Hovedtrekk fra regnskapet

Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2016-2018

Grunnlaget for tallene som refereres under økonomiske hovedtrekk og regnskapsanalyse er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Drammen kommunes økonomi 2016-2018 kan leses ut av de to figurene og tabellen nedenfor.

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

• Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter ekskl. avskrivninger, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.
• Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte
• Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap
• Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån
• Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag
• Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter
• Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Drammen de siste tre årene.

I Drammen gikk brutto driftsresultat ned fra 10,6 prosent i 2017 til 8,1 prosent i 2018, et resultat av at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Renteinntektene gikk noe opp samtidig som renteutgiftene var stabile, og netto avdragsutgifter gikk litt ned fra 2017 til 2018. Samlet ga dette en nedgang i netto driftsresultat fra 2017 til 2018. Netto driftsresultat utgjorde 215 mill. kroner eller 3,8 prosent av driftsinntektene i 2018, og 5,8 prosent av driftsinntektene i 2017.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2018 hadde Drammen et underskudd før lån på 237 mill. kroner eller 4,1 prosent av driftsinntektene, mens kommunen hadde et overskudd før lån på 10,5 prosent i 2017. Reduksjonen av overskuddet før lån fra 2017 til 2018 kom som følge av økte netto investeringsutgifter og redusert brutto driftsresultat.     

Figuren og tabellen over fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2018 ga premieavviket isolert sett Drammen et økt finansieringsbehov på 30 mill. kroner. Premieavviket ga redusert finansieringsbehov de to foregående årene, med 27 mill. kroner i 2017 og 24 mill. kr i 2016.

Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Drammen) 2016-2018

I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt.

Neste figur viser hvordan Drammens hovedtall for drift og investering avviker fra tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Drammen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Drammen har hatt en annen utvikling enn de andre ASSS-kommunene.

Figuren under viser at Drammen hadde noe høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018. Fra 2017 til 2018 gikk Drammens brutto driftsresultat ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene.

Figuren viser videre at både renteinntektene og renteutgiftene var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene alle tre årene. Drammen hadde også noe høyere netto avdragsutgifter alle tre årene, men forskjellen var liten i 2018. Samlet bidro dette til at Drammen fikk et netto driftsresultat i 2018 som var 0,9 prosentenheter eller 50 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene.

Drammen hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, etter å ha hatt lavere utgifter de to foregående årene. I 2018 var Drammens netto investeringsutgifter 3,5 prosentenheter eller om lag 200 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Drammen hadde større underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Dette kan forklares med at Drammen hadde høyere netto investeringsutgifter og høyere renteutgifter, mens høyere brutto driftsresultat og høyere renteinntekter. Avviket mellom Drammen og de øvrige ASSS-kommunene på 2,5 prosent utgjorde om lag 140 mill. kroner.

Premieavviket ga Drammen et finansieringsbehov i 2018 som var om lag 2 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2017 var Drammens finansieringsbehov om lag 12 mill. kr lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2016 var om lag 25 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figuren over.

Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2018

I figuren under viser vi hvordan Drammens inntekter i 2018 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Drammen kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Drammen 65,0 prosent i 2018. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen frie inntekter 69,5 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,5 prosent.

Vi ser også at Drammen har lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommune, men høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Drammen har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 3,0 prosent av driftsinntektene og 6,6 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Rammetilskuddet utgjorde 29,3 prosent av Drammens inntekter i 2018, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene men lavere enn kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2016-2018

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2017 og 2018 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2016 til 2018.

Drammen hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, men svakere vekst i 2018. Drammen hadde en vekst i frie inntekter på 3,0 prosent i 2018, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene var på 3,9 prosent. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2016 til 2018 under ett, hadde Drammen en vekst på 8,7 prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 7,6 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 6,7 prosent fra 2016 til 2018.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2018. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene.

Vi ser at Drammen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 2,0 prosent fra 2017 til 2018. Dette var en klart svakere vekst enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Eiendomsskatten og andre skatteinntekter i de øvrige ASSS-kommunene økte svakere, slik at veksten i skatteinntekter i alt utgjorde 3,5 prosent.    

På grunn av en omlegging av regnskapsføringen av eiendomsskatt i Stavanger i 2018, er endringstallene fra 2017 til 2018 for de øvrige ASSS-kommunene blitt noe for lave når det gjelder eiendomsskatt, skatt i alt og frie inntekter i alt. Når det korrigeres for dette, får de øvrige ASSS-kommunene en vekst på 2,7 prosent i eiendomsskatt, 3,7 prosent i skatt i alt og 4,0 prosent i samlede frie inntekter.

Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 var noe svakere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene, men klart sterkere enn i kommunene i resten av landet. Nær en tredel av veksten i Drammens rammetilskudd fra 2017 til 2018 kan forklares med økt tilskudd gjennom skatteutjevningen.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Drammen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Drammen hadde en nominell vekst i frie inntekter på 5,5 prosent fra 2016 til 2017 og 3,0 prosent fra 2017 til 2018. Når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren, får vi en reduksjon i frie inntekter på 0,1 prosent i 2018. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten, får vi en reduksjon i frie inntekter på 0,6 prosent. 

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2017 og 2018

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2016-2018. Vi ser at i 2018 økte utgiftene til lønn sterkere i Drammenenn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

I 2018 hadde Drammen svakere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det ikke var noen forskjell for de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde i likhet med Drammen, svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2017. For 2018 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,9 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren under anslå at Drammen hadde en årsverksvekst på om lag 2 prosent i 2017 og om lag 2½ prosent i 2018. Når man ser veksten i perioden 2016-2018 under ett, hadde Drammen sterkere årsverksvekst enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Drammen hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden 2016-2018.    

Vi ser at Drammens brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.  

Nedgangen i Drammens brutto driftsresultat fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Driftsinntektene økte med 3,1 prosent både i Drammen og i de øvrige ASSS-kommunene. Økningen i driftsutgifter utgjorde 6,0 prosent i Drammen og var dermed sterkere enn i de øvrige ASSS-kommunene, som hadde en økning i driftsutgiftene på 4,8 prosent.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Drammen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Drammen hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018. Figuren viser også at Drammens netto finansutgifter gikk ned fra 2017 til 2018, mens de gikk opp i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  I 2018 utgjorde Drammens netto finansutgifter 4,3 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 4,1 prosent og 4,4 prosent.

Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at reduksjonen i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene i Drammen fra 2017 til 2018, skyldes økte renteinntekter, reduserte netto avdragsutgifter og økt utbytte.    

I de øvrige ASSS-kommunene var økningen i netto finansutgifter fra 2017 til 2018 et resultat av reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdragsutgifter, mens reduserte renteutgifter og økt utbytte trakk i motsatt retning.

For kommunene i resten av landet bidro reduserte finansielle gevinster, økte avdragsutgifter og økte finansielle tap til økning i finansutgiftene, mens økte utbytteinntekter og økte renteinntekter trakk i motsatt retning.  

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2016-2018.

Figuren viser at Drammen hadde netto driftsresultat tilsvarende 3,8 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.  

Drammens netto driftsresultat gikk ned med 2,0 prosentenheter fra 2017 til 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nedgang på 2,2 prosentenheter. I Drammen er det nedgangen i brutto driftsresultat som forklarer nedgangen i netto driftsresultat fra 2017 til 2018, ettersom netto finansutgifter gikk ned. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet bidro både redusert brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter til at netto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018.     

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fond og om kommunen har brukt av bundne fond som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fond og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Drammen hadde et handlingsrom på 2,3 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var 0,7 0,7 prosentenheter mindre enn i 2017. Endringen i handlingsrom kan forklares med nedgangen i netto driftsresultat og økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. I motsatt retning trakk det at Drammen hadde netto bruk av bundne fond i 2018 og netto avsetning til bundne fond året før.  

Figuren over viser at Drammen hadde et handlingsrom tilsvarende 2,3 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var noe høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. Når Drammens handlingsrom var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, skyldes det at Drammen hadde høyere netto driftsresultat og høyere netto bruk av bundne fond. I motsatt retning trekk det at Drammen hadde større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger.

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2016 til 2018.

Vi ser at investeringsutgiftene var høyere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2018 etter å ha vært lavere de to foregående årene. Videre viser figuren at investeringsutgiftene økte klart i Drammen fra 2017 til 2018, samtidig som det ikke var noen endring i de øvrige ASSS-kommunene.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2018 gikk 35 prosent av investeringsutgiftene i Drammen til grunnskole og 13 prosent til bolig. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Drammen en relativt høy andel investeringer i grunnskole og lav andel i kultur.  

I 2018 hadde Drammen beløpsmessig størst økning i investeringer i grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR. I de øvrige ASSS-kommunene var den beløpsmessige økningen størst innenfor kultur, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor bolig og VAR.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fond for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fond eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at finansieringsbehovet i Drammen økte betydelig fra 2017 til 2018. Vi ser også at Drammen hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018.  

I neste tabell går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2018 var høyere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldes dette at Drammen hadde høyere investeringsutgifter og lavere investeringsinntekter, mens høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning.     

Drammens finansieringsbehov økte med 15,4 prosentenheter fra 2017 til 2018. Alle faktorene bidro til denne økningen, men reduksjonen i investeringsinntekter bidro sterkest.     

Også i de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet fra 2017 til 2018. Den viktigste forklaringen på dette er at netto driftsresultat gikk ned, men også endringen fra positivt til negativt premieavvik bidro til å øke finansieringsbehovet. Økning i investeringsinntektene trakk i motsatt retning.   

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Vi ser at Drammen hadde et underskudd før lån tilsvarende 4,1 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån på 1,6 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 4,8 prosent.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2016 til 2018.  

Figuren viser at Drammen hadde netto bruk av lån på 10,0 prosent av driftsinntektene i 2018, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Vi ser også at netto bruk gikk betydelig opp i Drammen, mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018. I kommunene i resten av landet gikk bruk av lån noe opp fra 2017 til 2018. 

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av neste tabell.

Vi ser at Drammen hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,4 prosent av driftsinntektene i 2018, mens kommunen året før hadde netto anskaffelse av midler på 4,4 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto bruk av midler på 0,2 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de hadde netto anskaffelse tilsvarende 3,3 prosent av driftsinntektene året før.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Drammen hadde lavere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018, men i motsetning til de øvrige ASSS-kommunene gikk netto fordringer opp i Drammen fra 2017 til 2018.

Tabellen nedenfor viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

I 2018 hadde Drammen netto fordringer på om lag -3300 mill. kroner. Fra 2017 til 2018 økte netto fordringer i Drammen med om lag 220 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 620 mill. kroner og økt gjeld på om lag 400 mill. kroner.

Drammen hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Forskjellen mellom netto fordringer i Drammen og de øvrige ASSS-kommunene i 2018 på -5 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +19 prosentenheter skyldes at Drammen hadde høyere fordringer og -24 prosentenheter skyldes at Drammen hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene.