Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk, produksjon og effektivitet

Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune

Samlet sett har Kristiansand et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet. I 2019 var utgiftsbehovet i Kristiansand 2,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Kristiansand har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste, barnevern og barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Kristiansand har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd og relativ stor opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.

Kristiansand har relativt lavt utgiftsbehov til administrasjon, helsetjenester og pleie og omsorg. Det lave utgiftsbehovet innenfor helsetjenester skyldes at Kristiansand er en kommune med mange innbyggere og korte reiseavstander og at kommunen har relativt få innbyggere 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Nedenfor ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2014– 2026, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2020. Mens de øvrige tallene i rapporten er basert på tall for Kristiansand kommune før sammenslåingen per 1.januar 2020 er tallene i dette avsnittet for nye sammenslåtte Kristiansand For de historiske tallene er det sammenslåtte tidsserier for kommunene som nå utgjør nye Kristiansand kommune. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2020 = 1. 

Kristiansand forventes å noe høyere befolkningsvekst frem mot 2026 enn summen av de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2026 på om lag 4 ¼ prosent, mens veksten i Kristiansand er anslått til 4¾ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,8. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 880 personer per år.

Dette er likevel lavere enn Kristiansands befolkningsvekst fra 2014 til 2020. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,3 prosent per år, noe som tilsvarte 1 400 personer per år. Også i denne perioden hadde Kristiansand noe høyere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst frem mot 2026. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra perioden 2014-2020, men antallet ventes å stabilisere seg i 2023. Det forventes at veksten i antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år vil ligge relativt stabilt fremover.   

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17,2 prosent frem mot 2026. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,7 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 440 personer per år frem mot 2026. Dette er litt mer enn i årene 2014 til 2020 da antall personer 67 år og over gikk opp med 420 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2020 til 2026 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå ned med 1,1 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,2 prosent. Antall innbyggere mellom 6 og 15 år ventes å aval med 2,2 prosent frem mot 2026.  

Det forventes forholdsvis sterk vekst innenfor alle de eldre aldersgruppene frem mot 2026. Fra 2014 til 2020 har det vært lav vekst i antall innbyggere 80-89 år. Denne aldersgruppen vil ha den relativt sterkeste veksten frem mot 2026.  

Frem mot 2026 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år anslått til 2,3 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 270 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over vil øke med 2,1 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 80-89 år vil øke med 3,8 prosent per år.

I figuren nedenfor ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Kristiansand frem mot 2026.

Frem til 2026 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Kristiansand at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 4¼ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2020. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 13¼ prosent. Frem mot 2026 er det forventet en nedgang i utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 3 prosent og innenfor grunnskole på om lag 2¼ prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2020-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 50 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2020. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 56 mill. kroner per år. Innen barnehage og grunnskole ventes en nedgang på henholdsvis 6 og 8 mill. kroner per år.

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2021 for disse sektorene anslås til om lag 48 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 43 mill. kroner.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Kristiansand har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Kristiansand anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Kristiansand har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2019 var inntektene i Kristiansand 1 824 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 168 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Kristiansand har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Kristiansand lavest på driftsutgifter innenfor inntektssystemet og netto driftsresultat.

Motsatt ligger Kristiansand over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Kristiansand ned med om lag 130kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Samtidig gikk netto rente og avdrag ned med om lag 540 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med 310 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Kristiansand utgjorde om lag 54 400 kroner per innbygger i 2019. Kristiansand kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 2 425 kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 224 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Kristiansand har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor pleie og omsorg og grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor sosialtjenester og administrasjon.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Kristiansands utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 40 kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Det var nedgang innenfor administrasjon, helsetjenester og pleie og omsorg. Motsatt vart oppgang innenfor barnehage. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2018 til 2019 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst).      

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Kristiansands utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 4,5 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern som lå lavest med 15,0 prosent fulgt av pleie og omsorg som lå 11,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til sosialtjeneste og administrasjon henholdsvis 9,9 og 7,5 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

Nedenfor ser vi på Kristiansand ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2019.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 500 kroner per innbygger i 2019. Kristiansands utgifter var 1 048 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 61 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Kristiansand har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er i hovedsak kultur og idrett, VAR og næring som trekker utgiftene opp, mens Kristiansand har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor bolig, brann- og ulykkesvern og fysisk planlegging. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand en økning i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 100 kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Økningen kom hovedsakelig innenfor kultur og idrett som økte med om lag 372 kroner per innbygger og VAR der økningen var 317 kroner per innbygger, mens det var nedgang innen samferdsel på 690 kroner per innbygger per innbygger sammenliknet med  landsgjennomsnittet.    

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Kristiansand prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Kristiansand med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Kristiansand anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Kristiansand bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Kristiansand må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Kristiansand skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Dersom Kristiansand i 2019 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville driftsutgifter til sektorer utenfor inntektssystemet vært 70 mill. kroner lavere og netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 132 mill. kroner høyere.

Kristiansands driftsutgifter til barnehager og til sektorer utenfor inntektssystemet har økt klart i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har sitt motstykke i blant annet relativt sett lavere netto rente og avdrag.

Produksjon og effektivitet

Nedenfor ser vi på Kristiansands produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Kristiansands produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2019 var Kristiansands produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 1,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnehage som lå henholdsvis 0,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor helsetjenester som lå 7,6 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2019 var effektiviteten i Kristiansand 4,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,9 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Kristiansand hadde mest effektiv produksjon innenfor pleie og omsorg og helsetjenester med henholdsvis 17,1 og 1,9 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor sosialtjeneste med 14,3 prosent under ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Kristiansand hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Kristiansand 2,8 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Tabellen over viser at produksjonen i Kristiansand gikk ned med 0,6 prosent fra 2018 til 2019. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern.

Fra 2018 til 2019 økte beregnet utgiftsbehov i Kristiansand med 0,5 prosent. Det vil si at produksjonen i Kristiansand ble redusert med 1,0 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern og pleie og omsorg. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,6 prosent innenfor barnehage.

Mens produksjonen i Kristiansand gikk ned med 0,6 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 2,6 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2018 til 2019 på 3,1 prosent. Effektiviteten gikk ned innen alle sektorene.