Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune

Samlet sett har Trondheim et utgiftsbehov per innbygger som ligger klart under landsgjennomsnittet og det har vært en svak tendens til nedgang de siste tre årene. I 2018 var utgiftsbehovet i Trondheim 9,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Trondheim har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes hovedsakelig at Trondheim har relativt mange innbyggere med høy utdanning og mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte. Utgiftsbehovet innenfor barnehager har gått ned fra 5,7 prosent over landsgjennomsnittet i 2016 til 4,7 prosent over landsgjennomsnittet i 2018. Nedgangen skyldes hovedsakelig at Trondheim hadde relativt sett færre innbyggere 2-5 år i 2018 enn i 2016.

Trondheim har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg, helsetjenester og grunnskole. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Trondheim har relativt få innbyggere 67 år og over, relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over og relativt få ikke-gifte 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Trondheim kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2013-2025, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2019. Nye befolkningstall for 2019 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2019 = 100. 

Trondheim forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 4¼ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,7 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 1 400 personer per år. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en vekst på 4¾ prosent. Det tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,8 prosent.

Veksten fra 2019 til 2025 er lavere enn Trondheims befolkningsvekst fra 2013 til 2019 Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,5 prosent per år, noe som tilsvarte 2 745 personer per år. I denne perioden hadde Trondheim høyere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.  

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst frem mot 2025. Men det forventes at veksten i antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år vil stoppe opp. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2016 til 2019, men antas å øke noe frem mot 2025.  

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 19 ½ prosent frem mot 2025. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,0 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 800 personer per år frem mot 2025. Dette er litt mer enn i årene 2013 til 2019 da antall personer 67 år og over gikk opp med 750 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2019 til 2025 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå opp med 7,3 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,2 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall innbyggere 0-5 år på om lag 160 personer per år frem mot 2025.

Når det gjelder utviklingen i antall innbyggerne 67 år og over frem mot 2025, så er det den økte veksten i antall innbyggere 80-89 år og den reduserte veksten i antall innbyggere 90 år og over som utgjør den største forskjellen i forhold tidligere år.  

Frem mot 2025 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 4,8 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 280 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år vil øke med 2,7 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over vil øke med 0,1 prosent per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Trondheim frem mot 2024.

Frem til 2025 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Trondheim at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 5½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 12,8 prosent. Frem mot 2025 er forventet en vekst i utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 3 prosent og nedgang innenfor grunnskole på om lag 1 prosent.

I figureun under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Trondheim de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 102 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 84 mill. kroner per år, øvrige sektorer antas å øke med 13 mill. kroner per år, barnehager med 9 mill. kroner per år. Utgiftsbehovet til grunnskole ventes å gå ned med 5 mill. kroner per år.

Tabellen viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2020 for disse sektorene anslås til om lag 81 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 69 mill. kroner og grunnskole med 30 mill. kroner.

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Trondheim har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Trondheim anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. 

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Trondheim har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2018 var inntektene i Trondheim 19 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 4 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Trondheim har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mer/mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Trondheim høyest på netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet, netto avdrag og på netto driftsutgifter utenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Trondheim under landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat og utgifter til administrasjon. Til tross for økte skatteinntekter hadde Trondheim lavt netto driftsresultat som følge av avkastning i kraftfondet.  

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Trondheim ned med om lag 150 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Samtidig gikk netto driftsresultat ned med 1 300 kroner per innbygger og netto driftsutgifter til administrasjon gikk ned med om lag 490 kroner per innbygger. Ifølge Trondheim kommune var reduksjonen i utgifter til administrasjon er i hovedsak av regnskapsteknisk art. Netto rente og avdrag gikk opp med 1 250 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Trondheim hadde en økning i netto renteutgifter som følge av lavere avkastning fra Trondheim kommunes kraftfond. Avdragene økte som følge av økte ekstraordinære avdrag.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Trondheim utgjorde om lag 48 500 kroner per innbygger i 2018. Trondheim kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 255 kroner lavere per innbygger enn dette. Trondheim hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på knappe 50 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Trondheim har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor administrasjon, pleie og omsorg og grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor barnevern, helsetjeneste og sosialtjeneste. Høye utgifter til barnevern må sees i sammenheng med at Trondheim kommune har bosatt mange enslige mindreårige asylsøkere.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Trondheims utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 17 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Det var stor økning innenfor pleie og omsorg og grunnskole og nedgang innen administrasjon.

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett var Trondheims utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet i tråd med beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til administrasjon som lå lavest med 24,9 prosent fulgt av grunnskole og pleie og omsorg som lå henholdsvis 2,2 og 1,9 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til barnevern og helsetjeneste henholdsvis 32,3 og 14,7 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Trondheim ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2018.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 400 kroner per innbygger i 2018. Trondheims utgifter var 288 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 56 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Trondheim har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er næring, VAR og kultur og idrett som trekker utgiftene opp, mens Trondheim har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor samferdsel. Endring innen kultur og idrett er påvirket av hvilket år kommunen gir investeringstilskudd til private haller (idrettslag).

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk Trondheims netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet ned med om lag 220 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Samtidig gikk Trondheims utgifter til VAR og kultur og idrett ned med henholdsvis om lag 230 kroner og 100 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. I motsatt retning trakk en økning i driftsutgiftene til samferdsel på om lag 90 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.  

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Trondheim anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Trondheim bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Trondheim må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Trondheim og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Trondheim skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye netto driftsutgifter til barnevern, og høye utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet. Dette har sitt motstykke i relativt lavt netto driftsresultat, lave utgifter til administrasjon og lave utgifter til pleie og omsorg. Dersom Trondheim i 2018 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til barnevern vært 132 mill. kroner lavere og netto driftsutgifter til administrasjon 200 mill. kroner høyere.

Trondheims netto rente og avdrag og netto driftsutgifter til pleie og omsorg har økt klart i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har sitt motstykke i relativt sett lavere netto driftsresultat og lavere netto driftsutgifter til administrasjon.

Produksjon og effektivitet

I dette avsnittet ser vi på Trondheims produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Trondheims produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2018 var Trondheims produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 2,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 15,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor grunnskole med 1,3 prosent under ASSS-snittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2018 var effektiviteten i Trondheim 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 2,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,2 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Trondheim hadde mest effektiv produksjon innenfor pleie og omsorg og barnehager med henholdsvis 5,5 og 2,9 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern med 15,9 prosent lavere effektivitet enn ASSS-snittet. I tillegg var effektiviteten innenfor sosialtjeneste 7,3 prosent lavere enn ASSS-snittet.

I figuren har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Trondheim hadde lavere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Trondheim 0,6 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet

Tabellen over viser at produksjonen i Trondheim gikk opp med 3,2 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen gikk mest opp innenfor helsetjenester med 6,5 prosent og pleie og omsorg med 5,3 prosent.

Fra 2017 til 2018 økte beregnet utgiftsbehov i Trondheim med 1,3 prosent. Det vil si at produksjonen i Trondheim gikk opp med 2,0 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg og helsetjenester med henholdsvis 2,0 og 1,6 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,2 prosent innenfor barnevern. Det var særlig innenfor helsetjenester at produksjonen gikk opp i forhold til utgiftsbehovet. Produksjonen økte i forhold til utgiftsbehovet innenfor alle tjenesteområder.

Mens produksjonen i Trondheim gikk opp med 3,2 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 2,4 prosent. Dette gir en oppgang i effektivitet fra 2017 til 2018 på 0,8 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor barnevern og helsetjenester med henholdsvis 6,2 og 3,1 prosent. Motsatt gikk effektiviteten ned med 2,4 prosent innenfor grunnskole. Norm for lærerinnsats kan ha påvirket ressursbruken innen grunnskole.