Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2019

I figuren under viser vi hvordan Fredrikstads inntekter i 2019 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Fredrikstad kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Fredrikstad 70,0 prosent i 2019. Dette var litt høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,5 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,4 prosent.

Vi ser ellers at Fredrikstad hadde en klart lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad kommune hadde på den annen side høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene.

Vi ser at andel frie inntekter totalt varierer klart mindre mellom ASSS-kommunene og landets øvrige kommuner enn andel skatt. Det er rammetilskuddet som gjør at andel frie inntekter utgjør om lag like stor andel i kommunene i resten av landet som i ASSS-kommunene. I tillegg til utgiftsutjevningen og skatteutjevningen består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionale tilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i mindre grad tilfaller ASSS-kommunene, med unntak av storbytilskudd til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og Tromsø som får distriktstilskudd for Nord-Norge.

Eiendomsskatten i Fredrikstad sto for 4,0 prosent av driftsinntektene og 10,8 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,7 prosent av driftsinntektene og 6,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende andeler for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,3 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Vekst i frie inntekter 2017-2019

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Fredrikstad i 2018 og 2019 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2017 til 2019.

Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene hadde om lag like sterk vekst i frie inntekter i 2018 og 2019, mens veksten i kommunene i resten av landet var noe svakere. Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på henholdsvis 5,2 prosent og 5,0 prosent i 2019. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2017 til 2019 under ett, hadde Fredrikstad en vekst på 9,3 prosent og de øvrige ASSS-kommunene 9,1 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 7,6 prosent fra 2017 til 2019.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2019. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Fredrikstad forskjellig fra de andre kommunene.

* Andre skatteinntekter i de øvrige ASSS-kommunene økte fra 301 000 kr i 2018 til 351 000 kr i 2019, dvs. en økning på 16,6 pst.

Vi ser at Fredrikstad hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 7,0 prosent fra 2018 til 2019, noe som var sterkere enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 3,7 prosent, slik at skatter i alt økte med 6,6 prosent. Økningen i skatteinntekter i alt var sterkere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene.  Veksten i rammetilskuddet var derimot noe svakere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Fredrikstad hadde en nominell vekst i frie inntekter på 3,8 prosent fra 2017 til 2018 og 5,2 prosent fra 2018 til 2019. Veksten i 2019 blir redusert til 2,0 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2019 redusert til 0,8 prosent.  

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2018 og 2019

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2017-2019. Vi ser at i 2019 økte utgiftene til lønn og sosiale utgifter svakere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere enn i kommunene i resten av landet.

I 2019 hadde Fredrikstad svakere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde sterkere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (ekskl. bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,9 prosent i 2018. For 2019 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,5 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at både Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene hadde en årsverksvekst på om lag 1 prosent i 2019.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren over viser at Fredrikstad hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2017-2019.  Vi ser også at brutto driftsresultat gikk ned fra 2018 til 2019 både i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene, men at nedgangen var sterkere i Fredrikstad. Også kommunene i resten av landet hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2018 til 2019.  

Nedgangen i Fredrikstads brutto driftsresultat fra 2018 til 2019 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Fredrikstads driftsinntekter økte med 3,7 prosent mens driftsinntektene i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,4 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,7 prosent både i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Fredrikstad hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2017-2019. I 2019 utgjorde Fredrikstads netto finansutgifter 4,3 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 3,2 prosent og 4,0 prosent. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene gikk Fredrikstads netto finansutgifter ned fra 2018 til 2019. Også i kommunene i resten av landet gikk netto finansutgifter ned det siste året.

Tabellen under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier.

Tabellen viser at Fredrikstads reduksjon av netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2018 til 2019, kan tilskrives økte finansielle gevinster, reduserte finansielle tap og økte renteinntekter.  Økning i netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning.

I likhet med Fredrikstad hadde også de øvrige ASSS-kommunene økning i finansielle gevinster, reduksjon av finansielle tap og økning i renteinntekter som trakk finansutgiftene ned. Økte renteutgifter og økte netto avdragsutgifter bidro til å trekke finansutgiftene opp i disse kommunene.  

For kommunene i resten av landet bidro økte finansielle gevinster og økte renteinntekter mest til å redusere netto finansutgifter, mens økte renteutgifter trakk i motsatt retning.   

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2017-2019.

Figuren viser at Fredrikstad hadde netto driftsresultat tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene i 2019. Dette var klart lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, men samme resultat som kommunene i resten av landet.  Ettersom brutto driftsresultat gikk ned, var det reduksjon i netto finansutgifter som ga en bedring i netto driftsresultat for Fredrikstad fra 2018 til 2019.

I motsetning til Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene, gikk netto driftsresultat i kommunene i resten av landet ned fra 2018 til 2019.

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Beregningene av handlefrihet som gjøres her, vil være mindre entydige på kommunekonsern-nivå enn på kommunekasse-nivå, noe som er viktig å være oppmerksom på dersom en kommune har mange foretak og selskaper. Kompleksiteten i selskapsstrukturen påvirker kommunestyrets myndighet og styring på kortere sikt. På lengre sikt kan kommunestyret vedta en eierstrategi for foretakene som regulerer økonomiske forhold som f.eks. eieruttak/tilbakeføring av midler til kommunekassen.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Fredrikstad hadde et negativt handlingsrom tilsvarende 0,5 prosent av driftsinntektene i 2019. Fra 2018 til 2019 økte imidlertid handlingsrommet noe. Dette kan i hovedsak forklares med at netto driftsresultat var høyere enn året før. I samme retning bidro det at Fredrikstad hadde netto bruk av bundne fond i 2019, i motsetning til netto avsetning i 2018.   

De øvrige ASSS-kommunene økte handlingsrommet med 0,4 prosentenheter fra 2018 til 2019. Den viktigste forklaringen på økning i handlingsrommet er at netto driftsresultat var høyere i 2019 enn året før.  Kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom på 0,4 prosent i 2019, og hovedforklaringen på nedgangen i forhold til 2018 er et svekket netto driftsresultat.  

Investeringer og finansiering

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2017 til 2019.

Vi ser at investeringsutgiftene var lavere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2017-2019. Fredrikstads investeringsutgifter økte betydelig fra 2018 til 2019, noe som særlig er knyttet til store investeringer i VAR-sektoren i 2019. I de øvrige ASSS-kommunene var investeringsnivået samlet nokså stabilt i perioden 2017-2019.  

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I figuren under ser vi på netto bruk av lån i finansieringen av investeringene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler.  Jo lavere netto bruk av lån er i forhold til investeringsutgiftene, jo mer er finansiert ved overføringer fra driftsregnskapet, bruk av fond og investeringsinntekter som bl.a. tilskudd til investeringer, mva-kompensasjon og salg av driftsmidler og fast eiendom.

Figuren viser at Fredrikstad hadde høyere netto bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i 2019. Vi ser også at netto bruk av lån økte i Fredrikstad fra 2017 til 2019 mens det var stabilt i de øvrige ASSS-kommunene. 2018 var et spesielt år i Fredrikstad på grunn av omfattende kjøp av aksjer og andeler. Kommunene i resten av landet hadde en økning i netto bruk av lån både i 2018 og 2019.   

Gjeld og disposisjonsfond

Til slutt ser vi på utviklingen i kommunenes gjeld og disposisjonsfond. Også disse størrelsene ses i forhold til brutto driftsinntekter.

Indikatoren netto lånegjeld viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, hvor også utlån og ubrukte lånemidler er trukket fra. Figuren under viser at Fredrikstad har et noe høyere nivå på netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Dessuten økte Fredrikstads netto lånegjeld sterkere i 2019 enn den gjorde i de øvrige ASSS-kommunene.

For å få et mer utfyllende bilde av gjeldsforpliktelsene, bør en korrigere netto lånegjeld for udekket finansiering i investeringsregnskapet og for midler i ubundne investeringsfond. Når Fredrikstads netto lånegjeld korrigeres for disse postene, går gjeldsgraden i 2019 ned til 86,7 prosent av driftsinntektene. Tilsvarende korrigeringer gjør at gjeldsgraden i 2019 for de øvrige ASSS-kommunene går ned til 75,8 prosent, mens gjeldsgraden for kommunene i resten av landet går ned til 88,9 prosent.  

Konsekvensene av lånegjelden for kommunens driftsutgifter avhenger av hvordan lånegjelden er sammensatt. I Kostra beregnes et anslag for renteeksponert gjeld som er netto lånegjeld fratrukket et anslag for gjeld der renteutgiftene (og delvis avdragene) ikke belaster kommunebudsjettet, men finansieres av andre gjennom gebyrer eller rentekompensasjonsordninger fra staten. Nær 60 prosent av Fredrikstads langsiktige lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser har i perioden 2017-2019 vært renteeksponert. For denne indikatoren er det små forskjeller mellom Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I en samlet vurdering av kommunens handlingsrom bør en se på hvorvidt kommunen har tilstrekkelige reserver til å møte uforutsette hendelser. Netto driftsresultat (som er omtalt over) og disposisjonsfond er størrelser som kan si noe om dette. I beregningen av størrelsen på disposisjonsfondet er årets mer-eller mindreforbruk lagt til, da dette henholdsvis reduserer og øker disposisjonsfondet. Fredrikstad har hatt lavere disposisjonsfond enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden 2017-2019, og også noe lavere enn kommunene i resten av landet.