Hovedtrekk fra regnskapet

Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2016-2018

Grunnlaget for tallene som refereres under økonomiske hovedtrekk og regnskapsanalyse er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Trondheim kommunes økonomi 2016-2018 kan leses ut av de to figurene og tabellen nedenfor.

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

• Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter ekskl. avskrivninger, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.
• Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte
• Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap
• Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån
• Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag
• Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter
• Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Trondheim de siste tre årene.

Trondheims brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, et resultat av at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Videre gikk renteinntektene ned samtidig som renteutgiftene og netto avdragsutgifter økte. Alle disse faktorene bidro til at netto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018. Netto driftsresultat i 2018 utgjorde 278 mill. kroner eller 1,8 prosent av driftsinntektene.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2018 hadde Trondheim et underskudd før lån på 420 mill. kroner eller 2,7 prosent av driftsinntektene, mens kommunen hadde et overskudd før lån på 2,2 prosent i 2017. Endringen fra 2017 til 2018 kom som følge av økte netto investeringsutgifter, redusert brutto driftsresultat, reduserte renteinntekter og økte renteutgifter. 

Figuren og tabellen over fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2018 ga premieavviket isolert sett Trondheim et økt finansieringsbehov på 13 mill. kroner, mens premieavviket i ga et redusert finansieringsbehov på 59 mill. kroner i 2017 og et redusert finansieringsbehov på 52 mill. kr i 2016.

Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Trondheim) 2016-2018

I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Trondheim kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Trondheim sammenliknes med seg selv, er Trondheim utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt.

Neste figur viser hvordan Trondheims hovedtall for drift og investering avviker fra tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Trondheim enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Trondheim har hatt en annen utvikling enn de andre ASSS-kommunene.

Figuren under viser at Trondheim hadde like høyt brutto driftsresultat før avskrivninger som de øvrige ASSS-kommunene i 2018, og at Trondheims brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018. 

Figuren viser videre at Trondheim hadde lavere renteinntekter, høyere renteutgifter og høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Samlet gjorde dette at Trondheims netto driftsresultat i 2018 var 1,3 prosentenheter eller om lag 210 mill. kroner lavere enn netto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene.

Trondheim hadde også høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, etter å ha hatt klart lavere utgifter de to foregående årene. I 2018 var Trondheims netto investeringsutgifter 0,3 prosentenheter eller om lag 50 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Trondheim hadde større underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Dette kan forklares med at Trondheim hadde lavere renteinntekter, høyere renteutgifter og høyere netto investeringsutgifter. Når overskudd før lån gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018, kan det i hovedsak forklares med økte netto investeringsutgifter, mens økt brutto driftsresultat i forhold til de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. 

Premieavviket ga Trondheim et finansieringsbehov i 2018 som var om lag 75 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2017 var Trondheims finansieringsbehov om lag 22 mill. kr lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2016 var om lag 66 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figuren over.

Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2018

I figuren under viser vi hvordan Trondheims inntekter i 2018 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Trondheim kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Trondheim 67,5 prosent i 2018. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,5 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,5 prosent.

Vi ser også at Trondheim og de øvrige ASSS-kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatten i Trondheim sto for 4,3 prosent av driftsinntektene og 9,9 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,5 prosent av driftsinntektene og 5,6 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 23,7 prosent av Trondheims inntekter i 2018, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2016-2018

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Trondheim i 2017 og 2018 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2016 til 2018.

Trondheim hadde noe sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2017 og 2018. Trondheim hadde en vekst i frie inntekter på 4,4 prosent i 2018, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene var på 3,7 prosent. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2016 til 2018 under ett, hadde Trondheim en vekst på 9,2prosent og de øvrige ASSS-kommunene 7,3 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 6,7 prosent fra 2016 til 2018.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Trondheim, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2018. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Trondheim forskjellig fra de andre kommunene.

Vi ser at Trondheim hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 5,2 prosent fra 2017 til 2018, og det var en sterkere vekst enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene, men litt svakere enn kommunene i resten av landet. Trondheim hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 7,3 prosent, slik at den nominelle økningen i skatteinntekter i alt ble på 5,4 prosent. Økningen i skatteinntekter i alt var dermed sterkere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene.  

På grunn av en omlegging av regnskapsføringen av eiendomsskatt i Stavanger i 2018, er endringstallene fra 2017 til 2018 for de øvrige ASSS-kommunene blitt noe for lave når det gjelder eiendomsskatt, skatt i alt og frie inntekter i alt. Når det korrigeres for dette, får de øvrige ASSS-kommunene en vekst på 1,2 prosent i eiendomsskatt, 3,3 prosent i skatt i alt og 3,8 prosent i samlede frie inntekter.

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 var derimot svakere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Trondheim påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Trondheim hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,6 prosent fra 2016 til 2017 og 4,4 prosent fra 2017 til 2018. Veksten i 2018 blir redusert til 1,3 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten, blir de frie inntektene redusert med 0,2 prosent i 2018.   

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2017 og 2018

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2016-2018. Vi ser at i 2018 økte utgiftene til både lønn og sosiale utgifter sterkere i Trondheimenn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I 2018 hadde Trondheim sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde derimot svakere vekst i de sosiale utgiftene enn i lønnsutgiftene.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2017. For 2018 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,9 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Trondheim hadde en årsverksvekst på om lag 3 prosent i 2017 og om lag 2½ prosent i 2018. Trondheim hadde sterkere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet i 2018, mens det var små forskjell i årsverksveksten i 2017.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Trondheim hadde tilnærmet samme brutto driftsresultat som de øvrige ASSS-kommunene i 2018 og lavere brutto driftsresultat de to foregående årene.  

Vi ser at Trondheims brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Nedgangen i brutto driftsresultat var mindre i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene. 

Nedgangen i Trondheims brutto driftsresultat fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Trondheim hadde en økning i driftsinntektene på 3,1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,2 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,4 prosent i Trondheim og 5,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Trondheim sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Trondheim hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, etter å ha hatt noe lavere utgifter de to foregående årene. I 2018 utgjorde Trondheims netto finansutgifter 5,2 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 3,9 prosent og 4,4 prosent. Netto finansutgifter gikk klart opp i Trondheim, men også i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet økte netto finansutgifter fra 2017 til 2018.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at Trondheims økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2017 til 2018, skyldes reduserte finansielle gevinster, økte netto avdragsutgifter og økte finansielle tap.   

I de øvrige ASSS-kommunene var økningen i netto finansutgifter fra 2017 til 2018 et resultat av reduserte finansielle gevinster og økte finansielle tap. Ellers var endringene relativt små.

For kommunene i resten av landet bidro reduserte finansielle gevinster, økte avdragsutgifter og økte finansielle tap til økning i finansutgiftene, mens økte utbytteinntekter og økte renteinntekter trakk i motsatt retning.  

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2016-2018.

Figuren viser at Trondheim hadde netto driftsresultat tilsvarende 1,8 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  

Trondheims netto driftsresultat gikk ned med 3,0 prosentenheter fra 2017 til 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nedgang på 2,0 prosentenheter. Både redusert brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter bidro til reduksjonen i netto driftsresultat i Trondheim i 2018. Det samme var tilfelle både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fond og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Trondheim hadde et handlingsrom på 1,5 prosent av driftsinntektene i 2018. Fra 2017 til 2018 gikk handlingsrommet ned med 2,9 prosentenheter. Den viktigste forklaringen på dette er nedgangen i  netto driftsresultat.   

Figuren over viser at Trondheim hadde et handlingsrom tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde et handlingsrom på 2,2 prosent. Når Trondheims handlingsrom var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, skyldes det i hovedsak at Trondheim hadde lavere netto driftsresultat, mens mindre negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning.  

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2016 til 2018.

Vi ser at Trondheim hadde høyere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018. De to siste årene hadde Trondheim også høyere investeringsutgifter enn kommunene i resten av landet. Fra 2017 til 2018 økte Trondheims investeringsutgifter i forhold til driftsinntektene med 1,6 prosentenheter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 0,1 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2018 gikk 20 prosent av investeringsutgiftene i Trondheim til samferdsel og en like stor andel til VAR. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Trondheim relativt høye andeler av sine investeringer i samferdsel og VAR, og lav andel til grunnskole.  

I 2018 hadde Trondheim beløpsmessig størst økning i investeringer i samferdsel, mens det var beløpsmessig størst nedgang i investeringer i grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var den beløpsmessige økningen størst innenfor grunnskole, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor bolig og VAR.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fond eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at finansieringsbehovet i Trondheim økte betydelig fra 2017 til 2018, og at det økte sterkere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Trondheim hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, etter å ha hatt lavere finansieringsbehov de to foregående årene.  

I neste tabell går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2018 var høyere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldes dette at Trondheim hadde høyere investeringsutgifter og lavere netto driftsresultat, mens høyere investeringsinntekter og lavere negativt premieavvik trakk i motsatt retning.   

Trondheims finansieringsbehov økte med 5,9 prosentenheter fra 2017 til 2018. Alle forklaringsfaktorene bidro til å øke finansieringsbehovet, men reduksjon i netto driftsresultat bidro sterkest med 3,0 prosentenheter.    

Også i de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet fra 2017 til 2018. Den viktigste forklaringen på dette er at netto driftsresultat gikk ned, men også endringen fra positivt til negativt premieavvik bidro til å øke finansieringsbehovet.   

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Vi ser at Trondheim hadde et underskudd før lån tilsvarende 2,7 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån på 1,6 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 4,8 prosent.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2016 til 2018. 

Figuren viser at Trondheim hadde netto bruk av lån på 7,2 prosent av driftsinntektene i 2018, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Vi ser også at netto bruk av lån økte i Trondheim fra 2017 til 2018, mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene. I kommunene i resten av landet gikk bruk av lån noe opp fra 2017 til 2018. 

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av neste tabell.

Vi ser at Trondheim hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene i 2018, mens kommunen året før hadde netto anskaffelse av midler på 3,9 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto bruk av midler på 0,1 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de i 2017 hadde netto anskaffelse av midler på 3,2 prosent av driftsinntektene.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Trondheim hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene alle år i perioden 2016-2018. Både i Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene gikk netto fordringer noe ned fra 2017 til 2018.

Tabellen nedenfor viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

I 2018 hadde Trondheim netto fordringer på om lag -6300 mill. kroner. Fra 2017 til 2018 ble netto fordringer i Trondheim redusert med om lag 440 mill. kroner.  Endringen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 430 mill. kroner og økt gjeld på om lag 870 mill. kroner.

Trondheim hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Forskjellen mellom netto fordringer i Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene i 2018 på +13 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +17 prosentenheter skyldes at Trondheim hadde høyere fordringer og -4 prosentenheter skyldes at Trondheim hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene.