Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune

Samlet sett har Kristiansand et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet og det har vært en svak tendens til nedgang det siste året. I 2018 var utgiftsbehovet i Kristiansand 2,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Kristiansand har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste, barnevern og barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Kristiansand har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd og relativ stor opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.

Kristiansand har relativt lavt utgiftsbehov til administrasjon, helsetjenester og pleie og omsorg. Det lave utgiftsbehovet innenfor helsetjenester skyldes at Kristiansand er en kommune med mange innbyggere og korte reiseavstander og at kommunen har relativt få innbyggere 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2013 – 2025, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2019. Oppdaterte befolkningstall for 2019 er innarbeidet.  Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2018 = 100. 

Kristiansand forventes å få klart høyere befolkningsvekst frem mot 2025 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 4 ½ prosent, mens veksten i Kristiansand er anslått til 6 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 1,0. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 920 personer per år.

Dette er likevel lavere enn Kristiansands befolkningsvekst fra 2013 til 201. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,5 prosent per år, noe som tilsvarte 1 300 personer per år. Også i denne perioden hadde Kristiansand høyere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde særlig sterk befolkningsvekst fra 2017 til 2018.

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst frem mot 2025. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra perioden 2013-2019, men antas å øke noe frem mot 2025. Det forventes at veksten i antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år vil ligge relativt stabilt fremover.   

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17 prosent frem mot 2025. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,7 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 360 personer per år frem mot 2025. Dette er litt mer enn i årene 2013 til 2019 da antall personer 67 år og over gikk opp med 330 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2019 til 2024 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå opp med 10 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,6 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall innbyggere 0-5 år på om lag 105 personer per år frem mot 2025.

Det forventes forholdsvis sterk vekst innenfor alle de eldre aldersgruppene frem mot 2025. Fra 2013 til 2019 har det vært lav vekst i antall innbyggere 80-89 år. Denne aldersgruppen vil ha den relativt sterkeste veksten frem mot 2025.  

Frem mot 2025 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år anslått til 2,6 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 244 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over vil øke med 1,9 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 80-89 år vil øke med 3,1 prosent per år.

I figur KRI 4.3.6 ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Kristiansand frem mot 2024.

Frem til 2025 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Kristiansand at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 7 ½ prosent (1,2 prosent per år) for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 13 prosent. Frem mot 2025 er det forventet en vekst i utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 8½ prosent og innenfor grunnskole på om lag 1¾ prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 68 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 41 mill. kroner per år og barnehager antas å øke med 13 mill. kroner per år og grunnskole med 5 mill. kroner per år.

Tabell KRI 4.3.1 viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2020 for disse sektorene anslås til om lag 63 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 41 mill. kroner og grunnskole med 22 mill. kroner.

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Kristiansand har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Kristiansand anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. 

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Kristiansand har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2018 var inntektene i Kristiansand 1 693 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 155 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Kristiansand har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Kristiansand lavest på driftsutgifter innenfor inntektssystemet og netto driftsresultat.

Motsatt ligger Kristiansand over landsgjennomsnittet når det gjelder netto rente og avdrag og netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Kristiansand ned med om lag 300 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Samtidig gikk netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med 900 kroner per innbygger og netto driftsresultat ned med om lag 230 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til administrasjon opp med om lag 645 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Kristiansand utgjorde om lag 52 200 kroner per innbygger i 2018. Kristiansand kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 2 387 kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 218 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Kristiansand har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor pleie og omsorg og grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor administrasjon og sosialtjenester.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Kristiansands utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 255 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Det var nedgang innenfor pleie og omsorg og barnevern. Motsatt var det oppgang innenfor administrasjon og sosialtjenester.     

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren under ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Kristiansands utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 4,6 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern som lå lavest med 13,6 prosent fulgt av pleie og omsorg som lå 11,6 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til administrasjon og sosialtjeneste henholdsvis 10,1 og 8,6 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. Det er særlig stor endring innenfor administrasjon som går fra 6,8 prosent under beregnet utgiftsbehov til 10,1 prosent over. Dette kan ha sammenheng med prosessen rundt sammenslåing av kommuner.  

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Kristiansand ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2018.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 400 kroner per innbygger i 2018. Kristiansands utgifter var 556 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 51 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Kristiansand har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er i hovedsak samferdsel, næring og kultur og idrett som trekker utgiftene opp, mens Kristiansand har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor fysisk planlegging, bolig og brann- og ulykkesvern. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand en økning i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 80 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Økningen kom hovedsakelig innenfor samferdsel som økte med om lag 330 kroner per innbygger, næring som økte med 277 kroner, mens det var nedgang innen VAR på 267 kroner per innbygger og kultur og idrett med om lag 210 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet.    

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Kristiansand anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Kristiansand bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Kristiansand må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Kristiansand skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høye netto renteutgifter og avdrag og høye utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Dersom Kristiansand i 2018 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto renteutgifter og avdrag vært 62 mill. kroner lavere og netto driftsutgifter til pleie og omsorg vært 133 mill. kroner høyere.

Kristiansands netto driftsutgifter til administrasjon og sosialtjenester har økt klart i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har sitt motstykke i relativt sett lavere driftsutgifter til pleie og omsorg og lavere netto driftsresultat.

Produksjon og effektivitet

I dette avsnittet ser vi på Kristiansands produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Kristiansands produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2018 var Kristiansands produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg som var 3,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor helsetjenester som lå 5,4 prosent under ASSS-snittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2018 var effektiviteten i Kristiansand 6,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,1 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Kristiansand hadde mest effektiv produksjon innenfor pleie og omsorg og barnehager med henholdsvis 19,7 og 4,2 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor sosialtjeneste med 14,3 prosent under ASSS-snittet.

I figuren har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Kristiansand hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Kristiansand 4,7 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde administrasjonsutgifter under ASSS-snittet.

Tabellen over viser at produksjonen i Kristiansand gikk opp med 2,1 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 4,4 prosent. Produksjonene gikk ned med 10,2 prosent innenfor barnevern.

Fra 2017 til 2018 økte beregnet utgiftsbehov i Kristiansand med 2,0 prosent. Det vil si at produksjonen i Kristiansand økte med 0,1 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg og grunnskole med henholdsvis 2,9 og 2,7 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 0,9 prosent innenfor barnehage.

Mens produksjonen i Kristiansand gikk opp med 2,1 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett ned med 0,6 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2017 til 2018 på 2,7 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 6,2 prosent. Motsatt gikk effektiviteten ned innen helsetjenester med 6,9 prosent.