Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2016-2018

Grunnlaget for tallene som refereres under økonomiske hovedtrekk og regnskapsanalyse er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Kristiansand kommunes økonomi 2016-2018 kan leses ut av de to figurene og tabellen nedenfor.

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

• Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.
• Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte
• Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap
• Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån
• Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag
• Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter
  • Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Kristiansand de siste tre årene.

I Kristiansand gikk brutto driftsresultat ned fra 8,3 prosent i 2017 til 7,1 prosent i 2018, et resultat av at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Renteutgiftene og netto avdragsutgifter gikk noe opp, samtidig som det var en svak økning i renteinntektene. Samlet ga dette en nedgang i netto driftsresultat fra 2017 til 2018. Netto driftsresultat utgjorde 149 mill. kroner eller 2,0 prosent av driftsinntektene i 2018, og 3,4 prosent av driftsinntektene i 2017.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2018 hadde Kristiansand et underskudd før lån på 187 mill. kroner eller 2,5 prosent av driftsinntektene, mens kommunen hadde et overskudd før lån på 1,3 prosent i 2017. Endringen fra overskudd til underskudd før lån kom i hovedsak som følge av økte netto investeringsutgifter, men også redusert brutto driftsresultat og økte renteutgifter bidro til dette.    

Figuren og tabellen over fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2018 ga premieavviket isolert sett Kristiansand et økt finansieringsbehov på 74 mill. kroner. Premieavviket ga økt finansieringsbehov også de to foregående årene, med 28 mill. kroner i 2017 og 12 mill. kr i 2016.

Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Kristiansand) 2016-2018

I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Kristiansand sammenliknes med seg selv, er Kristiansand utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Kristiansand er utelatt.

Neste figur viser hvordan Kristiansands hovedtall for drift og investering avviker fra tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Kristiansand enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Kristiansand har hatt en annen utvikling enn de andre ASSS-kommunene.

Figuren under viser at Kristiansand hadde like høyt brutto driftsresultat før avskrivninger som de øvrige ASSS-kommunene i 2018. 

Figuren viser videre at også renteinntektene lå på samme nivå i Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Kristiansand hadde imidlertid høyere renteutgifter og høyere netto avdragsutgifter alle årene i perioden 2016-2018. Samlet bidro dette til at Kristiansand fikk et netto driftsresultat i 2018 som var 1,1 prosentenheter eller 80 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene.

Kristiansand hadde litt høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, etter å ha hatt klart lavere utgifter de to foregående årene. I 2018 var Kristiansands netto investeringsutgifter 0,1 prosentenheter eller om lag 10 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Kristiansand hadde større underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Dette kan forklares med at Kristiansand hadde høyere renteutgifter og høyere netto investeringsutgifter. Avviket mellom Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene på 0,7 prosent utgjorde om lag 55 mill. kroner.

Premieavviket ga Kristiansand et finansieringsbehov i 2018 som var om lag 40 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2017 var Kristiansands finansieringsbehov om lag 55 mill. kr høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2016 var om lag 10 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figuren over.

Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2018

I figuren under viser vi hvordan Kristiansands inntekter i 2018 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Kristiansand kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Kristiansand 66,9 prosent i 2018. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, men noe høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,3 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,5 prosent.

Vi ser også at Kristiansand har lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommune, men høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatt utgjorde 3,6 prosent av Kristiansands samlede inntekter og 9,6 prosent av skatteinntektene i 2018. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,7 prosent av driftsinntektene og 6,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 30,0 prosent av Kristiansands inntekter i 2018, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene men lavere enn kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2016-2018

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Kristiansand i 2017 og 2018 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2016 til 2018.

Kristiansand hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2017 og 2018. De frie inntektene økte med 4,9 prosent i Kristiansand og med 3,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene i 2018.  Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2016 til 2018 under ett, hadde Kristiansand en vekst på 9,6 prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 7,5 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 6,7 prosent fra 2016 til 2018.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Kristiansand, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2018. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Kristiansand forskjellig fra de andre kommunene.

Vi ser at Kristiansand hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 5,9 prosent fra 2017 til 2018. Dette var en klart sterkere vekst enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og også noe sterkere enn kommunene i resten av landet. Eiendomsskatten gikk imidlertid ned med 2,6 prosent, slik at samlede skatteinntekter i Kristiansand økte med 5,0 prosent i 2018. Også dette var klart sterkere enn de øvrige ASSS-kommunene, som hadde en vekst i skatteinntekter i alt på 3,3 prosent.    

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 var også noe sterkere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og klart sterkere enn i kommunene i resten av landet.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Kristiansand påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Kristiansand hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,5 prosent fra 2016 til 2017 og 4,9 prosent fra 2017 til 2018. Når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren, reduseres veksten i 2018 til 1,7 prosent. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten, får vi ingen vekst i frie inntekter i 2018.   

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2017 og 2018

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2016-2018. Vi ser at i 2018 økte utgiftene til lønn noe svakere i Kristiansandenn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I 2018 hadde Kristiansand sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var motsatt for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2017. For 2018 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,9 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Kristiansand hadde en årsverksvekst på om lag 3 prosent i 2017 og om lag 1 prosent i 2018. Når man ser perioden 2016-2018 under ett var det ingen forskjell i årsverksvekst mellom Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Kristiansand hadde samme brutto driftsresultat som de øvrige ASSS-kommunene i 2018.    

Vi ser at Kristiansands brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.  

Nedgangen i Kristiansands brutto driftsresultat fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Kristiansand hadde en økning i driftsinntektene på 2,9 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,2 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,2 prosent i Kristiansand og 4,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Kristiansand sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Kristiansand hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018. Figuren viser også at Kristiansands netto finansutgifter økte fra 2017 til 2018, i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  I 2018 utgjorde Kristiansands netto finansutgifter 5,1 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 4,0 prosent og 4,4 prosent.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at økningen i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene i Kristiansand fra 2017 til 2018, skyldes reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte avdragsutgifter, mens økte utbytteinntekter, økte renteinntekter og reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.   

I de øvrige ASSS-kommunene var økningen i netto finansutgifter fra 2017 til 2018 et resultat av reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdragsutgifter, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.

For kommunene i resten av landet bidro reduserte finansielle gevinster, økte avdragsutgifter og økte finansielle tap til økning i finansutgiftene, mens økte utbytteinntekter og økte renteinntekter trakk i motsatt retning.  

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2016-2018.

Figuren viser at Kristiansand hadde netto driftsresultat tilsvarende 2,0 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, men på samme nivå som kommunene i resten av landet.  

Kristiansands netto driftsresultat gikk ned med 1,4 prosentenheter fra 2017 til 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nedgang på 2,3 prosentenheter. Både redusert brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter bidro til reduksjonen i netto driftsresultat i Kristiansand i 2018, men det var reduksjonen i brutto driftsresultat som bidro mest. Det samme var tilfelle både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fond og om kommunen har brukt av bundne fond som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fond og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Kristiansand hadde et handlingsrom på 0,8 prosent av driftsinntektene i 2018. Fra 2017 til 2018 ble handlingsrommet redusert med 0,5 prosentenheter. Dette kan forklares med nedgangen i netto driftsresultat. I motsatt retning trakk det at Kristiansand hadde netto bruk av bundne fond i 2018, mens kommunen i 2017 hadde netto avsetning til bundne fond.

Figuren over viser at Kristiansand hadde et handlingsrom tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde et handlingsrom på 2,2 prosent. Når Kristiansands handlingsrom var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, skyldes det at Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat og større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. I motsatt retning trekk det at Kristiansand hadde høyere netto bruk av bundne fond.  

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2016 til 2018.

Vi ser at investeringsutgiftene var noe lavere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2018, og at de var betydelig lavere de to foregående årene. Fra 2017 til 2018 gikk investeringsutgiftene i Kristiansand opp med 4,6 prosentenheter målt i forhold til driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon i investeringsutgiftene på 0,2 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2018 gikk 31 prosent av investeringsutgiftene i Kristiansand til bolig og 20 prosent til grunnskole. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Kristiansand en relativt høy andel investeringer i bolig og lav andel i helse og omsorg.  

I 2018 hadde Kristiansand beløpsmessig størst økning i investeringer i bolig, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR. I de øvrige ASSS-kommunene var den beløpsmessige økningen størst innenfor kultur, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor bolig og VAR.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fond for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fond eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at finansieringsbehovet i Kristiansand økte betydelig fra 2017 til 2018. Vi ser også at Kristiansand hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018.  

I neste tabell går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2018 var høyere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldes dette i hovedsak at Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat, lavere investeringsinntekter og større negativt premieavvik. Lavere investeringsutgifter i Kristiansand trakk i motsatt retning.     

Kristiansands finansieringsbehov økte med 4,5 prosentenheter fra 2017 til 2018. Det som bidro til å økte finansieringsbehovet var økte investeringsutgifter, redusert netto driftsresultat og økt negativt premieavvik. Økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning.     

Også i de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet fra 2017 til 2018. Den viktigste forklaringen på dette er at netto driftsresultat gikk ned, men også endringen fra positivt til negativt premieavvik og reduserte investeringsinntekter bidro til å øke finansieringsbehovet. Reduserte investeringsutgifter trakk i motsatt retning.   

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Vi ser at Kristiansand hadde et underskudd før lån tilsvarende 2,5 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån på 1,7 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 4,8 prosent.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2016 til 2018.

Figuren viser at Kristiansand hadde netto bruk av lån på 6,1 prosent av driftsinntektene i 2018, noe som var litt høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Vi ser også at netto bruk av lån ikke endret seg i Kristiansand, mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018. I kommunene i resten av landet gikk bruk av lån noe opp fra 2017 til 2018. 

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av neste tabell.

Vi ser at Kristiansand hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene i 2018, mens kommunen året før hadde netto anskaffelse av midler på 2,9 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde ingen endring i arbeidskapitalen målt i forhold til driftsinntektene i 2018, mens de i 2017 hadde netto anskaffelse av midler på 3,4 prosent av driftsinntektene.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. 

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Kristiansand hadde lavere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018, og i likhet med de øvrige ASSS-kommunene gikk netto fordringer ned i Kristiansand fra 2017 til 2018.

Tabellen nedenfor viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

I 2018 hadde Kristiansand netto fordringer på om lag -5 200 mill. kroner. Fra 2017 til 2018 ble netto fordringer i Kristiansand redusert med om lag 260 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 40 mill. kroner og økt gjeld på om lag 300 mill. kroner.

Kristiansand hadde lavere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Forskjellen mellom netto fordringer i Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene i 2018 på -18 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -9 prosentenheter skyldes at Kristiansand hadde høyere gjeld og -9 prosentenheter skyldes at Kristiansand hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene.