Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune

Samlet sett har Stavanger et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet, men det har vært en tendens til økning de siste tre årene. I 2018 var utgiftsbehovet i Stavanger 5,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet

Stavanger har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste og barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Stavanger har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt. Utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste gikk kraftig opp fra 2016 til 2017, og gikk deretter noe ned fra 2017 til 2018. Økningen skyldes at opphopningen av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt har gått kraftig opp sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Stavanger har et relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg og helsetjenester. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Stavanger har relativt få psykisk utviklingshemmede 1 6år og over, relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få ikke-gifte 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stavanger kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2013 – 2025, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2018. Oppdaterte befolkningstall for 2019 er innarbeidet.  Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2019 = 100. 

Stavanger forventes å få en svak befolkningsnedgang frem mot 2025. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 5 prosent, mens det er anslått en nedgang i Stavanger på vel 1 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på om lag 0,2 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig nedgang på om lag 290 personer per år.

Dette er klart lavere utvikling enn det Stavangers hadde fra 2013 til 2019. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 0,6 prosent per år, noe som tilsvarte 808 personer per år. Også dette var klart lavere enn befolkningsveksten i de øvrige ASSS-kommunene. Det er i de siste 2-3 årene at befolkningsveksten i Stavanger har vært særlig lav.

Det anslås likevel at antall personer aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst. Men det forventes at antall innbyggere i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år vil gå ned fra 2019 til 2025. Antall innbyggere 0-5 år har også gått ned fra 2013 til 2019.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 21,7 prosent frem mot 2025. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,3 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 590 personer per år frem mot 2025.

Fra 2019 til 2025 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå ned med 5 prosent og antall innbyggere 6-15 år å gå ned med 9 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på henholdsvis 0,8 og 1,6 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 0-5 år på om lag 80 personer per år frem mot 2025 og en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 6-15 år på om lag 250 personer per år.

Når det gjelder utviklingen i antall innbyggerne 67 år og over, så er det den økte veksten i antall innbyggere 80-89 år frem mot 2025 som utgjør den største forskjellen i forhold tidligere år. Dette vil gi sterkere vekst i utgiftsbehovet for pleie og omsorg.

Frem mot 2025 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 3,9 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 156 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 66-79 år vil øke med 3,3 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over vil øke med 0,7 prosent per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Stavanger frem mot 2025. 

Frem til 2025 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Stavanger at brutto driftsutgifter vil holde seg rimelig stabile og likevel kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019. Den relative sterke veksten i forventet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg på om lag 11 prosent frem mot 2025 blir r motvirket av en nedgang i forventet utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 7 prosent og innenfor grunnskole på om lag 8 prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Stavanger de neste 6 årene i gjennomsnitt kunne redusere brutto driftsutgifter med om lag 4 mill. kroner årlig og samtidig kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Pleie og omsorg bidrar til økt utgiftsbehov, mens utgiftsbehovet innenfor grunnskole og barnehager antas å gå ned. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 50 mill. kroner per år, mens det er anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på 3 mill. kroner innenfor grunnskole og en årlig nedgang innenfor barnehager på 19 mill. kroner.

Dersom utviklingen i utgiftsbehov blir som anslått, vil kommunen i årene fremover være avhengig av å kunne redusere utgiftene til barnehager og grunnskole for å kunne finansiere det økte utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg. 

Tabell STA 4.3.1 viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2020 for disse sektorene anslås til om lag -23 mill. kroner. Av dette bidrar barnehager med -37 mill. kroner, mens pleie og omsorg isolert sett øker utgiftsbehovet med om lag 41 mill. kroner.

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Stavanger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Stavanger har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Stavanger anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. 

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Stavanger har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2018 var inntektene i Stavanger 1 121 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 150 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Stavanger har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Stavanger høyest på netto driftsutgifter innenfor inntektssystemet, netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og på netto driftsresultat.

Motsatt ligger Stavanger under landsgjennomsnittet når det gjelder netto renteutgifter og avdrag.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Stavanger opp med om lag 770 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Samtidig gikk utgiftene til sektorene utenfor og innenfor inntektssystemet gikk opp med henholdsvis 469 og 281 kroner per innbygger og utgifter til administrasjon gikk opp med 324 kroner per innbygger. Motsatt gikk netto driftsresultat ned med om lag 430 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag 50 870 kroner per innbygger i 2018. Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 1 392 kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 186 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og sosialtjeneste gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg og barnehager.

I dette avsnittet ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2018 var Stavangers produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 10,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste og helsetjenester med henholdsvis 4,9 og 4,8 prosent under ASSS-snittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2018 var effektiviteten i Stavanger 3,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,2 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Stavanger hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjeneste og grunnskole og som var henholdsvis 9,5 og 4,5 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor pleie og omsorg med 10,2 prosent under ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Stavanger hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Stavanger 4,6 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

 Tabellen over viser at produksjonen i Stavanger gikk opp med 0,9 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 7,2 prosent og pleie og omsorg med 1,2 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor grunnskole med 0,8 prosent.

Fra 2017 til 2018 økte beregnet utgiftsbehov i Stavanger med 0,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Stavanger gikk opp med 0,3 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,4 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,6 prosent innenfor barnehager. Innenfor barnevern og barnehage gikk produksjonen opp i forhold til utgiftsbehovet. Produksjonen gikk ned i forhold til utgiftsbehovet innenfor de andre tjenesteområdene.

Mens produksjonen i Stavanger gikk ned med 0,9 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 2,9 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2017 til 2018 på 1,9 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor grunnskolen med 6,7 prosent. Effektiviteten gikk også ned med 4,4 prosent innenfor helsetjeneste. Motsatt gikk effektiviteten opp med 10,3 prosent innenfor barnevern. Norm for lærertetthet har trolig påvirket ressursinnsatsen innen grunnskole.