Helsetjenester

(1) Beregnet utgiftsbehov

Figuren nedenfor viser forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til helsetjeneste.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til helsetjeneste per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2019 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13,0 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 17,0 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 6,9 prosent under landsgjennomsnittet.

Figur 1 Helsetjeneste. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00

Vi ser at fra 2018 til 2019 var det for ASSS-kommunene samlet ingen endring i indeksen for utgiftsbehov til helsetjeneste per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Fra 2018 til 2019 hadde seks ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehovet til helsetjeneste per innbygger, fire kommune hadde nedgang i indeksen.

(2) Netto driftsutgifter

Figur 2 Helsetjeneste (”ressursbruk”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kroner per innbygger

Figuren ovenfor viser at i 2019 var ressursbruken innenfor helsetjeneste lavest i Fredrikstad, Sandnes og Bergen og høyest i Drammen og Trondheim.

Fredrikstad netto driftsutgifter til helsetjeneste var 394 kroner (13,9 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Trondheims netto driftsutgifter var 306 kroner (11,6 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2019 var ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor helsetjeneste i gjennomsnitt 5 kroner per innbygger høyere enn utgiftsbehovet. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til helsetjeneste ned med 26 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Stavanger og Kristiansand, mens Tromsø og Bergen hadde økning. Fra 2018 til 2019 hadde sju ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSS-kommuner hadde økning.

(3) Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor kommunehelse på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor grunnskole måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Figur 3 Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 2019

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til kommunehelse enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg er det i figuren over tatt hensyn til korrigert disponibel inntekt.

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figur 4 Helsetjeneste (”prioritering”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kr per innbygger

Figuren over viser at i 2019 var det Drammen og Trondheim som brukte størst andel av inntektene på helsetjeneste, mens andelen var lavest i Tromsø og Bergen.

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2019 en noe mindre andel av inntektene på helsetjeneste som landsgjennomsnittet. To av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på helsetjeneste enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner brukte mindre og to av kommunene lå om lag på gjennomsnittet.

Samlet sett har ASSS-kommunene en nedgang på om lag 25 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av helsetjeneste sammenliknet med landsgjennomsnittet. Sju ASSS-kommuner hadde nedgang, mens tre ASSS-kommuner hadde økning.

(4) Produksjon og effektivitet i 2019

Figuren nedenfor viser tall for helsetjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2019.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figur 5 Helsetjeneste. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2019

Figuren over viser at i 2019 var produksjonen innenfor helsetjeneste størst i Tromsø og Trondheim og lavest i Sandnes. Tromsøs og Trondheims produksjon innenfor helsetjeneste var begge 8,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 7,0 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2019 var det Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor helsetjeneste, mens Drammen hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Tromsø var 10,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Trømsø var 8,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Drammen var 13,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 1,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 17,3 prosent høyere.

(5) Endring i produksjon og effektivitet fra 2018 til 2019

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor helsetjeneste fra 2018 til 2019. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflatering av 2018-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor helsetjeneste. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune.

Tabell 1 Helsetjeneste. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2018-2019

Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2,6 prosent fra 2018 til 2019. Produksjonen økte mest i Stavanger med 7,7 prosent. Produksjonen gikk ned i Fredrikstad med 0,1 prosent.

Fra 2018 til 2019 økte beregnet utgiftsbehov innenfor helsetjeneste i ASSS-kommunene med 1,2 prosent. Utgiftsbehovet økte mest Sandnes og Trondheim med 1,7 prosent i begge kommunene- Utgiftsbehovet økte minst i Drammen og Bergen med henholdsvis 0,7 og 0,8 prosent.

Produksjonen i ASSS-kommunene økte dermed 1,4 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Det var i Stavanger at produksjonen gikk mest opp i forhold til utgiftsbehovet med 6,6 prosent. Produksjonen gikk mest ned i forhold til utgiftsbehovet i Kristiansand.

Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2,6 prosent økte brutto driftsutgifter med 4,6 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 2,0 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Bergen med 7,4 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Trondhim med 3,5 prosent. Ni av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2018 til 2019, mens en kommune hadde økning.