Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2019

I figuren under viser vi hvordan Bærums inntekter i 2019 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Bærum kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Bærum 73,5 prosent i 2019. Dette var noe høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,0 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,4 prosent.

Vi ser ellers at Bærum hadde en klart høyere andel av inntektene fra skatt enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. På den annen side hadde Bærum en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene og lavere andel enn kommunene i resten av landet.

Rammetilskuddet bidrar til at det er mindre forskjell i samlede frie inntekter enn i skatteinntektene. I tillegg til utgiftsutjevningen og skatteutjevningen består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionale tilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i mindre grad tilfaller ASSS-kommunene, med unntak av storbytilskudd til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og Tromsø som får distriktstilskudd for Nord-Norge.

Bærum har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 3,2 prosent av driftsinntektene og 7,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende andeler for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,3 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Vekst i frie inntekter 2017-2019

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bærum i 2018 og 2019 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2017 til 2019.

Bærum hadde litt svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, men sterkere vekst i 2019. Veksten i kommunene i resten av landet var svakere enn ASSS-kommunene begge år. Veksten i 2019 utgjorde 5,6 prosent for Bærum og 4,9 prosent for de øvrige ASSS-kommunene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2017 til 2019 under ett, hadde Bærum en vekst på 9,3 prosent og de øvrige ASSS-kommunene 9,1 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 7,6 prosent fra 2017 til 2019.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bærum, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2019. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bærum forskjellig fra de andre kommunene.

* Andre skatteinntekter i de øvrige ASSS-kommunene økte fra 301 000 kroner i 2018 til 351 000 kroner i 2019. Denne økningen utgjør 16,6 pst.

Vi ser at Bærum hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 7,6 prosent fra 2018 til 2019, noe som var sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  Det samme var tilfelle når man ser på veksten i skatteinntekter i alt. Bærum fikk en nedgang i rammetilskuddet i 2019 som kan forklares med at økt trekk gjennom skatteutjevningen mer enn oppveide økningen i det ordinære rammetilskuddet.  

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bærum påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Bærum hadde en nominell vekst i frie inntekter på 3,5 prosent fra 2017 til 2018 og 5,6 prosent fra 2018 til 2019. Veksten i 2019 blir redusert til 2,3 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2019 redusert til 1,5 prosent.  

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2018 og 2019

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2017-2019. Vi ser at i 2019 økte utgiftene til lønn og sosiale utgifter svakere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene, og at økningen i Bærum var den samme som i kommunene i resten av landet.

I 2019 hadde Bærum sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det var også tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,9 prosent i 2018. For 2019 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,5 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Bærum hadde en årsverksvekst i underkant av ½ prosent både i 2018 og 2019, og at de øvrige ASSS-kommunene hadde klart sterkere årsverksvekst med om lag 2 pst i 2018 og om lag 1 pst i 2019.  

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Bærum hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2017-2019.

Vi ser at Bærums brutto driftsresultat gikk klart ned fra 2018 til 2019, mens de øvrige ASSS-kommunene bare hadde en svak nedgang i brutto driftsresultat. Også i kommunene i resten av landet gikk brutto driftsresultat ned fra 2018 til 2019.  

Nedgangen i Bærums brutto driftsresultat fra 2018 til 2019 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Bærum hadde en økning i driftsinntektene på 5,6 prosent, mens økningen i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,2 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 7,2 prosent i Bærum og 4,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bærum sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Bærum hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 og 2019, men vesentlig høyere i 2018. I 2019 utgjorde Bærums netto finansutgifter 1,8 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 3,5 prosent og 4,0 prosent av driftsinntektene. Bærums netto finansutgifter gikk betydelig ned fra 2018 til 2019. Også i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet gikk netto finansutgifter ned det siste året.

Tabellen under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier.

Tabellen viser at det særlig var økte finansielle gevinster og reduserte finansielle tap som gjorde at Bærums netto finansutgifter ble vesentlig lavere i 2019 enn året før.  

I de øvrige ASSS-kommunene bidro økte finansielle gevinster, reduserte finansielle tap, økte renteinntekter og økt utbytte til å redusere netto finansutgifter. Noe økning i renteutgifter og netto avdragsutgifter trakk imidlertid i motsatt retning.  

For kommunene i resten av landet bidro økte finansielle gevinster og økte renteinntekter mest til å redusere netto finansutgifter, mens økte renteutgifter trakk i motsatt retning.   

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2017-2019.

Figuren viser at Bærum hadde netto driftsresultat tilsvarende 7,3 prosent av driftsinntektene i 2019, og at dette var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde vesentlig lavere netto driftsresultat enn ASSS-kommunene i 2019.

Bærums netto driftsresultat økte med 2,0 prosentenhet fra 2017 til 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,3 prosentenhet. Ettersom Bærums brutto driftsresultat gikk ned fra 2018 til 2019, var det reduksjonen i netto finansutgifter som trakk netto driftsresultat opp i 2019.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Beregningene av handlefrihet som gjøres her, vil være mindre entydige på kommunekonsern-nivå enn på kommunekasse-nivå, noe som er viktig å være oppmerksom på dersom en kommune har mange foretak og selskaper. Kompleksiteten i selskapsstrukturen påvirker kommunestyrets myndighet og styring på kortere sikt. På lengre sikt kan kommunestyret vedta en eierstrategi for foretakene som regulerer økonomiske forhold som f.eks. eieruttak/tilbakeføring av midler til kommunekassen.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Bærum hadde et handlingsrom på 5,7 prosent av driftsinntektene i 2019. Fra 2018 til 2019 økte handlingsrommet med 2 prosentenheter. Dette kan i sin helhet tilskrives økt netto driftsresultat, da de øvrige faktorene ikke endret seg fra 2018 til 2019.    

Figuren over viser at Bærum økte sitt handlingsrom mer enn de øvrige ASSS-kommunene fra 2018 til 2019.. I hovedsak kan denne forskjellen forklares med at netto driftsresultat økte sterkere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom på 0,4 prosent i 2019, og hovedforklaringen på nedgangen i forhold til 2018 er et svekket netto driftsresultat.  

Investeringer og finansiering

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2017 til 2019.

Figur 9 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter. 2017-2019

Vi ser at investeringsutgiftene økte klart i Bærum, mens de gikk noe ned i de øvrige ASSS-kommunene fra 2018 til 2019.  De største andelene av investeringsutgiftene i Bærum i 2019 gikk til sektorene helse og omsorg og grunnskole. Det meste av økningen i investeringer fra 2018 til 2019 skjedde på sektoren helse og omsorg.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I figuren under ser vi på netto bruk av lån i finansieringen av investeringene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler.  Jo lavere netto bruk av lån er i forhold til investeringsutgiftene, jo mer er finansiert ved overføringer fra driftsregnskapet, bruk av fond og investeringsinntekter som bl.a. tilskudd til investeringer, mva-kompensasjon og salg av driftsmidler og fast eiendom.

Figuren viser at Bærum hadde en klar økning i netto bruk av lån fra 2018 til 2019, og at Bærum både i 2018 og 2019 hadde høyere netto bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene. Sammenliknet med kommunene i resten av landet hadde Bærum likevel lavere bruk av lån alle årene i perioden 2017-2019.

Gjeld og disposisjonsfond

Til slutt ser vi på utviklingen i kommunenes gjeld og disposisjonsfond. Også disse størrelsene ses i forhold til brutto driftsinntekter.

Indikatoren netto lånegjeld viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, hvor også utlån og ubrukte lånemidler er trukket fra. Figuren under viser at Bærum i hele perioden 2017-2019 har hatt klart lavere netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Bærum hadde imidlertid en sterkere økning i lånegjelden i 2018 og 2019 enn de øvrige ASSS-kommunene.

For å få et mer utfyllende bilde av gjeldsforpliktelsene, bør en korrigere netto lånegjeld for udekket finansiering i investeringsregnskapet og for midler i ubundne investeringsfond. Når Bærums netto lånegjeld korrigeres for disse postene, går gjeldsgraden i 2019 ned til 54,7 prosent av driftsinntektene. Tilsvarende korrigeringer gjør at gjeldsgraden i 2019 for de øvrige ASSS-kommunene går ned til 79,5 prosent, mens gjeldsgraden for kommunene i resten av landet går ned til 88,9 prosent.  

Konsekvensene av lånegjelden for kommunens driftsutgifter avhenger av hvordan lånegjelden er sammensatt. I Kostra beregnes et anslag for renteeksponert gjeld som er netto lånegjeld fratrukket et anslag for gjeld der renteutgiftene (og delvis avdragene) ikke belaster kommunebudsjettet, men finansieres av andre gjennom gebyrer eller rentekompensasjonsordninger fra staten. I årene 2018 og 2019 hadde Bærum lavere andel renteeksponert gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene var det svært små endringer i andelen renteeksponert gjeld vært svært jevn alle tre årene.  

I en samlet vurdering av kommunens handlingsrom bør en se på hvorvidt kommunen har tilstrekkelige reserver til å møte uforutsette hendelser. Netto driftsresultat (som er omtalt over) og disposisjonsfond er størrelser som kan si noe om dette. I beregningen av størrelsen på disposisjonsfondet er årets mer-eller mindreforbruk lagt til, da dette henholdsvis reduserer og øker disposisjonsfondet. Bærum har alle år i perioden 2017-2019 hatt et disposisjonsfond som er betydelig større enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.