Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune

Samlet sett har Drammen et utgiftsbehov per innbygger som ligger litt under landsgjennomsnittet. Samtidig har utgiftsbehovet i Drammen økt svakt sammenliknet med landsgjennomsnittet. I 2018 var utgiftsbehovet i Drammen 1,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Drammen har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste og barnevern. Det relativt høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Drammen har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd og har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.

Drammen har relativt lavt utgiftsbehov til administrasjon og helsetjeneste. Det lave utgiftsbehovet innenfor helsetjeneste skyldes i hovedsak at Drammen ikke har smådriftsulemper og har relativt korte reiseavstander.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Drammen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2013 – 2025, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2019. Oppdaterte befolkningstall for 2019 er innarbeidet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2019 = 100. 

Drammen forventes å få sterkere befolkningsvekst frem mot 2026 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 4,5 prosent, mens veksten i Drammen er anslått til 6,4 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 1,0 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 740 personer per år. Dette er om lag samme befolkningsvekst som Drammen hadde fra 2013 til 2019. Da var den årlige veksten 0,9 pst. I denne perioden hadde Drammen klart lavere befolkningsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene.

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha sterk vekst frem mot 2025. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra 2015 til 2019 og antas å øke noe igjen fram mot 2025. Det forventes at antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år vil holde seg relativt stabilt frem mot 2025.   

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 13,2 prosent frem mot 2025. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,1 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 238 personer per år frem mot 2025. Dette er noe mindre enn i årene 2013 til 2019 da antall personer 67 år og over økte med 268 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2019 til 2025 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå opp med 6 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,1 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall innbyggere 0-5 år på om lag 50 personer per år frem mot 2025. I årene 2013 til 2019 gikk antall personer 0-5 år ned med 44 personer i gjennomsnitt per år.

Frem mot 2025 forventes det tiltagende vekst i antall innbyggere 80-89 år. Det vil fortsatt være sterk vekst i antall innbyggere 67-79 år frem mot 2024, men ikke like sterk som i perioden 2012-2018. Veksten i antall innbyggere 90 år og over antas å flate ut frem mot 2025. 

Frem mot 2025 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år anslått til 3,7 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 102 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år vil øke med 1,7 prosent i gjennomsnitt per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Drammen frem mot 2025. 

Frem til 2025 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Drammen at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 6 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 12 prosent. Frem mot 2025 er forventet en økning i utgiftsbehov innenfor barnehager på om lag 2,8 prosent og innenfor grunnskole er det forventet en nedgang på 1 prosent.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Drammen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 40 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 32 mill. kroner per år og øvrige sektorer er antatt å øke med 6 mill. kroner per år.

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2020 for disse sektorene anslås til om lag 38,5 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 30 mill. kroner og grunnskole med 3 mill. kroner.

Merutgifter til administrasjon og øvrige sektorer som følge av befolkningsendringer kommer i tillegg til disse beregningene.

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Drammen har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Drammen anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Drammen har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2018 var inntektene i Drammen 4 683 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på 323 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Drammen lavest på netto driftsutgifter til sektorene innenfor og utenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Drammen over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat og netto driftsutgifter til administrasjon.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Drammen opp med om lag 150 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Driftsutgifter til sektorer utenfor inntektssystemet gikk opp med 1 061 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Samtidig gikk netto driftsresultat ned med om lag 610 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Drammen utgjorde om lag 53 530 kroner per innbygger i 2018. Drammen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 5195 kroner lavere per innbygger enn dette. Drammen hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 358 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og pleie og omsorg gjør det mulig å ha relativt høyere utgifter innenfor administrasjon og helsetjeneste.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Drammens utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 90 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Det var størst økning innenfor barnehage og pleie og omsorg. Motsatt var det størst nedgang innenfor barnevern og sosialtjenester.    

I figuren over har vi sett på beløpsmessige avvik. Figuren under viser de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Drammens utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 9,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til sosialtjenester som lå lavest med 18,3 prosent fulgt av grunnskole som lå 16,8 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til helsetjenester og administrasjon henholdsvis 12,4 prosent og 5,4 prosent høyere.   

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Drammens ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2018.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 400 kroner per innbygger i 2018. Drammens utgifter var 526 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på 36 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Drammen har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig VAR og samferdsel som trekker nettoutgiftene ned, mens Drammen har høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor fysisk planlegging og interkommunalt samarbeid. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen en oppgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 1 060 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Det var interkommunalt samarbeid og samferdsel som hadde størst økning. Motsatt var det størst nedgang innenfor kultur og idrett.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Drammen anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Drammen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Drammen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Drammen og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Drammen skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høyt netto driftsresultat, høye utgifter til administrasjon og helsetjenester. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto driftsutgifter til grunnskole, pleie og omsorg og sosialtjenester. Dersom Drammen i 2018 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 75 mill. kroner lavere og utgiftene til grunnskole 78 mill. kroner høyere.

I Drammen har utgifter til andre sektorer utenfor inntektssystemet økt fra 2017 til 2018 sammenliknet med landsgjennomsnittet. Dette har blant annet sitt motstykke i relativt sett lavere netto driftsresultat.

Produksjon og effektivitet