Barnehage

(1) Beregnet utgiftsbehov til barnehager

Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnehager.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnehager per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2019 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 8,1 prosent over landsgjennomsnittet. Sandnes og Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 19,2 og 17,9 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Fredrikstad med 10,5 prosent under landsgjennomsnittet.

Figur 1 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00.

Vi ser at fra 2018 til 2019 var det for ASSS-kommunene samlet en liten økning i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Drammen som hadde størst økning i utgiftsbehovet per innbygger fra 2018 til 2019, mens Sandnes hadde en størst nedgang.

2) Netto driftsutgifter

Figur 2 Barnehager (”ressursbruk”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kroner per innbygger.

Figuren over viser at i 2019 var ressursbruken innenfor barnehager lavest i Fredrikstad og Drammen og høyest i Stavanger og Tromsø.

Fredrikstads netto driftsutgifter til barnehager var 464 kroner (5,8 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Stavanger netto driftsutgifter var 344 kroner (3,5 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2019 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i gjennomsnitt 226 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Åtte ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og to ASSS-kommuner hadde høyere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnehager ned med om lag 70 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Bergen, mens Sandnes hadde størst økning. Fra 2018 til 2019 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning.

(3) Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor kommunehelse på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor grunnskole måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Figur 3 Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 2019

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnehage enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg er det i figuren over tatt hensyn til korrigert disponibel inntekt.

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figur 4 Barnehager (”prioritering”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov.. Kr per innbygger.

Figuren over viser at i 2019 var det Drammen som brukte størst andel av inntektene på barnehager blant ASSS-kommunene, mens andelen var lavest i Bærum og Oslo

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2019 om lag 310 kroner mindre på barnehager per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mer.

Samlet sett har ASSS-kommunene en nedgang på om lag 130 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av barnehage sammenliknet med landsgjennomsnittet. Seks ASSS-kommuner hadde nedgang, mens fire ASSS-kommuner hadde økning.

(4) Produksjon og effektivitet i 2019

Figuren under viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2019.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figur 5 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2019

Figurover viser at i 2019 var produksjonen innenfor barnehager størst i Tromsø og Bergen, og lavest i Bærum og Oslo. Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 6,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærum produksjon var 4,5 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2019 var det Sandnes og Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnehager, mens Oslo og Bærum hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Sandnes var 10,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Sandnes var 4,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,9 prosent lavere. Effektiviteten i Oslo var 4,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Oslo var 4,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,1 prosent høyere.

(5) Endring i produksjon og effektivitet fra 2018 til 2019

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra 2018 til 2019. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2018-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnehager. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune.

Tabell 1 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2018-2019

Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 0,1 prosent fra 2018 til 2019. Produksjonen gikk mest opp Bærum og Oslo, og mest ned i Stavanger.

Fra 2018 til 2019 gikk beregnet utgiftsbehov innenfor barnehager i ASSS-kommunene opp med 0,3 prosent. Utgiftsbehovet gikk mest mest opp i Drammen og mest ned i Sandnes.

Produksjonen i ASSS-kommunene avtok dermed 0,1 prosent sett opp mot beregnet utgiftsbehov. Det var i Bergen at produksjonen gikk mest ned i forhold til utgiftsbehovet med 1,6 prosent. I Sandnes økte produksjonen mest utover utgiftsbehovet.

Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 0,1 prosent gikk brutto driftsutgifter opp med 1,0 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 0,8 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Drammen og Kristiansand med henholdsvis 4,7 og 3,4 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Bærum med en økning på 1,0 prosent. Seks av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2018 til 2019, mens fire kommuner hadde økning.