Publisert: 18.09.2020
Endret: 27.04.2023
Hva er en produksjonsindeks?
En produksjonsindeks er et samlemål for kommunenes tjenestetilbud basert på produksjonsindikatorer for utvalgte sektorer og sier noe om nivået på produksjonen i forhold til størrelsen på målgruppen for tjenestene. Indeksen er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som blir gitt til innbyggerne i ulike målgrupper.
Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene
Produksjonsindeks grunnskole
Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene:
Tabell 1 Produksjonsindeks grunnskole
Figur nedenfor viser Oslos score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Skolebidragsindikatorene på 1.-4. trinn og 5.-7. trinn sier noe om skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning slik disse måles ved nasjonale prøver. Skolebidragsindikatorene på 8.-10. trinn er et mål på skolens bidrag til elevenes læring i det skriftlige eksamensfaget eleven kommer opp i på 10. trinn. Indikatorer over null tilsier et skolebidrag over landsgjennomsnittet. I produksjonsindeksen er dette teknisk innarbeidet slik at kommunens resultat er landgjennomsnittet +/- kommunens skolebidrag. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent.
Figur 1 Produksjonsindeks grunnskole 2019
Trykk på kommunene for å velge hvilke tall du vil se
I 2019 var Oslos produksjon innenfor grunnskole 1,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 11,2 prosent over ASSS-snittet og indikatoren skolebidrag 1. til 4. trinn som lå 2,9 prosent over snittet.
Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Oslo har endret seg fra 2018 til 2019. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel innbyggere 6-9 år som har plass i SFO, bruker vi veksten i antall innbyggere 6-9 år som har plass i SFO når vi beregner endringstallene. Og siden skalaene for nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng og læringsmiljø ikke endrer seg over tid, har vi i tillegg lagt inn endringer i elevtall når vi beregner hvor mye produksjonen endrer seg over tid. For eksempel vil en økning i elevtallet isolert sett gi økt produksjon, men dersom kommunen samtidig har en nedgang i resultatene, vil dette redusere økningen.
Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 1,0 prosent, mens ASSS-snittet økte med 0,2 prosent.
I Oslo gikk indikatoren skolebidrag 8.-10. trinn mest opp med 2,0 prosent. Alle indikatorer viste økt produksjon.
Tabell 2 Prosentvis endring i produksjon grunnskole fra 2018 til 2019
Produksjonsindeks barnehage
Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene:
Tabell 3 Produksjonsindeks barnehage
Figuren under viser kommunens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager.
Figur 2 Produksjonsindeks barnehage 2019
I 2019 var Oslos produksjon innenfor barnehager 4,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 10,9 prosent under ASSS-snittet.
Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Oslo har endret seg fra 2017 til 2018. Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 0,9 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,1 prosent.
Indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning gikk mest opp med 4,3 prosent.
Tabell 4 Endring i produksjon barnehager fra 2018 til 2019
Produksjonsindeks barnevern
Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene
Tabell 5 Produksjonsindeks barnevern
Figuren under viser kommunens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern.
Figur 3 Produksjonsindeks barnevern 2019
I 2019 var Oslos produksjon innenfor barnevern 10,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 22,2 prosent under ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder og andel barn med tiltak med utarbeidet plan som begge lå 3,7 prosent over ASSS-snittet.
Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Oslo har endret seg fra 2018 til 2019. Samlet sett gikk produksjonen i Oslo ned med 5,0 prosent, mens produksjonen i gjennomsnitt gikk ned med 4,0 prosent for ASSS-kommunene samlet.
I Oslo gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder mest ned med 9,3 prosent.
Produksjonsindeks helsetjenester
Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene
Tabell 7 Produksjonsindeks kommunehelse
Figuren under viser kommunens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste.
Figur 4 Produksjonsindeks kommunehelse 2019
I 2019 var Oslos produksjon innenfor helsetjenester 0,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo hadde høyest score på indikatoren helseundersøkelser 1. skoletrinn som la 2,9 prosent over ASSS-snittet. Oslo hadde lavest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 15,4 prosent under ASSS-snittet.
Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Oslo har endret seg fra 2018 til 2019. Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 1,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 2,6 prosent.
I Oslo gikk indikatoren årsverk ergoterapeuter opp med 7,6 prosent, mens indikatoren hjemmebesøk av nyfødte gikk ned med 4,6 prosent.
Tabell 8 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2018 til 2019
Produksjonsindeks pleie og omsorg
Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene
Tabell 9 Produksjonsindeks pleie og omsorg
Figuren under viser kommunens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg.
Figur 5 Produksjonsindeks pleie og omsorg 2019
I 2019 var Oslos produksjon innenfor pleie og omsorg 3,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo hadde lavest score på indikatoren timer helsetjenester i hjemmet som lå 28,2 prosent under ASSS-snittet og indikatoren timer støttekontakt lå 14,1 prosent under. Oslo hadde høyest score på indikatoren fysioterapeuttimer per beboer som lå 27,5 prosent over ASSS-snittet og indikatoren timer dagsenter lå 6,0 prosent over.
Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Oslo har endret seg fra 2018 til 2019. Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 1,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,6 prosent.
I Oslo gikk indikatoren timer støttekontakt og fysioterapeuttimer per uke mest opp med henholdsvis 8,2 og 6,7 prosent. Motsatt gikk indikatoren timer omsorgslønn ned med 3,5 prosent.
Tabell 10 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2018 til 2019
Produksjonsindeks sosiale tjenester
Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene
Tabell 11 Produksjonsindeks sosiale tjenester
Figuren under viser kommunens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester.
Figur 6 Produksjonsindeks sosiale tjenester 2019
I 2019 var Oslos produksjon innenfor sosiale tjenester 2,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år som lå 37,3 prosent over ASSS-snittet. Høy score på denne indikatoren viser at Oslo hadde relativt få sosialhjelpsmottakere under 25 år. Oslo hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 13,5 prosent under ASSS-snittet.