Publisert: 13.08.2019

Endret: 27.04.2023

Nærmere om beregnet utgiftsbehov

  • Les mer

    Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

    Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.

    Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.

    I Grønt hefte for 2017 ble det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.

    Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2017 er basert på data i Grønt hefte for 2018 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det blir imidlertid mer komplisert å bruke Grønt hefte et år frem i tid når det gjennomføres kommunesammenslåinger. Grønt hefte for 2018 er inndelt etter kommunestrukturen i 2018, mens regnskapstallene følger kommunestrukturen i 2017. Vi har foretatt en sjablonmessig oppdeling av dataene i Grønt hefte 2017 og 2018 for de kommunene som har slått seg sammen disse årene. ASSS-kommunene er så langt bare indirekte berørt av dette.

    Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.

Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune

Beregnet utgiftsbehov per innbygger

Samlet sett har Sandnes et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet. Samtidig har utgiftsbehovet i Sandnes økt sammenliknet med landsgjennomsnittet. I 2018 var utgiftsbehovet i Sandnes 3,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Sandnes har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager, grunnskole og sosialtjeneste. Det relativt høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes hovedsakelig at Sandnes har relativt mange innbyggere 2-5 år og relativt mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte. Det er særlig innenfor sosialtjeneste og barnevern at utgiftsbehovet i Sandnes har økt de siste årene.

Sandnes har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg, helsetjenester og administrasjon. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Sandnes har relativt få innbyggere 67 år og over, relativt få ikke-gifte innbyggere 67 år og over og at kommunen har relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Sandnes kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2013-2025, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2019. Oppdaterte befolkningstall for 2019 er innarbeidet.  Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2019 = 100. 

Utvikling i folketall

Sandnes forventes å få klart sterkere befolkningsvekst frem mot 2025 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 4 ½ prosent, mens veksten i Sandnes er anslått til 7 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 1,1 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 895 personer per år.

Dette er lavere enn Sandnes befolkningsvekst fra 2013 til 2019. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,6 prosent per år, noe som tilsvarte 1 200 personer per år. Også i denne perioden hadde Sandnes klart høyere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene.

Utvikling av folketall innenfor ulike aldersgrupper

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over vil ha sterk vekst frem mot 2025. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2015 til 2019 og nedgangen antas å fortsette frem mot 2024. Det forventes antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år vil holde seg rimelig stabilt frem mot 2025.   

Antall personer 67 år og over forventes å øke med knappe 27 prosent frem mot 2025. Dette tilsvarer en årlig vekst på 4 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 373 personer per år frem mot 2025. Dette er mer enn i årene 2013 til 2019 da antall personer 67 år og over økte med 266 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2019 til 2025 forventes antall innbyggere 6-15 år å gå opp med 1,5 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,3 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall innbyggere 6-15 år på 28 personer per år frem mot 2025. Dette er lavere vekst enn i årene 2013 til 2019 da antall personer 6-15 år økte med 208 personer i gjennomsnitt per år.

Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene

Det forventes sterk vekst innenfor alle de eldre aldersgruppene frem mot 2025. Antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år og 90 år og over vil ha klart sterkere vekst frem mot 2024 enn i perioden 2012 til 2019.  

Frem mot 2025 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år anslått til 3,9 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 265personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 4,7 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 90 år og over vil øke med 2,6 prosent per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Sandnes frem mot 2024.

Om beregningsopplegget

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 372 600 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 16 600 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

 

Merutgifter som følge av befolkningsendringer

Frem til 2025 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Sandnes at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 6 prosent (1,0 prosent per år) for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 17,8 prosent. Frem mot 2025 er det forventet en nedgang i utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 5 prosent. Innenfor grunnskole er det forventet en økning i utgiftsbehov frem mot 2024 på om lag 2 ½ prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer, 1 000 kr. 2019-2024

Ifølge disse beregningene vil Sandnes de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 49 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 41 mill. kroner per år, grunnskole er antatt å øke med 6 mill. kroner per år og øvrige sektorer er antatt å øke med i gjennomsnitt 9 mill. kroner per år. Det er antatt at utgiftsbehovet til barnehager vil gå ned med 8 mill. kroner i gjennomsnitt per år. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til barnehager.

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer fordelt på sektorer

Samlet sett kan demografikostnadene i 2020 for disse sektorene anslås til om lag 42 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 34 mill. kroner og grunnskole med 10 mill. kroner. 

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Sandnes sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Sandnes har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Sandnes anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Nærmere om ressursbruk

I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Sandnes avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Sandnes og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at mens den nye kostnadsnøkkelen er tatt i bruk fra 2017, så er kommunenes tilskudd i 2016 basert på den gamle nøkkelen.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Sandnes og beregnet utgiftsbehov for Sandnes korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc.

Disponible inntekter og ressursbruk

Forskjeller i inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Sandnes har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2018 var inntektene i Sandnes 4 930 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 379 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Sandnes har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Sandnes lavest på netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet[1] og på netto renteutgifter og avdrag.

Motsatt ligger Sandnes over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Sandnes ned med om lag 370 kroner per innbygger fra 2017 til 2018[2]. Samtidig gikk netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet ned med om lag 550 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsresultatet gikk ned med 530 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto rente o avdrag opp med om lag 300 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Sandnes utgjorde om lag 51 280 kroner per innbygger i 2018. Sandnes kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 3 598 kroner lavere per innbygger enn dette. Sandnes hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 284 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet,kr.pr.innb.

Figuren over viser hvordan Sandnes har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Sandnes utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 250 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Det var størst oppgang innenfor grunnskole og pleie og omsorg. Motsatt var det nedgang innen barnehager.    

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet,pst.

Samlet sett lå Sandnes utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet -7,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern som lå lavest med 33,9 prosent fulgt av sosialtjeneste og helsetjenester som lå henholdsvis 12,5 og 12,3 prosent under beregnet utgiftsbehov.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Sandnes ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2018.

Korrigeringer i datagrunnlaget

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 400 kroner per innbygger i 2018. Sandnes utgifter var 380 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 29 mill. kroner.

Forskjeller i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Kr per innb.

Figuren over viser hvordan Sandnes har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig brann og ulykke, VAR og kultur og idrett som trekker utgiftene ned, mens Sandnes har høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor næring og fysisk planlegging. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes en nedgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 550 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Det var VAR og kultur og idrett som hadde størst nedgang. Motsatt var det størst økning innenfor bolig.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Sandnes anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Sandnes bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Sandnes må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Sandnes og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger

Sandnes skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye netto driftsutgifter til pleie og omsorg og høyt netto driftsresultat. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto renteutgifter og avdrag og relativt lave utgifter til barnevern, sosialtjenester og grunnskole. Dersom Sandnes i 2018 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 123 mill. kroner lavere og netto renteutgifter og avdrag vært 67 mill. kroner høyere.

Fra 2017 til 2018 har netto rente og avdrag, driftsutgifter til grunnskole og pleie og omsorg i Sandnes økt i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har blant annet sitt motstykke i relativt sett lavere netto driftsresultat og utgifter til sektorer utenom inntektssystemet.

Produksjon og effektivitet

I dette avsnittet ser vi på Sandnes produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Sandnes produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2018

Figuren over viser at i 2018 var Sandnes produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern som var 2,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor sosialtjeneste og helsetjeneste som lå henholdsvis 9,7 og 9,1 prosent under ASSS-snittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2018 var effektiviteten i Sandnes 3,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 2,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,7 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Sandnes hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern og barnehager med henholdsvis 32,3 og 12,0 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor pleie og omsorg med 5,6 prosent under ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Sandnes hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Sandnes 2,8 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2017-2018

Tabellen over viser at produksjonen i Sandnes gikk opp med 0,8 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern og grunnskole med henholdsvis 4,1 og 2,8 prosent. Produksjonen gikk ned med 0,9 prosent innenfor pleie og omsorg

Fra 2017 til 2018 økte beregnet utgiftsbehov i Sandnes med 1,2 prosent. Det vil si at produksjonen i Sandnes gikk ned med 0,4 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Det var innenfor pleie og omsorg og helsetjenester at produksjonen gikk ned i forhold til utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest innenfor grunnskole med 1,7 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,1 prosent innenfor barnehager.

Mens produksjonen i Sandnes gikk opp med 0,8 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 2,7 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2017 til 2018 på 1,9 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjeneste og pleie og omsorg med henholdsvis 5,6 og 4,0 prosent. Motsatt gikk effektiviteten opp med 0,3 prosent innenfor barnehager. Norm for lærerinnsats kan ha påvirket ressursbruken innen grunnskole.

Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter.

Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Sandnes for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 3,8 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.