Pleie og omsorg

(1) Beregnet utgiftsbehov

Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie og omsorg.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2019 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 14,1 prosent under landsgjennomsnittet. Sandnes og Tromsø hadde lavest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 23,4 og 21,1 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 0,3 prosent over landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2018 til 2019 var det for ASSS-kommunene samlet en liten nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Oslo nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2018 til 2019, mens de øvrige kommunene hadde enten uendret indeks eller oppgang.

(2) Netto driftsutgifter

Figuren over viser at i 2019 var ressursbruken innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og Stavanger, og lavest i Kristiansand og Drammen.

Tromsøs netto driftsutgifter til pleie og omsorg var 3 875 kroner (26,4 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Kristiansands netto driftsutgifter var 2 005 kroner (11,2 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2019 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt om lag 260 kroner over utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til pleie og omsorg opp med 26 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Oppgangen var størst i Drammen og Oslo, mens Tromsø hadde størst nedgang. Fra 2018 til 2019 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning.

(3) Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor pleie og omsorg på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor grunnskole måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til grunnskole enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur 3 viser avvikene på indeksform, mens  figur 2 viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg er det i figuren over tatt hensyn til korrigert disponibel inntekt.

Figur 3 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren over viser at i 2019 var det Tromsø, Sandnes, Fredrikstad og Stavanger som brukte størst andel av inntektene på pleie og omsorg, mens andelen var lavest i Kristiansand, Bærum og Oslo.

I 2019 brukte ASSS-kommunene samlet sett 64 kroner mer på pleie og omsorg per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mindre.

Samlet sett har ASSS-kommunene en nedgang på om lag 110 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av pleie og omsorg sammenliknet med landsgjennomsnittet. Fem ASSS-kommuner hadde nedgang, mens fem ASSS-kommuner hadde økning.

(4) Produksjon og effektivitet i 2019

Figuren nedenfor viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2019.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet og om lag halvparten vil være mindre effektive.