Hovedtrekk fra regnskapet

Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2016-2018

Grunnlaget for tallene som refereres under økonomiske hovedtrekk og regnskapsanalyse er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Stavanger kommunes økonomi 2016-2018 kan leses ut av de to figurene og tabellen nedenfor.

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

• Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter ekskl. avskrivninger, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.
• Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte
• Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap
• Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån
• Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag
• Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter
• Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Stavanger de siste tre årene.

Stavangers brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, et resultat av at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Videre gikk renteinntektene ned, samtidig som også netto avdragsutgifter gikk litt ned. Samlet ga dette en nedgang i netto driftsresultat fra 2017 til 2018. Netto driftsresultat utgjorde 402 mill. kroner eller 3,7 prosent av driftsinntektene i 2018 og 5,5 prosent av driftsinntektene i 2017.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2018 hadde Stavanger et underskudd før lån på 153 mill. kroner eller 1,4 prosent av driftsinntektene, mens kommunen hadde et overskudd før lån på 1,3 prosent i 2017. Endringen fra 2017 til 2018 kom som følge av redusert brutto driftsresultat, reduserte renteinntekter og økte netto investeringsutgifter.   

Figuren og tabellen over fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2018 ga premieavviket isolert sett Stavanger et økt finansieringsbehov på 52 mill. kroner, mens premieavviket i 2017 ga et redusert finansieringsbehov på 18 mill. kroner i 2017 og et redusert finansieringsbehov på 19 mill. kr i 2016.

Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Stavanger) 2016-2018

I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Stavanger kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Stavanger sammenliknes med seg selv, er Stavanger utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt.

Neste figur viser hvordan Stavangers hovedtall for drift og investering avviker fra tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Stavanger enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Stavanger har hatt en annen utvikling enn de andre ASSS-kommunene.

Figuren under viser at Stavanger hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018, og at Stavangers brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018. I 2018 var Stavangers brutto driftsresultat 1,6 prosentenheter eller om lag 170 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 

Figuren viser videre at Stavanger hadde klart høyere renteinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene, og litt høyere renteutgifter og litt lavere netto avdragsutgifter. Høyere renteinntekter og lavere netto avdragsutgifter gjorde at Stavanger fikk et netto driftsresultat i 2018 som var 0,8 prosentenheter eller 90 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. Lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter i Stavanger trakk i motsatt retning.

Stavanger hadde videre noe høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. I 2018 var Stavangers netto investeringsutgifter 0,2 prosentenheter eller om lag 20 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Stavanger hadde større overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Dette kan forklares med at Stavanger hadde høyere renteinntekter, mens lavere brutto driftsresultat, høyere netto investeringsutgifter og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Avviket mellom Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene på 0,4 prosent utgjorde om lag 50 mill. kroner.

Premieavviket ga Stavanger et finansieringsbehov i 2018 som var om lag 2 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2017 var Stavangers finansieringsbehov om lag 13 mill. kr høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2016 var om lag 25 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figuren over.

Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2018

I figuren under viser vi hvordan Stavangers inntekter i 2018 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Stavanger kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Stavanger 68,9 prosent i 2018. Dette var noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,2 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,5 prosent.

Vi ser også at Stavanger og de øvrige ASSS-kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatten i Stavanger sto for 2,4 prosent av driftsinntektene og 5,1 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 21,3 prosent av Stavangers inntekter i 2018, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2016-2018

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Stavanger i 2017 og 2018 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2016 til 2018.

Stavanger hadde svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2017 og 2018. Stavanger hadde en vekst i frie inntekter på 2,5 prosent i 2018 (se kommentar til vekstberegningen nedenfor), mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,0 prosent. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2016 til 2018 under ett, hadde Stavanger en vekst på 4,5prosent og de øvrige ASSS-kommunene 8,1 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 6,7 prosent fra 2016 til 2018.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Stavanger, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2018. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Stavanger forskjellig fra de andre kommunene.

Vi ser at Stavanger hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 1,2 prosent fra 2017 til 2018, og det var klart svakere vekst enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Stavanger hadde en nominell nedgang i inntekter fra eiendomsskatt på 16,9 prosent, slik at den nominelle økningen i skatteinntekter i alt ble på 0,1 prosent.  

Stavanger har fra 2018 endret sin regnskapsføring av fritak for eiendomsskatt, og denne endringen medfører at tallene for eiendomsskatt i 2016 og 2017 som fremgår av tabellen over, ikke er sammenliknbare med tallet for 2018. Dette påvirker beregningene av vekst fra 2017 til 2018. Inntektene fra eiendomsskatt i 2016 og 2017 utgjorde henholdsvis 257 mill. kr og 263 mill. kr når de korrigeres for endringen i regnskapsføring. Korrigert vekst i eiendomsskatt fra 2017 til 2018 for Stavanger blir dermed 0,8 prosent, korrigert vekst i skatt i alt blir 1,1 prosent, mens korrigert vekst i frie inntekter i alt blir 3,3 prosent. 

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 var derimot sterkere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Veksten i Stavangers rammetilskudd er dels et resultat av at trekket i skatteutjevningen var lavere i 2018 enn i 2017. Redusert trekk gjennom skatteutjevningen forklarer om lag 25 prosent av veksten i rammetilskuddet.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Stavanger påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Stavanger hadde en nominell vekst i frie inntekter på 1,9 prosent fra 2016 til 2017 og 2,5 prosent fra 2017 til 2018. I 2018 får vi en nedgang i frie inntekter på 0,6 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten, blir de frie inntektene redusert med 0,9 prosent i 2018.   

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2017 og 2018

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2016-2018. Vi ser at i 2018 økte utgiftene til lønn sterkere i Stavangerenn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I 2018 hadde Stavanger svakere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde noe sterkere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Kommunene i resten av landet hadde i likhet med Stavanger, svakere vekst i de sosiale utgiftene enn i lønnsutgiftene.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2017. For 2018 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,9 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Stavanger hadde en årsverksvekst på om lag 3 prosent i 2017 og om lag 4 prosent i 2018. Stavanger hadde sterkere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet i 2018, mens det var små forskjeller i årsverksveksten i 2017.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Stavanger hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018.   

Vi ser at Stavangers brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.  

Nedgangen i Stavangers brutto driftsresultat fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Stavanger hadde en økning i driftsinntektene på 3,0 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,2 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,6 prosent i Stavanger og 4,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Stavanger sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Stavanger hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018. Figuren viser også at Stavangers netto finansutgifter økte fra 2017 til 2018 i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  I 2018 utgjorde Stavangers netto finansutgifter 2,0 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på 4,4 prosent.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at Stavangers økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2017 til 2018, skyldes reduserte utbytteinntekter, reduserte finansielle gevinster og økte finansielle tap. Reduserte netto avdragsutgifter og reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.   

I de øvrige ASSS-kommunene var økningen i netto finansutgifter fra 2017 til 2018 et resultat av reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdragsutgifter, mens økte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.

For kommunene i resten av landet bidro reduserte finansielle gevinster, økte avdragsutgifter og økte finansielle tap til økning i finansutgiftene, mens økte utbytteinntekter og økte renteinntekter trakk i motsatt retning.  

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2016-2018.

Figuren viser at Stavanger hadde netto driftsresultat tilsvarende 3,7 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  

Stavangers netto driftsresultat gikk ned med 1,8 prosentenheter fra 2017 til 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nedgang på 2,3 prosentenheter. Både redusert brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter bidro til reduksjonen i netto driftsresultat i Stavanger i 2018. Det samme var tilfelle både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Stavanger hadde et handlingsrom på 1,6 prosent av driftsinntektene i 2018. Tabellen over og tilhørende figur, viser at handlingsrommet ble redusert med 1,4 prosentenheter fra 2017 til 2018. Hvis det korrigeres for en feil i tallet for avskrivninger i 2017 ville handlingsrommet i 2017 tilsvart 4,0 prosent av driftsinntektene. Med denne korreksjonen vil reduksjonen i handlingsrom fra 2017 til 2018 utgjøre 2,4 prosentenheter.  

Figuren over viser at Stavanger hadde et handlingsrom tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde et handlingsrom på 2,1 prosent. Når Stavangers handlingsrom var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, skyldes det at Stavanger hadde netto avsetning til bundne fond mens de øvrige ASSS-kommunene hadde netto bruk, og at Stavanger hadde større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. I motsatt retning trakk det at Stavanger hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene.

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2016 til 2018.

Vi ser at Stavangers investeringsutgifter var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2018, mens de var høyere de to foregående årene. Også sammenliknet med kommunene i resten av landet hadde Stavanger lavere investeringsutgifter i 2018. Fra 2017 til 2018 gikk Stavangers investeringsutgifter ned med 1,1 prosentenheter målt i forhold til driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,4 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2018 gikk 29 prosent av investeringsutgiftene i Stavanger til VAR og 17 prosent til kultur. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Stavanger relativt høye andeler av sine investeringer i VAR og kultur, og lav andel til grunnskole.  

I 2018 hadde Stavanger beløpsmessig størst økning i investeringer i næring, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor helse og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene var den beløpsmessige økningen størst innenfor helse og omsorg, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor bolig og VAR.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fond eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at finansieringsbehovet i Stavanger økte betydelig fra 2017 til 2018, noe det også gjorde i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Stavanger hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 og 2018, men høyere i 2016.  

I neste tabell går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2018 var lavere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldes dette at Stavanger hadde høyere netto driftsresultat og lavere investeringsutgifter, mens lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning.   

Stavangers finansieringsbehov økte med 3,2 prosentenheter fra 2017 til 2018. Økningen kan forklares med redusert netto driftsresultat, reduserte investeringsinntekter og endring fra positivt til negativt premieavvik, mens reduserte investeringsutgifter trakk i motsatt retning.     

Også i de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet fra 2017 til 2018. Den viktigste forklaringen på dette er at netto driftsresultat gikk ned. Økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning.   

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Vi ser at Stavanger hadde et underskudd før lån tilsvarende 1,4 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån på 1,8 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 4,8 prosent.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2016 til 2018. 

Figuren viser at Stavanger hadde netto bruk av lån på 3,5 prosent av driftsinntektene i 2018, noe som var klart lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Vi ser også at netto bruk av lån gikk sterkere ned i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018. I kommunene i resten av landet gikk bruk av lån noe opp fra 2017 til 2018. 

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av neste tabell.

Vi ser at Stavanger hadde netto bruk av midler tilsvarende 2,1 prosent av driftsinntektene i 2018, mens kommunen året før hadde netto anskaffelse av midler på 2,1 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler på 0,2 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de i 2017 hadde netto anskaffelse av midler på 3,5 prosent av driftsinntektene.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Stavanger hadde lavere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017 og 2018, og både i Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene gikk netto fordringer litt ned fra 2017 til 2018.

Tabellen nedenfor viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 

 I 2018 hadde Stavanger netto fordringer på om lag -6000 mill. kroner. Fra 2017 til 2018 ble netto fordringer i Stavanger redusert med om lag 300 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 190 mill. kroner og økt gjeld på om lag 490 mill. kroner.

Stavanger hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Forskjellen mellom netto fordringer i Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene i 2018 på -3 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +5 prosentenheter skyldes at Stavanger hadde høyere fordringer og -8 prosentenheter skyldes at Stavanger hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene.