Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2019

I figuren under viser vi hvordan Drammens inntekter i 2019 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Drammen kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Drammen 65,3 prosent i 2019. Dette var noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,8 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,4 prosent.

Vi ser ellers at Drammen hadde en lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og litt høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. På den annen side hadde Drammen en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, men lavere andel rammetilskudd enn kommunene i resten av landet.

Rammetilskuddet bidrar til at det er mindre forskjell i samlede frie inntekter enn i skatteinntektene. I tillegg til utgiftsutjevningen og skatteutjevningen består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionale tilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i mindre grad tilfaller ASSS-kommunene, med unntak av storbytilskudd til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og Tromsø som får distriktstilskudd for Nord-Norge.

Drammen har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 3,0 prosent av driftsinntektene og 6,6 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende andeler for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,3 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Vekst i frie inntekter 2017-2019

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2018 og 2019 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2017 til 2019.

Drammen hadde svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2018 og 2019. Veksten i 2019 utgjorde 4,0 prosent for Drammen og 5,0 prosent for de øvrige ASSS-kommunene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2017 til 2019 under ett, hadde Drammen en vekst på 7,1 prosent og de øvrige ASSS-kommunene 9,2 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 7,6 prosent fra 2017 til 2019, det vil si noe sterkere vekst enn Drammen.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2019. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene.

* Andre skatteinntekter i de øvrige ASSS-kommunene økte fra 301 000 kroner i 2018 til 351 000 kroner i 2019. Denne økningen utgjør 16,6 pst.

Vi ser at Drammen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 4,1 prosent fra 2018 til 2019, noe som var klart svakere enn de øvrige ASSS-kommunene, og noe svakere enn kommunene i resten av landet. Ser vi på skatteinntekter i alt hadde Drammen samme vekst som kommunene i resten av landet. Veksten i rammetilskuddet var like sterk i Drammen som i de øvrige ASSS-kommunene, men svakere enn kommunene i resten av landet.   

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Drammen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Drammen hadde en nominell vekst i frie inntekter på 3,0 prosent fra 2017 til 2018 og 4,0 prosent fra 2018 til 2019. Veksten i 2019 blir redusert til 0,8 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2019 redusert til 0,3 prosent.  

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2018 og 2019

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2017-2019. Vi ser at i 2019 økte utgiftene til lønn og sosiale utgifter sterkere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I 2019 hadde Drammen litt svakere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgiftene til lønn. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde derimot klart sterkere vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn.  

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,9 prosent i 2018. For 2019 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,5 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Drammen hadde en årsverksvekst på om lag 2½ prosent både i 2018 og 2019. Samtidig ser vi at dette var en klart sterkere vekst over disse to årene enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Drammen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2019, men høyere de to foregående årene.

Vi ser at Drammens brutto driftsresultat gikk klart ned fra 2018 til 2019, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nesten samme brutto driftsresultat begge årene. I likhet med Drammen hadde kommunene i resten av landet også nedgang i brutto driftsresultat fra 2018 til 2019.  

Nedgangen i Drammens brutto driftsresultat fra 2018 til 2019 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Drammen hadde en økning i driftsinntektene på 3,4 prosent, mens økningen i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,4 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 6,2 prosent i Drammen og 4,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Drammen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Drammen hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle årene i perioden 2017-2019, og at Drammens netto finansutgifter gikk noe ned fra 2018 til 2019. I 2019 utgjorde Drammens netto finansutgifter 4,1 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde netto finansutgifter på henholdsvis 3,2 prosent og 4,0 prosent. Netto finansutgifter gikk ned det siste året også i de øvrige ASSS-kommunene og i resten av landet.

Tabellen under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier.

Tabellen viser at økte renteinntekter, økt utbytte, økte finansielle gevinster og reduserte netto avdrag, bidro til å trekke Drammens netto finansutgifter ned fra 2018 til 2019. I motsatt retning trakk økning i renteutgiftene.  

I de øvrige ASSS-kommunene var det økte finansielle gevinster som bidro klart mest til reduksjonen i netto finansutgifter fra 2018 til 2019. For kommunene i resten av landet bidro økte finansielle gevinster og økte renteinntekter til å redusere netto finansutgifter, mens økte renteutgifter trakk i motsatt retning.   

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2017-2019.

Figuren viser at Drammen hadde netto driftsresultat tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene i 2019, og at dette var betydelig lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde likevel et høyrere netto driftsresultat enn kommunene i resten av landet i 2019.  

Drammens netto driftsresultat gikk ned med 2,3 prosentenheter fra 2018 til 2019, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,8 prosentenhet. For Drammen er det nedgangen i brutto driftsresultat som ligger bak nedgangen i netto driftsresultat fra 2018 til 2019, ettersom netto finansutgifter gikk ned. I de øvrige ASSS-kommunene kan økt netto driftsresultat forklares med reduksjon i netto finansutgifter.   

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Beregningene av handlefrihet som gjøres her, vil være mindre entydige på kommunekonsern-nivå enn på kommunekasse-nivå, noe som er viktig å være oppmerksom på dersom en kommune har mange foretak og selskaper. Kompleksiteten i selskapsstrukturen påvirker kommunestyrets myndighet og styring på kortere sikt. På lengre sikt kan kommunestyret vedta en eierstrategi for foretakene som regulerer økonomiske forhold som f.eks. eieruttak/tilbakeføring av midler til kommunekassen.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Drammen hadde et handlingsrom på 0,0 prosent av driftsinntektene i 2019, en nedgang fra 2,3 prosent i 2018. Reduksjonen av handlingsrom kan i hovedsak forklares med lavere netto driftsresultat i 2019, da det var små endringer i de øvrige faktorene som påvirker handlingsrommet.    

Figuren over viser at Drammen reduserte sitt handlingsrom, mens handlingsrommet økte for de  øvrige ASSS-kommunene fra 2018 til 2019. I hovedsak kan denne forskjellen forklares med ulik utvikling i netto driftsresultat mellom Drammen og de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom på 0,4 prosent i 2019, og hovedforklaringen på nedgangen i forhold til 2018 er et svekket netto driftsresultat.  

Investeringer og finansiering

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2017 til 2019.

Vi ser at investeringsutgiftene ble redusert i Drammen fra 2018 til 2019, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde om lag samme nivå på investeringsutgiftene alle år i perioden 2017-2019. Grunnskolesektoren hadde størst andel av Drammens investeringer i 2019 med 25 prosent av investeringene.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I figuren under ser vi på netto bruk av lån i finansieringen av investeringene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler.  Jo lavere netto bruk av lån er i forhold til investeringsutgiftene, jo mer er finansiert ved overføringer fra driftsregnskapet, bruk av fond og investeringsinntekter som bl.a. tilskudd til investeringer, mva-kompensasjon og salg av driftsmidler og fast eiendom.

Figuren viser at Drammen hadde lavere bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2019. Vi ser også at netto bruk av lån gikk klart ned i Drammen mens det økte i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene fra 2018 til 2019. 

Gjeld og disposisjonsfond

Til slutt ser vi på utviklingen i kommunenes gjeld og disposisjonsfond. Også disse størrelsene ses i forhold til brutto driftsinntekter.

Indikatoren netto lånegjeld viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, hvor også utlån og ubrukte lånemidler er trukket fra. Figuren under viser at Drammen i hele perioden 2017-2019 har hatt høyere netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Likevel har Drammen, i likhet med de øvrige ASSS-kommunene, hatt svakere økning i lånegjelden i løpet av perioden 2017-2019 enn kommunene i resten av landet.

For å få et mer utfyllende bilde av gjeldsforpliktelsene, bør en korrigere netto lånegjeld for udekket finansiering i investeringsregnskapet og for midler i ubundne investeringsfond. For Drammen bidrar ikke disse korreksjonene til endring i gjeldsgraden for 2019, da Drammen bare har et lavt beløp i ubundne investeringsfond og ingen udekket finansiering i investeringsregnskapet.  For de øvrige ASSS-kommunene derimot, går gjeldsgraden i 2019 ned til 74,8 prosent av driftsinntektene, mens gjeldsgraden for kommunene i resten av landet går ned til 88,9 prosent.  

Konsekvensene av lånegjelden for kommunens driftsutgifter avhenger av hvordan lånegjelden er sammensatt. I Kostra beregnes et anslag for renteeksponert gjeld som er netto lånegjeld fratrukket et anslag for gjeld der renteutgiftene (og delvis avdragene) ikke belaster kommunebudsjettet, men finansieres av andre gjennom gebyrer eller rentekompensasjonsordninger fra staten. Nær 60 prosent av Drammens langsiktige lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser har i perioden 2017-2019 vært renteeksponert. Andelen renteeksponert gjeld er om lag den samme også i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  

I en samlet vurdering av kommunens handlingsrom bør en se på hvorvidt kommunen har tilstrekkelige reserver til å møte uforutsette hendelser. Netto driftsresultat (som er omtalt over) og disposisjonsfond er størrelser som kan si noe om dette. I beregningen av størrelsen på disposisjonsfondet er årets mer-eller mindreforbruk lagt til, da dette henholdsvis reduserer og øker disposisjonsfondet. Drammen har alle år i perioden 2017-2019 hatt et disposisjonsfond som er betydelig større enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Størrelsen på disposisjonsfondet tilsier at Drammen har et større økonomisk handlingsrom enn det som fremgår av årets netto driftsresultat og justeringene av dette som er omtalt over.