavanger har et relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg og helsetjenester. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Stavanger har relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over, relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få ikke-gifte 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Nedenfor ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stavanger kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2014 – 2026, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2020. Mens de øvrige tallene i rapporten er basert på tall for Sandenes kommune før sammenslåingen per 1.januar 2020 er tallene i dette avsnittet for nye sammenslåtte Stavanger. For de historiske tallene er det sammenslåtte tidsserier for kommunene som nå utgjør nye Stavanger kommune. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2020 = 1. 

Stavanger forventes å få en svakere befolkningsnedgang frem mot 2026 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2026 på om lag 4½ prosent, mens det er en økning i Stavanger på 2,8 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på om lag 0,5 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 680 personer per år.

Dette er noe lavere vekst enn det Stavangers hadde fra 2014 til 2020. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 0,6 prosent per år, noe som tilsvarte 835 personer per år. Også dette var lavere enn befolkningsveksten i de øvrige ASSS-kommunene.

Det anslås at antall personer aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst. Men det forventes at antall innbyggere i aldersgruppene 0-5 år. Antall innbyggere 6-15 år ventes å stabiliseres. Antall innbyggere 0-5 år har også gått ned fra 2014 til 2020.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 21,6 prosent frem mot 2026. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,3 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 650 personer per år frem mot 2026.

Fra 2020 til 2026 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå ned med 7,7 prosent og antall innbyggere 6-15 år å gå ned med 2,2 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på henholdsvis 1,3 og 0,4 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 0-5 år på om lag 130 personer per år frem mot 2026 og en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 6-15 år på om lag 70 personer per år.

Når det gjelder utviklingen i antall innbyggerne 67 år og over, så er det den økte veksten i antall innbyggere 80-89 år frem mot 2026 som utgjør den største forskjellen i forhold tidligere år. Dette vil gi sterkere vekst i utgiftsbehovet for pleie og omsorg.

Frem mot 2026 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 4,7 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 200 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år vil øke med 3,1 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over reduseres med 0,3 prosent per år.

I figuren under ser vi hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Stavanger frem mot 2026.

Frem til 2026 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Stavanger at brutto driftsutgifter vil holde seg rimelig stabile og likevel kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2020. Den relative sterke veksten i forventet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg på om lag 12½ prosent frem mot 2026 blir motvirket av en nedgang i forventet utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 9 prosent og innenfor grunnskole på om lag 2¼ prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre i årlig i 2020-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Stavanger de neste 6 årene i gjennomsnitt kunne redusere brutto driftsutgifter med om lag 34 mill. kroner årlig og samtidig kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2020. Pleie og omsorg bidrar til økt utgiftsbehov, mens utgiftsbehovet innenfor grunnskole og barnehager antas å gå ned. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 64 mill. kroner per år, mens det er anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på 10 mill. kroner innenfor grunnskole og en årlig nedgang innenfor barnehager på 24 mill. kroner.

Dersom utviklingen i utgiftsbehov blir som anslått, vil kommunen i årene fremover være avhengig av å kunne redusere utgiftene til barnehager og grunnskole for å kunne finansiere det økte utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg.  

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2021 for disse sektorene anslås til om lag 47 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg isolert sett øker utgiftsbehovet med om lag 49 mill. kroner.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Stavanger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Stavanger har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Stavanger anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Stavanger har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2019 var inntektene i Stavanger 2 216 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 297 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Stavanger har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Stavanger høyest på netto driftsresultat og netto rente og avdrag.

Motsatt ligger Stavanger under landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgifter til sektorer utenom inntektssystemet.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Stavanger opp med om lag 1 100 kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Samtidig gikk netto driftsresultatet opp med 4 600 kroner per innbygger, netto rente og avdrag gikk opp med 670 koner per innbygger. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorer utenom inntektssystemet ned med 4 151 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag 53 000 kroner per innbygger i 2019. Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 1 364 kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 183 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg og administrasjon.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Stavangers utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 50 kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Nedgangen kom hovedsak innenfor pleie og omsorg, grunnskole og barnehage, mens det var oppgang innen sosialtjenester og administrasjon.

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Nedenfor ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2019 var Stavangers produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 0,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 12,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste som lå 5,8 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2019 var effektiviteten i Stavanger 0,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,1 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Stavanger hadde mest effektiv produksjon innenfor grunnskole som begge var 6,7 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor helsetjenester som var 5,2 prosent lavere enn ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Stavanger hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Stavanger 2,6 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Tabellen over viser at produksjonen i Stavanger gikk opp med 3,3 prosent fra 2018 til 2019. Produksjonen gikk mest opp innenfor helsetjenester med 7,7 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor barnehage.

 Fra 2018 til 2019 økte beregnet utgiftsbehov i Stavanger med 1,2 prosent. Det vil si at produksjonen i Stavanger økte med 1,2 prosent utover beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,3 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,2 prosent innenfor barnehager.

Mens produksjonen i Stavanger gikk opp med 3,3 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 0,8 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2018 til 2019 på 2,5 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor pleie og omsorg. Motsatt gikk effektiviteten mest ned innenfor barnehager.