Publisert: 18.09.2020
Endret: 27.04.2023
Nærmere om beregnet utgiftsbehov
-
Les mer
Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.
Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.
Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.
I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I disse analysene korrigeres det for faktiske smådriftsulemper uavhengig av om de er «frivillige» eller ikke. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.
Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2018 er basert på data i Grønt hefte for 2019 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det blir imidlertid mer komplisert å bruke Grønt hefte et år frem i tid når det gjennomføres kommunesammenslåinger. For 2019 har vi fått tall fra Grønt hefte 2020, men basert på kommunestrukturen slik den var i 2019.
Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.
Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune
Figur 1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger
Samlet sett har Fredrikstad et utgiftsbehov per innbygger som ligger noe under landsgjennomsnittet. I 2019 var utgiftsbehovet i Fredrikstad 2,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet
Fredrikstad har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste og barnevern. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes at Fredrikstad har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd, uføre 18-49 år og har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.
Fredrikstad har et relativt lavt utgiftsbehov til barnehager og administrasjon. Det lave utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes at Fredrikstad har relativt få innbyggere i alderen 2-5 år, innbyggere på 1 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning.
Utgiftsbehovet fremover
Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Fredrikstad kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.
Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2014 – 2026, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2020. Oppdaterte befolkningstall for 2020 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2020 = 1.
Figur 2 Utvikling i folketall
Fredrikstad forventes å få noe lavere befolkningsvekst frem mot 2026 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2026 på om lag 4,3 prosent, mens veksten i Fredrikstad er anslått til 3,6 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,6 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 500 personer per år.
Dette er lavere befolkningsvekst enn Fredrikstad hadde i perioden fra 2014 til 2020. Også i denne perioden hadde Fredrikstad noe lavere befolkningsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene.
Figur 3 Utvikling i folketallet i Fredrikstad innenfor ulike aldersgrupper
Det anslås at antall personer aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst. I aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år ventes det svak nedgang framover.
Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16,1 prosent frem mot 2026. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,5 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 370 personer per år frem mot 2026. Dette er noe høyere enn i årene fra 2014 til 2020 da antall personer 67 år og over gikk opp med 350 personer i gjennomsnitt per år.
Fra 2020 til 2026 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå reduseres med 2,2 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,4 prosent. Antall innbyggere i aldere 6-15 år ventes å avtal med 3,9 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,7 prosent.
Figur 4 Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene
Selv om den samlede veksten i aldersgruppen 67 år og over forventes å bli om lag den samme frem mot 2026 som den har vært siden 2014, så vil sammensetningen av veksten på ulike aldersgrupper endre seg. Frem mot 2026 vil de eldre aldersgruppene 80-89 år vil vise klart sterkere vekst enn foregående år.
Økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått til 2,3 prosent i gjennomsnitt per år noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 240 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 3,7 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over vil øke med 0,7 prosent per år.
Om beregningsopplegget
Figur 5 Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 2020= 1
Frem til 2026 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Fredrikstad at brutto driftsutgifter må øke med om lag 3¾ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2020. Innenfor pleie og omsorg er det forventet en vekst på 12 prosent. Innenfor grunnskole og barnehage er det er forventet en nedgang på henholdsvis 3,9 og 3,2 prosent
I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2020-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.
Figur 6 Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2021-2026
Ifølge disse beregningene vil Fredrikstad de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 32 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2020. Det er pleie og omsorg som bidrar mest til økningen i utgiftsbehov. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 41 mill. kroner per år og grunnskole har en nedgang på 9 mill. kroner.
I tabellen under vises en mer detaljert oppstilling for neste år.
Tabell 1 Merutgifter som følge av befolkningsendringer fordelt på sektorer. 2021
Samlet sett kan demografikostnadene i 2021 for disse sektorene anslås til om lag 32 mill. kroner. Utgiftene til pleie og omsorg øker om lag tilsvarende.
Ressursbruk
Nedenfor ser vi på ressursbruken i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Fredrikstad har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Fredrikstad anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.
Nærmere om ressursbruk
Disponible inntekter og ressursbruk
Figur 7 Forskjeller i inntekter og ressursbruk
Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Fredrikstad har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2019 var inntektene i Fredrikstad 2 527 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 208 mill. kroner.
De øvrige søylene viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.
Målt i kroner per innbygger ligger Fredrikstad lavest på netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet, på netto driftsutgifter utenfor inntektssystemet og netto driftsresultat.
Motsatt ligger Fredrikstad over landsgjennomsnittet når det gjelder utgifter til administrasjon.
Sammenliknet med landsgjennomsnittet økte inntektene i Fredrikstad med om lag 854 kroner per innbygger fra 2018 til 2019 Samtidig gikk netto driftsresultatet opp med 877 kroner per innbygger og utgiftene til sektorene utenfor inntektssystemet gikk opp med 914 kroner sammenliknet med landsgjennomsnittet. Motsatt gikk utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med 255 kroner per innbygger og rente og avdrag gikk ned med om lag 600 kroner per innbygger.
Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet
Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Fredrikstad utgjorde om lag 54 800 kroner per innbygger i 2019. Fredrikstad kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 650 kroner lavere per innbygger enn dette. Fredrikstad hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 53 mill. kroner.
Figur 8 Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Kroner per innbygger
Figuren over viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole, sosialtjeneste, helsetjeneste og barnehager gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg, administrasjon og barnevern.
Fredrikstads utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet falt med om lag 340 kroner per innbygger fra 2018 til 2019 sammenliknet med beregnet utgiftsbehov. Samtidig var det en nedgang i utgifter til barnehage mens de relative utgiftene til sosialtjenester økte. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2018 til 2019 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst).
I figuren overfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.
Figur 9 Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Prosent
Samlet sett lå Fredrikstads utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 1,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til helsetjeneste som lå lavest med 13,9 prosent under beregnet utgiftsbehov. I tillegg var utgiftene til sosialtjeneste, grunnskole, og barnehager lavere enn beregnet utgiftsnivå. Motsatt var utgiftene til pleie og omsorg 5,5 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. I tillegg var utgiftene til administrasjon og barnevern henholdsvis 11,6 og 4,8 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov.
Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet
Nedenfor ser vi på Fredrikstad ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet knappe 96 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet vel 4 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2019.
Korrigeringer i datagrunnlaget
For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 500 kroner per innbygger i 2019. Fredrikstads utgifter var om lag 1 050 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 86 mill. kroner.
Figur 10 Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Kroner per innbygger
Figuren over viser hvordan Fredrikstad har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig samferdsel, kultur og idrett og fysisk planlegging som trekker utgiftene ned.
Fra 2018 til 2019 gikk Fredrikstads utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med 914 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Oppgangen kom hovedsakelig innenfor VAR og samferdsel. Samtidig var det nedgang i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett.
Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser
Til nå har vi sett på hvordan Fredrikstad prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.
For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.
Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Fredrikstad med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Fredrikstad anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Fredrikstad bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Fredrikstad må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.
Figur 11 Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger
Fredrikstad skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye utgifter til pleie og omsorg og administrasjon, noe som har sitt motstykke i relativt lave utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og lavt netto driftsresultat. Dersom Fredrikstad i 2019 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 153 mill. kroner lavere og netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet vært 75 mill. kroner høyere.
Fredrikstads netto driftsresultat har økt relativt sett sammenliknet til landsgjennomsnittet. Dette har sitt motstykke i lavere rente og avdrag og lavere utgifter til barnehage.
Produksjon og effektivitet
Boks 4 Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder
Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:
Nedenfor ser vi på Fredrikstads produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.
Figur 12 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2019
Figuren over viser at i 2019 var Fredrikstads produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnehage som var 2,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 13,1 prosent under ASSS-snittet.
Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.
I 2019 var effektiviteten i Fredrikstad 1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,0 prosent lavere enn ASSS-snittet.
Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjeneste og barnehager med henholdsvis 6,8 og 6,7 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern med 11,4 prosent under ASSS-snittet.
I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Fredrikstad hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Fredrikstad 0,1 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet.
Tabell 2 Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2018 til 2019
Tabellen over viser at produksjonen i Fredrikstad gikk ned med 0,1 prosent fra 2018 til 2019. Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern.
Fra 2018 til 2019 økte beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad med 0,8 prosent. Det vil si at produksjonen i Fredrikstad gikk ned med 0,8 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg og helsetjenester. Utgiftsbehovet avtok innenfor innen grunnskole.
Mens produksjonen i Fredrikstad gikk ned med 0,1 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 1,7 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2018 til 2019 på 1,7 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjenester. Motsatt gikk effektiviteten opp med 5,8 prosent innenfor barnevern.