Sosialtjenester

(1) Beregnet utgiftsbehov

Figuren nedenfor viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosialtjeneste.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde klart høyere utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2019 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 18,6 prosent over landsgjennomsnittet. Oslo og Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 43,3 og 42,0 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Tromsø og Bærum med henholdsvis 16,0 og 14,9 prosent under landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2018 til 2019 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Sandnes og Stavanger som hadde størst nedgang i indeksen utgiftsbehov per innbygger fra 2018 til 2019, mens Fredrikstad og Drammen hadde størst økning. Fra 2018 til 2019 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger, mens seks ASSS-kommuner hadde økning.

(2) Netto driftsutgifter

Figuren overfor viser at i 2019 var ressursbruken innenfor sosialtjeneste høyest i Oslo og lavest i Drammen.

I 2019 var Oslos netto driftsutgifter til sosialtjeneste 600 kroner (11,6 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 810 kroner (16,0 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2019 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor sosialtjeneste i gjennomsnitt 346 kroner over utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov og fire ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosialtjeneste opp med om lag 100 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Oppgangen var størst i Stavanger og Sandnes, mens Tromsø evar den neste ASSS-kommunene med nedgang.

(3) Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor kommunehelse på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor grunnskole måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til kommunehelse enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figur 3 viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur 2. Forskjellen er at figur 3 viser avvikene på indeksform, mens figur 2 viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg er det i figuren over tatt hensyn til korrigert disponibel inntekt.

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren viser at i 2019 var det Bergen, Kristiansand og Oslo, som brukte størst andel av inntektene på sosialtjeneste, mens andelen var lavest i Drammen og Bærum.

I 2019 brukte ASSS-kommunene samlet sett 309 kroner mer på sosialtjeneste per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Sju av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på sosialtjeneste enn landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner brukte mindre.

Samlet sett har ASSS-kommunene en økning på om lag 70 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av sosialtjeneste sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ni ASSS-kommuner hadde økning, mens bare Tromsø hadde en liten nedgang.

(4) Produksjon og effektivitet i 2019 

Figuren under viser tall for sosialtjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2019.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvpartenvil være mindre effektive.

Figuren overfor viser at i 2019var produksjonen innenfor sosialtjeneste størst i Trondheim og lavest i Fredrikstad. Trondheims produksjon innenfor sosialtjeneste var 10,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Fredrikstads produksjon var 1,6 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2019 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor sosialtjeneste, mens Kristiansand hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 56,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Drammen var 1,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter var hele 35,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Kristiansand var 14,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Kristiansand var 1,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14,8 prosent høyere enn ASSS-snittet.