Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2016-2018

Grunnlaget for tallene som refereres under økonomiske hovedtrekk og regnskapsanalyse er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Fredrikstad kommunes økonomi 2016-2018 kan leses ut av de to figurene og tabellen nedenfor.

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

• Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter ekskl. avskrivninger, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.
• Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte
• Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap
• Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån
• Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag
• Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter
• Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Fredrikstad de siste tre årene.

I Fredrikstad gikk brutto driftsresultat ned fra 7,4 prosent i 2017 til 5,2 prosent i 2018, et resultat av at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Renteinntektene gikk ned mens renteutgiftene økte noe. Netto avdragsutgifter gikk noe ned fra 2017 til 2018. Samlet ga dette en nedgang i netto driftsresultat fra 2017 til 2018. Netto driftsresultat utgjorde -9 mill. kroner eller 0,1 prosent av driftsinntektene i 2018, og 2,6 prosent av driftsinntektene i 2017.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2018 hadde Fredrikstad et overskudd før lån på 97 mill. kroner eller 1,5 prosent av driftsinntektene, mens kommunen hadde et overskudd før lån på 0,6 prosent i 2017. Økningen av overskuddet før lån fra 2017 til 2018 kan forklares med reduserte netto investeringsutgifter, mens redusert brutto driftsresultat, reduserte renteinntekter og økte renteutgifter trakk i motsatt retning.     

Figuren og tabellen over fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2018 ga premieavviket isolert sett Fredrikstad et økt finansieringsbehov på 31 mill. kroner. De to foregående årene bidro premieavviket til å redusere finansieringsbehovet, med 10 mill. kroner i 2017 og 8 mill. kr i 2016.

Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Fredrikstad) 2016-2018

I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt.

Neste figur viser hvordan Fredrikstads hovedtall for drift og investering avviker fra tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Fredrikstad enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Fredrikstad har hatt en annen utvikling enn de andre ASSS-kommunene.

Figuren under viser at Fredrikstad hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018.  Figuren viser videre at også Fredrikstad hadde lavere renteinntekter, men også noe lavere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Netto avdragsutgifter var litt høyere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Samlet resulterte dette i at Fredrikstad fikk et netto driftsresultat i 2018 som var 3,3 prosentenheter eller 210 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene.

Fredrikstad hadde klart lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. I 2018 var Fredrikstads netto investeringsutgifter 6,8 prosentenheter eller om lag 430 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Fredrikstad hadde også høyere overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Dette kan forklares med at Fredrikstad hadde lavere netto investeringsutgifter og lavere renteutgifter. Avviket mellom Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene på 3,6 prosent utgjorde om lag 230 mill. kroner.

Premieavviket bidro i 2018 ikke til noe avvik i finansieringsbehov mellom Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene. I 2017 var Fredrikstads finansieringsbehov om lag 8 mill. kr høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2016 var om lag 10 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figuren over.

Regnskapsanalyse

 Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2018

I figuren under viser vi hvordan Fredrikstads inntekter i 2018 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Fredrikstad kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Fredrikstad 69,8 prosent i 2018. Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,1 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,5 prosent.

Vi ser også at Fredrikstad har lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommune, men høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Eiendomsskatten i Fredrikstad sto for 4,1 prosent av de samlede inntektene og 11,1 prosent av skatteinntektene i 2018. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,7 prosent av driftsinntektene og 6,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 32,8 prosent av Fredrikstads inntekter i 2018, noe som var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og også litt høyere enn kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2016-2018

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Fredrikstad i 2017 og 2018 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2016 til 2018.

Fredrikstad hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, men samme vekst i 2018. Både Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst i frie inntekter på 3,8 prosent i 2018. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2016 til 2018 under ett, hadde Fredrikstad en vekst på 8,4 prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 7,6 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 6,7 prosent fra 2016 til 2018.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2018. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Fredrikstad forskjellig fra de andre kommunene.

Vi ser at Fredrikstad hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 5,2 prosent fra 2017 til 2018. Dette var en klart sterkere vekst enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene, men noe svakere vekst enn kommunene i resten av landet. Eiendomsskatten økte med 4,1 prosent, slik at samlede skatteinntekter i Fredrikstad økte med 5,1 prosent i 2018. Også dette var klart sterkere enn de øvrige ASSS-kommunene, som hadde en vekst i skatteinntekter i alt på 3,4 prosent.    

På grunn av en omlegging av regnskapsføringen av eiendomsskatt i Stavanger i 2018, er endringstallene fra 2017 til 2018 for de øvrige ASSS-kommunene blitt noe for lave når det gjelder eiendomsskatt, skatt i alt og frie inntekter i alt. Når det korrigeres for dette, får de øvrige ASSS-kommunene en vekst på 2,5 prosent i eiendomsskatt, 3,5 prosent i skatt i alt og 3,9 prosent i samlede frie inntekter.

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 var derimot svakere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere enn i kommunene i resten av landet. Den relativt svake veksten i Fredrikstads rammetilskudd er påvirket av at skatteutjevningen var lavere i 2018 enn i 2017. 

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Fredrikstad hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,4 prosent fra 2016 til 2017 og 3,8 prosent fra 2017 til 2018. Når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren, reduseres veksten i 2018 til 0,7 prosent. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten, får vi en reduksjon i frie inntekter på 0,2 prosent i 2018.   

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2017 og 2018

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2016-2018. Vi ser at i 2018 økte utgiftene til lønn sterkere i Fredrikstadenn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I 2018 hadde Fredrikstad svakere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde samme vekst i både lønn og sosiale utgifter. I likhet med Fredrikstad hadde kommunene i resten av landet svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2017. For 2018 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,9 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Fredrikstad hadde en årsverksvekst på om lag 3 prosent i 2017 og om lag 2½ prosent i 2018. Når man ser veksten i perioden 2016-2018 under ett, hadde Fredrikstad sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Fredrikstad hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018.

Vi ser at Fredrikstads brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.  

Nedgangen i Fredrikstads brutto driftsresultat fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Fredrikstad hadde en økning i driftsinntektene på 2,4 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,2 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,8 prosent i Fredrikstad og 4,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Fredrikstad hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018. Figuren viser også at Fredrikstads netto finansutgifter økte fra 2017 til 2018 i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  I 2018 utgjorde Fredrikstads netto finansutgifter 5,3 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 4,0 prosent og 4,4 prosent.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at økningen i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene i Fredrikstad fra 2017 til 2018, skyldes reduserte finansielle gevinster, reduserte utbytteinntekter og økte finansielle tap, mens reduserte avdragsutgifter og reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning.   

I de øvrige ASSS-kommunene var økningen i netto finansutgifter fra 2017 til 2018 et resultat av reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdragsutgifter, mens reduserte renteutgifter og økt utbytte trakk i motsatt retning.

For kommunene i resten av landet bidro reduserte finansielle gevinster, økte avdragsutgifter og økte finansielle tap til økning i finansutgiftene, mens økt utbytte og økte renteinntekter trakk i motsatt retning.  

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2016-2018.

Figuren viser at Fredrikstad hadde netto driftsresultat tilsvarende -0,1 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,2 prosent og kommunene i resten av landet 2,0 prosent.

Fredrikstads netto driftsresultat gikk ned med 2,7 prosentenheter fra 2017 til 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nedgang på 2,1 prosentenheter. Både redusert brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter bidro til reduksjonen i netto driftsresultat i Fredrikstad i 2018, men det var reduksjonen i brutto driftsresultat som bidro mest. Det samme var tilfelle både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fond og om kommunen har brukt av bundne fond som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fond og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Fredrikstad hadde et negativt handlingsrom på 1,2 prosent av driftsinntektene i 2018. Fra 2017 til 2018 ble handlingsrommet redusert med 2,0 prosentenheter. Nedgangen i netto driftsresultat og økt negativt avvik mellom avdrag avskrivninger bidro til å redusere handlingsrommet, mens endringen fra netto avsetning til netto bruk av bundne fond bidro til å øke handlingsrommet.    

Figuren over viser at Fredrikstad hadde et negativt handlingsrom tilsvarende 1,2 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 2,3 prosent. Når Fredrikstads handlingsrom var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, skyldes det at Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat og større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. I motsatt retning trakk det at Fredrikstad hadde høyere netto bruk av bundne fond.  

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2016 til 2018.

Vi ser at Fredrikstad hadde lavere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2016-2018. Fra 2017 til 2018 var det relativt små endringer i investeringsutgiftene som andel av driftsinntektene i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2018 gikk 25 prosent av investeringsutgiftene i Fredrikstad til grunnskole og 22 prosent til VAR. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Fredrikstad relativt høye andeler investeringer i grunnskole og VAR og lav andel i kultur.  

I 2018 hadde Fredrikstad beløpsmessig størst økning i investeringer i grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel. I de øvrige ASSS-kommunene var den beløpsmessige økningen størst innenfor kultur, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor bolig og VAR.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fond for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fond eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at finansieringsbehovet i Fredrikstad gikk ned fra 2017 til 2018, mens det økte i de øvrige ASSS-kommunene. Vi ser også at Fredrikstad hadde klart lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018.  

I neste tabell går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2018 var lavere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldes dette at Fredrikstad hadde lavere investeringsutgifter og høyere investeringsinntekter, mens lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning.     

Fredrikstads finansieringsbehov ble redusert med 0,7 prosentenheter fra 2017 til 2018. Dette kan forklares med økte investeringsinntekter, mens redusert netto driftsresultat, endring fra positivt til negativt premieavvik og økte investeringsutgifter trakk i motsatt retning.  Investeringsinntektene økte spesielt mye i 2018, noe som har sammenheng med salg av driftsmidler/fast eiendom.

I de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet fra 2017 til 2018. Den viktigste forklaringen på dette er at netto driftsresultat gikk ned, men også alle de andre faktorene bidro til å øke finansieringsbehovet.   

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Vi ser at Fredrikstad hadde et overskudd før lån tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån tilsvarende 2,0 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 4,8 prosent. Forskjellen mellom Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene i 2018 kan forklares med at Fredrikstad hadde lavere netto investeringsutgifter.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2016 til 2018. 

Figuren viser at Fredrikstad hadde netto bruk av lån på -0,7 prosent av driftsinntektene i 2018. Dette har sammenheng med kjøp av aksjer og andeler i 2018. I de øvrige ASSS-kommunene lå netto bruk av lån på samme nivå i 2018 som i 2017, mens var en økning i kommunene i resten av landet.

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av neste tabell.

Vi ser at Fredrikstad hadde netto bruk av midler tilsvarende 3,6 prosent av driftsinntektene i 2018, mens kommunen året før hadde netto anskaffelse av midler på 2,6 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler på 0,2 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de i 2017 hadde netto anskaffelse av midler på 3,4 prosent av driftsinntektene.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Fredrikstad hadde lavere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018, men netto fordringer økte i Fredrikstad fra 2017 til 2018.

Tabellen nedenfor viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

I 2018 hadde Fredrikstad netto fordringer på om lag -4500 mill. kroner. Fra 2017 til 2018 gikk netto fordringer ned med 40 mill. kroner.  Dette er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 90 mill. kroner og økt gjeld på om lag 130 mill. kroner. Netto fordringer viser likevel en økning fra 2017 til 2018, målt som prosent av driftsinntektene.

Fredrikstad hadde lavere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Forskjellen mellom netto fordringer i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene i 2018 på -19 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -22 prosentenheter skyldes at Fredrikstad hadde lavere fordringer og +3 prosentenheter skyldes at Fredrikstad hadde lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene.