Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk,produksjon og effektivitet

Beregnet utgiftsbehov

Samlet sett har Bærum et utgiftsbehov per innbygger som ligger litt over landsgjennomsnittet og det har vært små endringer de siste tre årene. I 2019 var utgiftsbehovet i Bærum 0,2 prosent høyere enn landsgjennomsnittet

Bærum har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager og grunnskole. Dette har sin motvekt i et relativt lavt utgiftsbehov til sosialtjeneste, kommunehelse og pleie og omsorg.  Dette viser at Bærum har en forholdsvis ung befolkning. Bærum ligger også relativt lavt på kriterier som ligger til grunn for utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste. Det betyr at Bærum har relativt få aleneboende, uføre 18-49 år og har relativt lav opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bærum kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i august 2020. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2014 – 2026, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2020. Oppdaterte befolkningstall for 2020 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2020 = 1.

Bærum forventes å få noe lavere befolkningsvekst frem mot 2025 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 4,3 prosent, mens veksten i Bærum er anslått til 4 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,6 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 830 personer per år.

Dette er lavere enn Bærums befolkningsvekst fra 2014 til 2020. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,2 prosent per år, noe som tilsvarte om lag 1 500 personer per år.

Det anslås at antall personer aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst, mens veksten i aldersgruppen 6-15 år vil bremse opp. Det har vært små endringer i antall innbyggere 0-5 år de siste årene og det antas at antall innbyggere i denne aldersgruppen vil gå ned frem mot 2026.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med knapt 19 prosent frem mot 2026. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,9 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 580 personer per år frem mot 2026. Fra 2014 til 2020 gikk antall personer 67 år og over opp med om lag 430 personer per år.

Fra 2020 til 2026 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå ned med 5,7 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 1,0 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 0-5 år på om lag 90 personer per år frem mot 2026.

Det ventes sterk vekst i aldersgruppen 67 til 79 år og 80 til 89 år i årene frem mot 2026. Over perioden er økningen i disse aldersgruppene på henholdsvis 19,3 og 21, 0 prosent. Det tilsvarer en årlig vekst på 3, 0 og 3,2 prosent.  

Både aldergruppen 90 år og over og 67-79 år viste sterk vekst fra 2014 til 2020, men veksten i antall innbyggere 90 år og over er anslått å flate ut og avta noe fra mot 2026.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Bærum frem mot 2026.

Frem til 2026 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Bærum at brutto driftsutgifter må øke med om lag 2,8 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2020. Den relative sterke veksten i forventet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg på om lag 11,5 prosent frem mot 2026 blir motvirket av en nedgang i forventet utgiftsbehov innenfor barnehager og grunnskole på henholdsvis om lag 7,2 og 1,9 prosent.  

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2020-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Bærum de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 40 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2020. Det er pleie og omsorg som bidrar til økt utgiftsbehov, mens utgiftsbehovet innenfor barnehager og grunnskole antas å gå ned. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 60 mill. kroner per år, mens det er anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på 18 mill. kroner innenfor barnehager og en årlig nedgang innenfor grunnskole på 8 mill. kroner.

Dersom utviklingen i utgiftsbehov blir som anslått, vil kommunen i årene fremover være avhengig av å kunne redusere utgiftene til barnehager og grunnskole for å kunne finansiere det økte utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg.  

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2021 for disse sektorene anslås til om lag 29 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 36 mill. kroner, mens det er en nedgang i barnehager om lag 6 mill. kroner og i grunnskolen på knappe 4 mill. kroner.  I de påfølgende årene forventes en sterkere økning i utgiftsbehovet til pleie og omsorg, mens utgiftsbehovet til grunnskole forventes å gå ned.

Ressursbruk 

I dette avsnitte ser vi på ressursbruken i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Bærum har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Bærum anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Bærum har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2019 var inntektene i Bærum 3 169 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 403 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Bærum har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Vi ser at Bærum ligger særlig høyt når det gjelder netto driftsresultat. Motsatt lå Bærum under landsgjennomsnittet når det gjelder nette rente og avdrag og utgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Bærum opp med om lag 1 254 kroner per innbygger fra 2018 til 2019. Samtidig gikk netto driftsresultat opp med om lag 2 618 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. I motsatt retning gikk netto rente og avdrag ned med 2 516 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.   

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bærum utgjorde om lag 56 700 kroner per innbygger i 2019. Bærum kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 1 229 kroner lavere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 157 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og barnevern gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg.

Fra 2018 til 2019 gikk Bærums utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 780 kroner per innbygger sammenliknet med beregnet utgiftsbehov. Oppgangen kom særlig innenfor administrasjon, mens det var en nedgang innen pleie og omsorg. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2018 til 2019 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst).   

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Bærums utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern som lå lavest med 18,6 prosent under beregnet utgiftsbehov. I tillegg var til grunnskole var 11,4 prosent lavere. Motsatt var utgiftene til administrasjon og pleie og omsorg henholdsvis 10,3 og 3,6 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette avsnittet ser vi på Bærum ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2019.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 500 kroner per innbygger i 2019. Bærums utgifter var 1 079 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 137 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig kultur og idrett og næring som trekker utgiftene opp, mens Bærum har forholdsvis lave netto driftsutgifter innenfor brann og ulykke. 

Fra 2018 til 2019 gikk Bærums utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag 370 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Økningen kom hovedsakelig innenfor bolig og kultur og idrett.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Bergen prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes  ressursbruken i Bærum med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Bærum anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Figuren er satt opp slik at hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Bærum skiller seg særlig fra landsgjennomsnittet gjennom et høyt netto driftsresultat, lave utgifter til grunnskole. Dersom Bærum i 2019 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 609 mill. kroner lavere, mens netto driftsutgifter til grunnskole 300 mill. kroner høyere.

Bærums netto driftsresultat økte fra 2018 til 2019, og samtidig avtok renteutgifter og avdrag. Fra 2018 til 2019 har også utgiftene til pleie og omsorg gått klart ned, men utgiftene til administrasjon har gått klart opp.

Produksjon og effektivitet

I dette avsnittet ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2019 var Bærums produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 2,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor grunnskole som var 1,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor barnevern med 20,4 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2019 var effektiviteten i Bærum 1,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 2,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,4 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Bærum hadde mest effektiv produksjon innenfor grunnskole med 8,1 prosent over ASSS-snittet, mens produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern som lå 11,1 under ASSS-snittet. Det må ses i sammenheng med relativt få barn i barnevernet i Bærum i forhold til befolkningen, noe som skyldes få meldinger. Samtidig er også driftsutgiftene lavere enn ASSS-snittet, men produksjonen er klart lavere sammenliknet med ASSS-snittet sammenliknet med driftsutgiftene slik at effektiviteten ligger under ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bærum hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bærum 2,6 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet.

Tabellen over viser at produksjonen i Bærum økte med 1,7 prosent fra 2018 til 2019. Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg helsetjenester med henholdsvis 3,4 og 1,9 prosent. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern med 5,7 prosent.

Fra 2018 til 2019 økte beregnet utgiftsbehov i Bærum med 1,0 prosent. Det vil si at produksjonen i Bærum økte med 0,6 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg, mens utgiftsbehovet gikk ned innenfor barnehage.

Mens produksjonen i Bærum gikk opp med 1,7 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 2,7 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2018 til 2019 på 1,0 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor grunnskole med 3,3 prosent. Til tross for nedgang i produksjonen gikk effektiviteten innenfor barnevern opp med 1,9 prosent som følge av sterkere nedgang i driftsutgiftene.