Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2019

I figuren under viser vi hvordan Sandnes’ inntekter i 2019 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Sandnes kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Sandnes  71,0 prosent i 2019. Dette var noe høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen frie inntekter 69,4 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,4 prosent.

Vi ser ellers at Sandnes hadde lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommune, men høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Vi ser at andel frie inntekter totalt varierer klart mindre mellom ASSS-kommunene og landets øvrige kommuner enn andel skatt. Det er rammetilskuddet som gjør at andel frie inntekter utgjør om lag like stor andel i kommunene i resten av landet som i ASSS-kommunene. I tillegg til utgiftsutjevningen og skatteutjevningen består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionale tilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i mindre grad tilfaller ASSS-kommunene, med unntak av storbytilskudd til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og Tromsø som får distriktstilskudd for Nord-Norge.

Sandnes har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 3,0 prosent av driftsinntektene og 6,6 prosent av skatteinntektene i 2019. Tilsvarende andeler for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,3 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

 Vekst i frie inntekter 2017-2019

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Sandnes i 2018 og 2019 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2017 til 2019.

Sandnes hadde noe svakere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2019, men sterkere vekst enn kommunene i resten av landet. Sandnes hadde en vekst i frie inntekter på 4,8 prosent i 2019, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 5,0 prosent og 4,3 prosent i 2019. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2017 til 2019 under ett, hadde Sandnes en vekst på 9,2 prosent og de øvrige ASSS-kommunene 9,1 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 7,6 prosent fra 2017 til 2019.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Sandnes, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2019. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Sandnes forskjellig fra de andre kommunene.

Vi ser at Sandnes hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 4,1 prosent fra 2018 til 2019, noe som var klart svakere enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene, og noe svakere enn kommunene i resten av landet. Sandnes hadde på den annen side sterkere vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene. Lavere trekk gjennom skatteutjevningen enn i 2018, bidro til å trekke veksten i rammetilskuddet opp i Sandnes i 2019.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Sandnes påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Sandnes hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,2 prosent fra 2017 til 2018 og 4,8 prosent fra 2018 til 2019. Veksten i 2019 blir redusert til 1,5 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2019 redusert til 0,1 prosent.  

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2018 og 2019

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2017-2019. Vi ser at i 2019 økte utgiftene til lønn og sosiale utgifter sterkere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I 2019 hadde Sandnes sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det var også tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (ekskl. bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,9 prosent i 2018. For 2019 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,5 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Sandnes hadde en årsverksvekst på om lag 5 prosent i 2018 og om lag 2 prosent i 2019. De øvrige ASSS-kommunene hadde en årsverksvekst på om lag 1½ og om lag 1 pst i 2019, og samlet over disse to årene klart svakere årsverksvekst enn Sandnes.   

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2019, og større nedgang fra 2018 enn de øvrige ASSS-kommunene.

Vi ser at Sandnes’ brutto driftsresultat gikk ned med 2,4 prosentenheter i forhold til driftsinntektene fra 2018 til 2019, mens de øvrige ASSS-kommunene bare hadde en nedgang på 0,2 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde også en klar nedgang i brutto driftsresultat fra 2018 til 2019.  

Nedgangen i Sandnes’ brutto driftsresultat fra 2018 til 2019 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Sandnes hadde en økning i driftsinntektene på  1,0 prosent, mens økningen i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,6 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 3,6 prosent i Sandnes og 4,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Sandnes sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Sandnes i 2019 hadde like høye netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene som de øvrige ASSS-kommunene, men lavere i de to foregående årene. I de øvrige ASSS-kommunene gikk netto finansutgifter klart ned som andel av driftsinntektene fra 2018 til 2019, mens de økte svakt i Sandnes.  I 2019 utgjorde  netto finansutgifter i Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene 3,3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde netto finansutgifter på 4,0 prosent av driftsinntektene i 2019, noe som var lavere enn året før.

Tabellen under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier.

Tabellen viser at økte rente- og avdragsutgifter bidro til å øke netto finansutgifter i Sandnes fra 2018 til 2019, mens økte rente- og utbytteinntekter trakk i motsatt retning.   

I de øvrige ASSS-kommunene bidro økte finansielle gevinster og reduserte finansielle tap til å redusere netto finansutgifter, mens økning i renteutgiftene og avdragsutgiftene trakk i motsatt retning.

For kommunene i resten av landet bidro økte finansielle gevinster og økte renteinntekter mest til å redusere netto finansutgifter, mens økte renteutgifter trakk i motsatt retning.   

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2017-2019.

Figuren viser at Sandnes hadde netto driftsresultat tilsvarende 0,5 prosent av driftsinntektene i 2019. Dette var klart lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, og også noe lavere enn kommunene i resten av landet.

Sandnes’ netto driftsresultat gikk ned med 2,5 prosentenheter fra 2018 til 2019, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,7 prosentenheter. For Sandnes var det i hovedsak et redusert brutto driftsresultat som trakk netto driftsresultat ned i 2019.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Beregningene av handlefrihet som gjøres her, vil være mindre entydige på kommunekonsern-nivå enn på kommunekasse-nivå, noe som er viktig å være oppmerksom på dersom en kommune har mange foretak og selskaper. Kompleksiteten i selskapsstrukturen påvirker kommunestyrets myndighet og styring på kortere sikt. På lengre sikt kan kommunestyret vedta en eierstrategi for foretakene som regulerer økonomiske forhold som f.eks. eieruttak/tilbakeføring av midler til kommunekassen.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Sandnes hadde et handlingsrom på 0,6 prosent av driftsinntektene i 2019. Fra 2018 til 2019 gikk handlingsrommet ned med 3,0 prosentenheter. Den viktigste forklaringen på dette er at netto driftsresultat gikk ned med 2,5 prosentenheter, men også endringene i bruk/avsetning til bundne fond og avviket mellom avdrag og avskrivninger bidro til å redusere handlingsrommet fra 2018 til 2019.

Figuren over viser at Sandnes hadde et langt mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2019, etter å ha hatt et større handlingsrom de to foregående årene. Mens Sandnes’ handlingsrom ble redusert, økte handlingsrommet i de øvrige ASSS-kommunene fra 2018 til 2019. Økningen i handlingsrom kom som resultat av økt netto driftsresultat, da de øvrige faktorene som påvirker handlingsrommet ikke endret seg. Kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom på 0,4 prosent i 2019, og hovedforklaringen på nedgangen i forhold til 2018 er et svekket netto driftsresultat.  

Investeringer og finansiering

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2017 til 2019.

Vi ser at investeringsutgiftene var klart høyere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2017-2019. Fra 2018 til 2019 ble Sandnes’ investeringsutgifter redusert med 2,9 prosentenheter i forhold til driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en svak økning på 0,2 prosentenheter. Kommunene i resten av landet økte investeringsutgiftene mer enn ASSS-kommunene i perioden 2017-2019. Vel halvparten av investeringsutgiftene i Sandnes i 2019 ble brukt på sektorene grunnskole og bolig.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I figuren under ser vi på netto bruk av lån i finansieringen av investeringene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler.  Jo lavere netto bruk av lån er i forhold til investeringsutgiftene, jo mer er finansiert ved overføringer fra driftsregnskapet, bruk av fond og investeringsinntekter som bl.a. tilskudd til investeringer, mva-kompensasjon og salg av driftsmidler og fast eiendom.

Figuren viser at Sandnes hadde netto bruk av lån på 9,5 prosent i 2019, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, men noe lavere enn kommunene i resten av landet. I motsetning til de øvrige kommunegruppene gikk netto bruk av lån ned i Sandnes fra 2018 til 2019.   

Gjeld og disposisjonsfond

Til slutt ser vi på utviklingen i kommunenes gjeld og disposisjonsfond. Også disse størrelsene ses i forhold til brutto driftsinntekter.

Indikatoren netto lånegjeld viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, hvor også utlån og ubrukte lånemidler er trukket fra. Figuren under viser at Sandnes i 2018 og 2019 hadde et høyere nivå på netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2019 hadde Sandnes også høyere netto lånegjeld enn kommunene i resten av landet, og en sterkere økning i av netto lånegjeld i perioden 2017-2019 sett under ett.

For å få et mer utfyllende bilde av gjeldsforpliktelsene, bør en korrigere netto lånegjeld for udekket finansiering i investeringsregnskapet og for midler i ubundne investeringsfond. For Sandnes’ vedkommende er disse postene små, og korrigeringene gir bare en svak nedgang i netto lånegjeld til 94,8 prosent av driftsinntektene i 2019. Tilsvarende korrigeringer gjør at gjeldsgraden i 2019 for de øvrige ASSS-kommunene går ned til 75,3 prosent, mens gjeldsgraden for kommunene i resten av landet går ned til 88,9 prosent.  

Konsekvensene av lånegjelden for kommunens driftsutgifter avhenger av hvordan lånegjelden er sammensatt. I Kostra beregnes et anslag for renteeksponert gjeld som er netto lånegjeld fratrukket et anslag for gjeld der renteutgiftene (og delvis avdragene) ikke belaster kommunebudsjettet, men finansieres av andre gjennom gebyrer eller rentekompensasjonsordninger fra staten. I 2019 var 61 prosent av Sandnes’ langsiktige lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser renteeksponert, og andelen økte noe både i 2018 og 2019. Sandnes har de to siste årene hatt litt høyere andel renteeksponert gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I en samlet vurdering av kommunens handlingsrom bør en se på hvorvidt kommunen har tilstrekkelige reserver til å møte uforutsette hendelser. Netto driftsresultat (som er omtalt over) og disposisjonsfond er størrelser som kan si noe om dette. I beregningen av størrelsen på disposisjonsfondet er årets mer-eller mindreforbruk lagt til, da dette henholdsvis reduserer og øker disposisjonsfondet. Sandnes har hatt litt lavere disposisjonsfond enn de øvrige ASSS-kommunene de to siste årene, og fondet er blitt noe redusert i forhold til driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene har derimot økt disposisjonsfondet i forhold til driftsinntektene.